Økokrims bomskudd

Jo Lunder er ikke korrupt. Økokrim gjorde det i går klart at det ikke er grunnlag for å ta ut tiltale mot ham for brudd på lovene om korrupsjon da han var konsernsjef i Vimpelcom. Det var ingen bombe. Lunder ble pågrepet og kastet på glattcelle i 2015. Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett slo fast at det ikke var er skjellig grunn til å mistenke Lunder, verken for korrupsjon eller medvirkning til korrupsjon. Derfor ble han løslatt.

To år seinere må Økokrim konstatere at det ikke finnes bevis for at Lunder har gjort noe ulovlig. Nå må staten være forberedt på et krav om erstatning som fort beløper seg til noen titalls millioner kroner.

I fjor måtte staten ut med 42,3 millioner kroner i erstatninger etter at Økokrim måtte droppe og gå videre med den såkalte Transocean-saken. De innså til slutt selv at bevisene ikke holdt. Advokat Einar Brask krever 15 millioner i erstatning etter Transocean-saken som ble henlagt etter 11 år, skriver Finansavisen.

Ødelagt karriere

Jo Lunder har fått ødelagt sin internasjonale lederkarriere uten at det har vært grunnlag for det. Lunders advokat, Cato Schiøtz, rettet i går kraftig kritikk mot Økokrim. Det gjorde han også da retten i 2015 konkluderte med at det ikke var skjellig grunn til mistanke mot Lunder. Så går det altså to år. Lunder må slutte i jobben. Ingen selskaper vil ha en toppsjef som er under langvarig etterforskning for korrupsjon.

Økokrim hadde en gylden anledning til å frafalle tiltalen etter tingretten og lagmannsrettens konklusjon om at det ikke var skjellig grunn til mistanke. Da skulle Økokrim har lagt bort saken, eller de skulle ha ryddet mye annet til siden og foretatt en konsentrert etterforskning et par måneder. Hadde Økokrim sagt i 2015 at de ville vurdere saken et par måneder, ville Lunder kunne fått permisjon framfor å få sparken. Da kunne sannsynligvis hans internasjonale lederkarriere vært reddet.

Økokrim bør ikke holde på i to år med å etterforske en sak hvor retten mener det ikke er skjellig grunn til mistanke. Økokrim sier det tar tid fordi det er en krevende etterforskning internasjonalt. Det holder ikke. De bør lage en rapport om hva som har skjedd i denne saken slik at det er mulig å forstå hvorfor det tar så lang tid.

Økokrim har vanligvis god dømmekraft

Økokrim har vanligvis god dømmekraft. I løpet av de siste fem årene er åtte av ti tiltalte blitt dømt. Økokrim og politiet ellers bommer imidlertid ofte i saker der profilerte ledere anklages for korrupsjon. Anklagene mot ordfører Trude Drevland ble en flau affære for politi- og påtalemyndighet. Selvsagt er ikke Drevland korrupt, men hun roter en del. Enda verre var saken mot bystyrerepresentant Jan Sverre Stray. Selvsagt ble ikke han tiltalt. Nå holder de på med Rune Olsø i Trondheim som anklages for korrupsjon. De kommer sikker til på holde på et år eller to med den saken også. Undertegnedes stalltips er at det ikke blir tiltale her heller.  Men tre politiske karrierer vil påtalemakten i så fall ha klart å ødelegge.

Skandale for seg

Transocean-saken er en skandale for seg. Økokrim tok ut tiltale mot fire direktører i Yara for korrupsjon. Det endte med at Ken Wallace ble dømt til fengsel i syv år. De tre andre, deriblant konsernsjef Thorleif Enger, gikk fri. Enger har i ettertid uttalt at Økokrim var ute etter å bruke ham som et skrekkens eksempel. I den såkalte Funcom-saken led også Økokrim nederlag.

Politikerne er opptatt av bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Når profilerte personer anklages for lovbrudd eller korrupsjon, virker det som om politi og påtalemakt er opptatt av at de ikke skal skapes et inntrykk av at de slipper unna fordi de innehar viktige posisjoner. Pressen hiver seg gjerne på. I Telenor- og Vimpelcom-saken var også Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tungt på banen. Hadde Økokrim sagt at de ikke «trodde» Lunder var skyldig selv om han var øverste leder da bestikkelsene foregikk, ville de fått kritikk. De syntes de måtte undersøke.

Økokrims problem er at de ikke har ressurser til å gripe fatt i alle saker opinion, politikere og medier forventer at de tar fatt i. Derfor tar også etterforskningen ofte alt for lang tid

Omorganisering ikke løsningen

Peter Frølich (H) sier til Finansavisen at Økokrim har gått på markante nederlag, men at vi ikke løser noe med å tilføre økte ressurser. Han tror løsningen er å slå sammen Økokrim og Kripos og at etterforskning og påtale skilles

– Det er behov for en mer effektiv organisasjon. Det er bygget opp en utålmodighet i det politiske miljøet og vi kan ikke la det fortsette som nå, sier Frølich.

Det er fare for at regjeringen lurer seg selv hvis den tror løsningen er omorganisering. Det kan bli mye dyrere om en skal bygge opp et kompetanseteam på etterforskning og et annet som skal vurdere tiltale. Disse kompliserte sakene kan da komme til å ta enda lengre tid.

Politiet bør bruke ressursene sine på noe mer fornuftig enn å jakte på kjente personer som noen hevder er korrupte. Det er positivt og nødvendig at de undersøker saken ved å be den som blir anklaget møte til forhør. De kan også innkalle andre og gjøre undersøkelser.  Hvis de ikke er overbevist om at de har en god sak, bør de stoppe mens leken er god. Staten bør ikke betale flere titalls millioner i erstatning hvert år fordi Økokrim tar ut tiltaler det ikke er grunnlag for.