Statsstøttet industri

Regjeringen, ofte med støtte fra NHO, fremstiller det slik at det som er en fordel for eierne, er en fordel for bedriftene – og følgelig en fordel for samfunnet. Så enkelt er det ikke. Eiere har interesser ut over den bedriften de eier. Ap mener eierne tåler å betale skatt for andre, i form av formueskatt, for eksempel. Denne skatten kan ha noen uheldige virkninger, slik som alle skatter kan ha. Skatter fører til at svake bedrifter ikke klarer seg. Hvis vi dropper formueskatten, vil en del av landets rikeste ende opp som nullskatteytere. Også Høyre har innsett etterhvert at det ikke er ønskelig av hensyn til skattesystemets legitimitet. Forskjellen mellom Høyre og Ap dreier seg primært om hvor høy og omfattende formueskatten skal være.

Høyre vil ha en lavere beskatning av bedriftene fordi de tror dette vil styrke bedriftene og legge forholdene bedre til rette for at det kan skapes nye arbeidsplasser. Det er ikke sikkert eierne opptrer slik. De kan velge å satse mer i aksjemarkedet, investere i utlandet eller i eiendom. Er det noe vi ikke trenger, er det økte investeringer i eiendom.

Næringsnøytralitet

Ap vil gjerne sette av godt med midler til innovasjon, slik at staten kan ta en større del av regningen når bedrifter vil satse på nyskaping. Ap mener det ikke er nok å være opptatt av å skaffe bedre rammebetingelser for all næringsvirksomhet. I Jonas Gahr Støres flokk tror de ikke på næringsnøytralitet. Ap ser heller ingen problemer med at staten er inne på eiersiden i bedrifter – ikke for å redde bedrifter som ikke klarer å møte markedets krav og behov, men for å sikre levedyktighet på sikt.

Nå ser det ut til at Jonas Gahr Støre vil bruke fiskeripolitikken for å vise fram forskjellene på regjeringen og Aps industripolitikk. Bakgrunnen er forslaget fra fiskeriminister Per Sandberg om å droppe den såkalte leveringsplikten som trålerne er pålagt, knyttet til de kvotene de har fått. Les min kommentar om dette tirsdag.

I de åtte årene de rødgrønne styrte, maktet de ikke å endre utviklingen. Leveringsplikten ble uthulet på deres post.

I de åtte årene de rødgrønne styrte, maktet de ikke å endre utviklingen. Leveringsplikten ble uthulet på deres post. Det har blitt mye prat om å sikre arbeidsplassene knyttet til fiskerivirksomheten. Slik startet det også da Sandberg la fram sitt forslag. Helga Pedersen durte i vei omtrent på samme måte som da hun var fiskeriminister, og ikke fikk gjort noe med saken. Nå er Jonas Gahr Støre på ballen.

– Å gi det hele opp er feil svar. Frp og Høyre vil kutte linjen mellom hav og land. Resultatet blir at fisken fritt kan sendes ut av landet, og at arbeidsplasser forsvinner. Vi går motsatt vei. Denne fisken tilhører fellesskapet og skal være en bærebjelke for verdiskaping og framtid i berørte lokalsamfunn. Om vi kommer til makten, skal staten investere betydelig i utvikling og innovasjon for lønnsomhet i fiskeindustrien sier Støre.

Frata fiskekvoter

Ap vil frata trålere som ikke leverer fisken i land kvotene og dele de ut til fartøy som vil inngå forpliktende avtaler med tilgodesette kystsamfunn. Fiskemottakene i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Storbukt, Kjøllefjord og Båtsfjord skal ikke legges ned. Det er først og fremst her trålerne skal levere fisken sin, ikke til Kina selv om det kan være mer lønnsomt.

«Strategien for hvitfisknæringen skal inneholde et ambisiøst løft for forskning, utvikling og innovasjon. Målet er å gjøre det lønnsomt for industrien å bearbeide hvitfisk langs kysten av Norge, og dermed mindre attraktivt å sende fisken ut av landet for videreforedling. Et annet mål skal være at 100 prosent av råstoffet i hvitfiskindustrien skal kunne utnyttes lønnsomt, inklusiv restråstoff som avskjær, hode og innvoller», heter det i en pressemelding fra Ap.

Eiere, bedrift og kystbefolkning har ikke sammenfallende interesser.

Eiere, bedrift og kystbefolkning har ikke sammenfallende interesser. Ap velger å stille krav som kan bringe de i konflikt med eierne. Vil de ikke levere fisken til kysten, mister de kvotene og retten til å fiske. Det hjelper ikke å vise til at de har investert i dyre båter og derfor må gjøre det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Konkurransedyktige priser

Får trålerne godt betalt for fisken de leverer til land, har de ikke noe imot å levere fisken der. Det skyver problemet over på fiskeforedlingsbedriftene som må kunne levere fisk til konkurransedyktige priser. Det er en utfordring med det høye lønnsnivået vi har i Norge.

Ap ser ikke for seg at de årlig skal gi tilskudd som kompensasjon for det høye norske lønnsnivået. Men det kan vær der vi ender i praksis. Samfunnsøkonomisk er det til å leve med. Alternativet er å sende deler av kystbefolkningen på Nav.

Per Sandberg opptrer rasjonelt, i samsvar med markedet og det eierne ønsker. Prisen han er villig til å betale er et fiskeribrukene langs kysten blir lagt ned. Ap starter i motsatt ende. De vil bevare og øke antall arbeidsplasser, øke den statlige støtten i håp om at de kan bidra til nødvendig lønnsomhet. Det blir særdeles krevende om de ikke få eierne med seg.