Strategi for skogen

På papiret er det vilje til å satse på norsk skogindustri. Stortinget har vedtatt det, men lite skjer mens krisen i Norske Skog ruller videre. Nå krever opposisjonen og KrF at regjeringen får opp farten. De vil at det allerede fra neste år skal gis skattefordeler til skogeiere som vil satse på skogindustri.

Næringsminister Monica Mæland sier til Klassekampen at regjeringen allerede har satset på skognæringen. Hun viser til at bevilgningen til skogsbilveier er økt med 36 prosent siden 2013. Hun viser til at det statlige investeringsselskapet Investinor kan investere i bransjen og at regjeringen har bestemt at det skal brukes mer tre i bygg. Hun sier ikke noe om skattekreditt får plass i statsbudsjettet for neste år.

Dette fortjener ikke betegnelsen satsing. Så langt er det puslerier regjeringen han kommet opp med. Det er merkelig, på bakgrunn av utspillet fra Erna Solberg i valgkampen om at hun ikke var fremmed for å bidra til å redde Norske Skog. Det var kun Trond Giske som holdt hodet kaldt og gjorde det klart at det var eierne og lånegiverne som måtte løse den finansielle krisen selskapet hadde havet i.

Dette fortjener ikke betegnelsen satsing.

Sveaas har en plan

I forrige uke meldte långiverne som har pant i Norske Skog at de aktet å overta den videre driften av selskapet. Styret, med styreleder Christen Sveaas i spissen, ba da långiverne om å roe seg ned en ukes tid, inntil styret fikk lagt fram sitt forslag til refinansiering av selskapet. Styrets redningsplan ble lagt fram til mandag. De vil redusere den samlede gjelder fra ni til seks milliarder kroner. De nåværende eierne og de usikrede kreditorene blir kun sittende igjen med to prosents eierandel hver og de sikrede kreditorene får en eierandel på 94 prosent. Deretter vil de hente inn 400 millioner i ny kapital.

Norske Skog er et internasjonalt selskap. Det er flest ansatte utenfor Norge og de utenlandske fabrikkene representerer den største omsetningen. Christen Sveaas har fra første stund understreket at det er de private eierne og låntakerne som må rydde opp i uføret. Han kommer ikke til å tigge staten om penger, men han er selvsagt opptatt av hvilke rammebetingelser skogindustrien her i landet tilbys.  Positive signaler fra politikerne kan gjøre det lettere å få inn 400 millioner i ny kapital til Norske Skog.

Driften i Norsks Skog går i pluss. Det taler for at eiere og investorer blar opp 400 millioner framfor å la selskapet gå konkurs. Problemet er at Norske Skog opererer i et fallende marked. Etterspørselen etter papir går ned. Det kan bety at fabrikker må stenges ned etter hvert. Det som vil avgjøre Norske Skogs framtid er om de får en rolle innen biogass, trepellets og annen grønn industriproduksjon. Det er på dette området staten må rette inn sine støttetiltak.

Det avgjørende er at norsk skogindustri rigges for å bidra til å få ned klimautslippene

Det spørs om det blir treffsikkert nok å gi en hel næring skattefordeler med henvisning til at skogindustri er viktig. Om staten bruker penger i form av redusert skatt eller direkte støtte, går ut på det samme. Skal staten satse på en næring, er det nødvendig å sikre seg at støtten treffer.

Norske eiere ikke avgjørende

Det er ikke avgjørende at staten kjøper seg opp i Norske Skog. Det er ikke her utfordringen ligger. Geir Pollestad, som er næringspolitisk talsmann for Senterpartiet, sier til Klassekampen at Norsk Skog bør i hovedsak være på norske hender. Gjerne det, men det er heller ikke avgjørende. Norske Skog er et internasjonalt selskap. Det avgjørende er at norsk skogindustri rigges for å bidra til å få ned klimautslippene. Her bør staten våge å satse selv om vi ikke har garanti for et vellykket resultat.

Denne saken kan bidra til å synliggjøre forskjellene mellom en industripolitikk som bærer henholdsvis Høyres og Aps merke. Dette kan bli en sak der Ap, SV og Sp får med seg KrF på å dra regjeringen i en retning de egentlig ikke vil. Erna Solberg vil kvie seg for å sette ned foten for at staten skal bidra til å få større fart på norsk skogindustri.