Minifight med Russland

Man kan med rette lure på hva hensikten skal være med å nekte Trine Skei Grande (V) og Bård Vegard Solhjell (SV) å komme inn i Russland. De gjør ikke en katt fortred, strør på ingen måte rundt seg med ekstreme uttalelser og har aldri markert seg som fiender av Russland. De kan nok ha tenkt sitt om Vladimir Putin, men russerne har ikke så fintfølende etterretning at de får med seg tankelesning. Solhjell og Skei Grande har ikke gjort noe galt. Russerne har vel kastet terning eller foretatt loddtrekning for å finne ut hvem en skal nekte russisk stempel i passet. Verken Skei Grande eller Solhjell kan regne seg som offer. Det hele handler om at Russland vil markere misnøye.

Russlands ambassadør Tejmuraz Ramizjvili ble onsdag ettermiddag innkalt til Utenriksdepartementet. Der mottok han formelt Norges protest på at Solhjell og Skei Grande ble nektet visum for å besøke Russland. Utenriks- og forsvarskomiteens tur ble avlyst som følge av visumnekten.

– Vi har protestert og fremført at vi finner den russiske beslutningen uberettiget og urimelig, sier utenriksministere Børge Brende til NTB.

Protest som forventet

Protesten har neppe gjort inntrykk. Den er som forventet. Den følger boka. Norge og Russland benytter seg av det de kan finne i den diplomatiske lekekassen. Diplomatiet tror på ordets makt. De er gode på forsiktige, avbalanserte uttalelser og presiserende bisetninger. De kan også ta mer kraftfulle ord i bruk. Noen ganger er heller ikke det nok. Da må det handling til. Å nekte noen innreise er en mild reaksjon, men den vekker alltid oppsikt dersom vi har med kjente personer å gjøre. Å utvise et annet lands diplomater er et streng handling. Det siste en kan foreta seg er å pakke sakene sine og nedlegge ambassaden.

Den russiske ambassaden bekrefter i en uttalelse at det finnes en liste over nordmenn som ikke får besøke Russland, men det går ikke fram hvor mange det dreier seg om eller hvem de er. Listen er et svar på at Norge sammen med EU i 2014 innførte sanksjoner som blant annet omfatter reiserestriksjoner for navngitte russere. Norge har sagt at disse personene heller ikke er ønsket på Svalbard.

Det meste av sanksjonsregimet ligger an til å bli avviklet i løpet av 2017

Russerne ønsker et kompromiss som enkelt og greit går ut på at de to nabolandene fjerner reiserestriksjonene for alle parlamentarikere. Det nekter Børge Brende å gå med på.

Han gjør det klart at vilkårene for å heve EUs og Norges sanksjoner er at Russland trekker seg ut av Øst-Ukraina og følger opp avtalene som skal få en slutt på konflikten.

– Det Russland må ta ansvar for, er jo at de for første gang siden andre verdenskrig har tatt en del av et annet europeisk land og destabilisert det, i Ukraina. Hvis de nå etterlever Minsk 1 og Minsk 2-avtalene, og trekker seg ut av de østlige deler av Ukraina hvor vi har sett mange liv gå tapt bare de siste dagene, vil sanksjonene bli opphevet. Så de sitter med nøkkelen her, sier Brende til NRK.

Slipper ikke inn

Da kan ikke Brende annet enn å forholde seg til at Russland har gjort det samme som EU, opprettet en liste med politikere de ikke vil slippe inn i landet.

 – Jeg har hele mitt politiske liv ønsket et tett og godt samarbeid mellom Norge og Russland og så fram til besøket. Jeg synes det er sterkt beklagelig, sier Solhjell til NTB. Solhjell får trøste seg med at Russland ikke har noen motvilje mot ham. Det stikker ikke dypt. Det er kun er markering de er ute etter.

Børge Brende kan forberede seg på å legge «Russland-retorikken» sin på hylla.

Børge Brende synes ikke han kan noe annet enn å fortsette sine forsøk på å oppdra Russland til å oppføre seg mot sine naboland slik de vestlige landene forventer. Sanksjonspolitikken er på overtid. I EU er det voksende motstand mot sanksjonene. I en ny bok tar tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg (85) et oppgjør med straffetiltakene mot Russland etter Ukraina-krisen. Han frykter de kan bidra til å drive Moskva lenger bort fra Vesten. Donald Trump har gjort det klart at han ønsker å normalisere forholdet til Russland.

Børge Brende kan forberede seg på å legge «Russland-retorikken» sin på hylla. Det meste av sanksjonsregimet ligger an til å bli avviklet i løpet av 2017. Da blir det jubel i norsk leverandørindustri, kunne Klassekampen melde i går. Russerne trenger norsk kompetanse og kapasitet til sin egen omfattende olje- og gassindustri. Og det blir jubel i Kirkenes og andre steder der de er opptatt av å utvikle gode relasjoner til sin mektige nabo.