Stortingets byggebrøler

Stortingets nye post-, varemottak skulle koste 660 millioner kroner, men da var ikke ny innkjøring regnet med. Mye penger, men det var det verd, for på denne måten kunne sikkerheten styrkes betraktelig, mente politikerne.

I år er det blitt kjent at regningen kommer på 1,8 milliarder. Det gjør at det rykker til i politikere på Stortinget som raskt svinger pisken når de hører om lover som ikke blir fulgt og prosjekter som blir langt dyrere enn forutsatt. En ting er at byggeprosjekter koster mer enn det dobbelte av det en regnet med da beslutningen ble fattet.

Det er verre enn som så i denne saken. Riksrevisjonen har pekt på at reglene for offentlige anskaffelser ikke er fulgt. Når Stortinget bryter de lovene de selv har gitt og et byggeprosjekt blir tre ganger så dyrt som forutsatt, er saken alvorlig.

TV2 har hatt suksess med programinnslaget «Thomas og Harald gjør ting de ikke kan». De to glade guttene har kommet seg igjennom prøvelsene med livet i behold, men med utførelsen har det vært så som så. Stortinget må ha bestemt seg for å melde seg på i en egendefinert konkurranse om å gjøre ting de ikke kan.

Stortinget kan politikk og forvaltning. De kan ikke bygge for milliarder. På dette området er de glade amatører. Det burde de ha visst. Derfor burde de satt hele prosjektet bort til dem i staten som kan dette, Statsbygg. Det var det første feilen som ble gjort.

Dette er et ansvar Stortinget samlet må ta. Presidentskapet gikk i gang. Den gang var det Dag Terje Andersen som var stortingspresident. Andersen har riktignok bakgrunn som tømmerhogger og er en kløpper med hammeren. Men han forsto selvsagt at han måtte sette proffe folk på lede prosjektet. Multiconsult ble tauet inn for å utarbeide detaljerte planer og hente inn leverandører. Politikerne var opptatt av at det ikke skulle gå ti vintre før prosjektet var ferdig. Det hastet med økt sikkerhet.

Og så gikk det som det ofte går. Nye behov dukker opp, planer endrer seg, opprinnelige anbud kan ikke gjennomføres, det ble valgt løsninger for seint i forhold til å oppnå lavest mulig pris, det ble tilleggskostnader til høy timepris fordi det ikke var en den del av anbudet, og det ble utført oppdrag som det ikke var innhentet anbud på. En elendighet som de som driver i byggebransjen er vel kjent med.

Skattebetalerne må altså betale over en milliard mer for herligheten enn det Stortinget hadde regnet med

Skattebetalerne må altså betale over en milliard mer for herligheten enn det Stortinget hadde regnet med. Om det er sløst med penger, er slett ikke sikkert. Problemet er at Stortinget har gått i gang med noe som viste seg å være mer komplisert enn de hadde sett for seg.

Riksrevisjonens gjennomgang konkluderer med at det var «betydelige svakheter i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet». 

– Uavhengig av de feil som måtte være gjort av leverandørene, er svakheter i Stortingets egen oppfølging av prosjektet en viktig årsak til den kraftige kostnadsøkningen. Det er problematisk at Stortingets presidentskap ikke sørget for tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til planleggingen av et så stort og komplekst byggeprosjekt, uttalte nestleder i revisorkollegiet, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen da han la fram rapporten.

Presidentskapet må nok regne med kritikk fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det har stortingspresident Olemic Thommessen fått tidligere. Da svarte han med å kritisere komiteen. Det kan han også komme til å gjøre denne gangen også, om han mener kritikken ikke treffer.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen mener rapporten er så alvorlig at de ansvarlige må gå. «Det er brudd på regelverket. De har valgt en risikabel prosjektform. Det er avslørt en ukultur hvor Stortingets presidentskap har kunnet be om penger, og be om mer penger i ettertid hvis det blir overskridelser. Vi kan ikke ha det sånn, sier Lundteigen til VG.

Abid Raja fra Venstre sier at i en hvilken som helst bedrift hadde noen blitt sparket med en kostnadssprekk på 700 millioner og brudd på regelverket. Det er grunn til minne Raja om at Riksrevisjonen i forrige uke dokumenterte at departementene over en lav sko bryter arkivloven og loven om offentlighet. Det finnes ikke tall på hvor mange ganger departementer har brutt loven om offentlige innkjøp. Mislykkede IT-prosjekter og byggeprosjejeter som blir hundrevis av millioner dyrere enn først antatt, er slett ikke unormalt.

Blir det opp til Per Olaf Lundteigen og Abid Raja, som begge sitter i komiteen, blir det avskjed på grått papir både for Thommessen og Stortingets direktør, Ida Børressen. De to sier til VG at de ikke akter å trekke seg. De fremholder at de har gjort sitt beste for å få i land et prosjekt som var ute av kurs.

Raja og Lundteigen forsøker seg på en hjemmesnekret tenkning etter modell fra næringslivet der Thommessen fremstår som styreleder og Børresen som administrerende direktør.

– Stortingets beregninger viser at 66 prosent av overskridelsene skyldes prosjekteringsgrunnlaget fra Multiconsult og 20 prosent skyldes uforutsette forhold underveis, sier Børresen til VG.

Hvis presidentskapet mener Ida Børresen ikke har den nødvendige kompetansen for å være direktør for Stortinget, må de selvsagt be henne tre til side. Men det kan ikke gjøres på den måten som Lundteigen og Raja legger opp til.

Presidentskapet er et kollegium. Skal noen sparkes, må det være hele presidentskapet. Det går ikke an å gjøre Olemic Thomesseen til syndebukk for alle stortingsrepresentantene.

Slik fungerer ikke Stortinget. Politikerne må selv ta ansvar for sine feil. Det mulig Ida Børresen ikke har kompetanse til å lede et så omfattende byggeprosjekt. Men hun har ikke bedt om å få dette ansvaret. Det er presidentskapet i forrige periode som tok beslutningen – og den viste seg å være feil.