Solberg i lett trav

Det er ikke noe å si på tempoet i fornyelse og omstilling som Erna Solbergs regjering har stått for. Det er tatt så pass hardt i at Senterpartiet seiler forbi Frp på enkelte meningsmålinger. Vel et halvt år før valget, tyder de fleste meningsmålingene på at Solberg må gi fra seg makten. Velgerne er slett ikke overbevist om at Erna Solberg samlet sett har ført Norge i riktig retning. Helgens landsmøte handlet derfor mer om å slå av på tempo i endringene og delvis korrigere kursen, framfor å peke ut nye dristige mål for å dreie samfunnsutviklingen ytterligere mot høyre.

Det blir skattelette, men de skal være moderate framover, hva nå det betyr. Grunnen er at det offentlige trenger skatteinntektene når en ikke kan pøse på med oljemilliarder.

Det blir reduksjoner i formueskatten, men bare på arbeidende kapital. Den skal ikke fjernes for alle, for Erna Solberg vil ikke at noen skal bli nullskatteytere. 

Det blir ingen vesentlige endringer i barnepolitikken. De vil beholde kontantstøtten, barnetrygden og dropper ideen om gratis barnehager som alternativ. Fedrekvoten vil de også beholde, fordi de innser at det er nødvendig for å få fedre til å ta ut permisjon.

Høyre vil tenke seg om et helt år før de bestemmer seg for hva de skal mene om eggdonasjon.

Som Erna ville

Det ble som Erna Solberg ønsket på landsmøtet. Det sier alt om hvor sterk støtte hun har. Landsmøtet forstår at Solberg må gis handlingsrom og ikke utstyres med standpunkter som vil gjør det vanskeligere å beholde posisjonen som statsminister.

De ivrige i partiet – som vil ha større skattelette, eggdonasjon og tøffere tiltak innen barnepolitikken – får smøre seg med tålmodighet. Erna Solberg trives best i lett trav. Tempoet kan ikke være for høyt når hun skal samle sammen en borgerlig flokk for videre ferd.

I KrF puster de lettet ut etter landsmøtet i Høyre. Hadde landsmøtet gått inn for eggdonasjon og skroting av kontantstøtten, ville dette kunne få konsekvenser for hvilket regjeringsalternativ KrF til slutt vil støtte. Kjell Ingolf Ropstad, som er innstilt som ny nestleder i KrF, sier til Klassekampen i dag at «det se ut til at Høyre forbereder seg på en sentrum-høyre regjering». Her bedriver Ropstad ønsketenkning. Det er vel kjent at både KrF og Venstre ønsker å danne regjering med Høyre. Erna Solberg har ikke sagt noe om at dette er et reelt alternativ. Det hun har sagt, er at hun ønsker at de borgerlige skal samle seg om et regjeringsalternativ.

Hvis Frp etter valget i høst er betydelig større enn KrF og Venstre til sammen, er det bortimot utenkelig at Erna Solberg vil velge bort Frp til fordel for KrF og Venstre

Hvis Frp etter valget i høst er betydelig større enn KrF og Venstre til sammen, er det bortimot utenkelig at Erna Solberg vil velge bort Frp til fordel for KrF og Venstre. Det kan tenkes hun vil danne en ren Høyre-regjering. Om dette er realistisk, vil avhenge av Frp. Det er nok noen i Frp som synes det får holde med fire år i regjering. Ved å stå utenfor en regjering, kan Frp ha større muligheter til å fronte egen politikk og øke oppslutningen. I teorien er det slik, men i praksis er det slett ikke sikkert det er en fordel å støtte en regjering framfor å være en del av den. Denne posisjonen har ikke gitt uttelling for Venstre og KrF.

Ikke låse seg

Høyre er ikke tjent med å låse seg til hvem de vil danne regjering med. Det er heller ikke KrF. KrF er heller ikke tjent med å late som om Høyre er i ferd med å velge bort Frp til fordel for KrF og Venstre. Høyre, Venstre, KrF og Frp bør snakke mest mulig om egen politikk og ikke hengi seg til evige diskusjoner om mulige regjeringskonstellasjoner. Det få de ta etter valget.

Mediene bør også kunne begrense sin interesse for å mase om regjeringskonstellasjoner. Hvis ikke noen partier står fram og sier de vil danne regjering, er og blir det valgresultatet som avgjør hvem som til slutt velger å samarbeide om regjeringsmakt.

KrF og Venstre har behov for å distansere seg fra Frp. Det har de rik anledning til ved å diskutere politikk, ikke hvilken rolle de skal ha til Frp etter valget.

Det eneste minuset med å ha en pragmatiker og kompromissmaker som partileder i så mange år, er at partiet blir ideologisk avbleket

Erna Solberg er en pragmatiker, og hun vil være statsminister. Derfor er hun rede til å komme Frp i møte i saker som er viktige for dem. Hun er også rede til å ta hensyn til Venstre og KrF. I fire år har hun greid på holde den regjeringen hun dannet flytende. Det er godt gjort. Det manglet ikke på spåmenn som var temmelig sikre på at hun ikke ville klare å holde Frp, KrF og Venstre i samme følge i mer enn et år eller to.

Erna Solberg blitt god på det umuliges kunst i politikken og er klar for fire nye år som statsminister. Det eneste minuset med å ha en pragmatiker og kompromissmaker som partileder i så mange år, er at partiet blir ideologisk avbleket. Men hva tåler man ikke for å ha makten i sine hender.