Nye slag i luftfarten

SAS er definitivt ute av krisen, i den grad det går an for et flyselskap å befinne seg i en krisefri sone for tiden. Det er i alle fall ingen ting å si på resultatene. De leverte et kvartalsresultat på 1,9 milliarder kroner, noe som fikk aksjekursen til å skyte i været. Alt burde ligge til rette for gode resultater framover.

Om ikke pilotene skaper problemer. De truer med streik fra mandag morgen av. For noen år siden godtok de etter massivt press å kutte lønningene. De har merket seg at lønnsomheten er tilbake i SAS og mener tiden er inne for at de skal få en skikkelig bit av kaka. Konsernsjef Richard Gustafson sier til Dagens Næringsliv at kravene deres vil øke kostandene med 25 prosent. Han er klar for å sette hardt mot hardt. En pilot i SAS tjener mellom 1 og 1,2 millioner kroner i året og de har lagt flere fridager enn folk flest. De vil ikke få sympati for sine krav, men de har makt til å sette flyene på bakken. Det betyr kaos i luftfarten.

50 milliarder

Gustafson har ikke tenkt å bruke mer penger på ansatte. Han har en plan om å bruke 50 milliarder på nye fly de neste fem årene. Det er nødvendig for å følge med i konkurransen. Kundene vil ha gode fly og billige reiser. Norwegian har fulgt denne strategien i flere år. De har investert nesten over evne i nye fly som er mer komfortable og rimeligere i drift enn eldre fly. Norwegian kan ikke puste lettet ut. De må drive med brukbare overskudd for å fortsette sin vekst. Lån forfaller til betaling tett i tett.

De jager kostandkutt for hardt.

Norwegian har ekspandert voldsomt med utenlands-flygninger og har opprettet baser 13 steder rundt om i verden. De leier inn personell fra flere land og driver på for å holde kostnadene så lave som mulig. De jager kostandkutt for hardt. Det ble avslørt i sommer ,da en rekke avganger ble avlyst fordi de ikke hadde nok personell til holde flyene i luften.

SAS følger i beina på Norwegian når det gjelder å flytte virksomhet ut av Norge. På denne måten kan de leie inn eller ansette rimelig utenlandsk arbeidskraft. Pilotene krever å få et ord med i laget dersom det legges fram planer om å opprette baser i andre land og leie inn personell derfra. Det vil ikke SAS-ledelsen gå med på. Dette er hører inn under arbeidsgivers styringsrett. Pilotene ser for seg at det kommer til å bli stadig færre ansatte på de betingelsene de i dag har i Sverige, Danmark og Norge. Det er nok i den retningen det går.

Dette har ikke noe med sosial dumping å gjøre

For ledelsen i SAS er utfordringen klar, men krevende. Hvis Norwegian flyr med spansk besetning til og fra Norge og Spania, må SAS også kunne gjøre det. Hvis Norwegian og SAS blir for dyre, vil kundene velge andre flyselskaper.

Flyfart er blitt en global næring. Norwegian var først med å ta konsekvensen av det, og opprettet baser og selskaper utenfor Norge for å kunne få kostnadene ned. Nå følger SAS etter. Dette har ikke noe med sosial dumping å gjøre. Dette begrepet bør forbeholdes virksomhet som skjer innenfor landets grenser. Hvis flyselskapene forsøker seg på å leie inn billig arbeidskraft for å fly innenlandsruter, gir det mening å snakke om sosial dumping. Vi kan ikke kreve at ansatte fra andre land, som flyr verden over, skal ha skandinaviske lønns- og arbeidsvilkår. Flyselskapene må kunne skaffe seg en besetning som gjør at de er konkurransedyktige. Hvis ikke blir de utkonkurrert.

Når et selskap leverer solide resultater, vil det avspeile seg i et lønnsoppgjør. Pilotene i SAS må stille rimelige krav og akseptere hvilke rammebetingelser som gjelder for luftfarten.

Vi er tjent med at både SAS og Norwegian klarer seg i den beinharde konkurransen innen luftfarten. Uansett er tiden inne for staten til å selge aksjene i SAS. Det er ikke noe poeng i at staten skal ha en mindre eierandel i et flyselskap.