Sandbergs grunnstøting

Det er nok flertall på Stortinget om at fiskeriminister Per Sandberg må regnes som en modig mann. Noe helt annet er det få flertallet med seg på et forslag Sandberg selv mener er både modig, framtidsrettet og vil sikre ny vekst i fiskerivirksomheten. Sandberg vil frita trålrederiene fra plikten til å levere fisk til land mot 20 prosent avkortning av tildelte kvoter og en engangsbetaling på to millioner kroner per kvoteandel. De inndratte torskekvotene skal deles ut til den nordnorske kystflåten.

Når leveringsplikten forsvinner, blir også det meste av foredlingsfabrikkene langs kysten borte. Det er mer lønnsomt for trålerne å fryse ned fisken i båten og levere den for eksempel til Kina for foredling.

Sandberg hevder det ikke nytter å kjempe mot utviklingen. Det fungerer ikke å tvingen trålerne til å opprettholde et system og en landindustri som ikke gir lønnsomhet. En må skjære igjennom og sørge for gode rammebetingelser for fisket for framtiden. Hva er alternativet? spør Sandberg.

KrF og Venstre vil ikke

Men når det er et kystopprør på gang i Nord-Norge midt i et valgår, så vil ikke partier som ligger rundt sperregrensen utfordre skjebnen. Er det noe KrF og Venstre ikke vil, så er det å skjære igjennom. Sandberg får være så modig han vil. Han får ikke under noen omstendighet skrive seg inn i historien som leveringspliktens banemann.

Arbeiderpartiet er selvsagt begeistret for kystopprøret. Det er de som har stelt det hele i stand

– Arbeiderpartiet er selvsagt begeistret for kystopprøret. Det er de som har stelt det hele i stand, sier Sandberg. Hvem som begynte, er ikke så interessant. Regjeringen, med Per Sandberg i spissen, er ikke tjent med å piske opp stemningen hos kystbefolkningen når den nå innser å ha tapt. Det beste er å legge bort saken og spille ballen over til Arbeiderpartiet med spørsmålet om hvor lenge næringen skal seigpines av mangel på beslutninger. Poenget med dagens pliktsystem er å sikre lønnsom industri, bosetting og sysselsetting langs kysten. Slik fungerer det imidlertid ikke i praksis.

Nærings- og fiskeridepartementet fører en «gjort er gjort, spist er spist»-argumentasjon som reduserer handlingsrommet. De hevder det ikke er mulig å inndra de lukrative torskekvotene og gi dem til nye aktører som vil føre fisken i land til foredling. Det er feil, hevder professor i rettsvitenskap ved Norges arktiske universitet, Peter Ørebech i Dagsavisen i dag. Han mener loven er krystallklar: Fiskeressursene tilhører fellesskapet. De skal ikke overlates til private.

Ingen nordlendinger

– De råeste kapitalistene later som om lovverket ikke eksisterer, og myndighetene legger seg flate, sier Ørebech. Det er Kjell Inge Røkke, fem-seks investorer med adresse Frogner i Oslo og noen redere på Austevoll som håver inn millioner på fisket nordpå. Det er ikke mange nordlendinger på listen over fiskeinvestorer. De driver i smått med egen båt og snøre.  

Alternativet til det Sandberg foreslår, er å legge opp til en radialt annen politikk. Det er mulig å bestemme seg for å skru utviklingen tilbake. Fiskekvotene skal leveres tilbake. Vi skal foredle fisken vår selv. Ingen ting skal sendes til Kina eller andre land. Fisket skal sikre befolkningen langs kysten. Staten kan måtte gå inn med noe tilskudd. Alternativet er å la større deler av kystfolket gå på Nav.

Ap har ikke lenger tradisjoner for å arbeide mot markedet i næringssammenheng

En slik «smått er godt»-politikk, som sikrer spredt bosetning og opprettholder norsk fiskerikultur, kan nok Senterpartiet gå inn for. Men Ap har ikke lenger tradisjoner for å arbeide mot markedet i næringssammenheng. De problemene Sandberg forsøke å løse, var ikke mindre da de rødgrønne styrte. De klarte ikke å samle seg om tiltak for at leveringsplikten skal fungere slik den er tenkt.

Ap, Venstre og KrF vil si nei til Sandbergs forslag. Det betyr at leveringsplikten flyter videre som i dag. Men flere sier som LO-sekretær Terje Olsson i Klassekampen i dag, at «pliktsystemet er modent for å justeres». Det har Ap ment lenge, men så langt har det ikke blitt mer ut av det enn prat.