Mer vin, flere dør

Politikerne elsker å si at de vil basere politikken på kunnskap. Det er bare delvis sant. På trafikkområdet begynner det å hjelpe riktignok. Hvis vi øker tillatt hastighet, må vi regne med at antallet skadede og drepte vil øke, med mindre veien blir betydelig utbedret og sikret. Når det gjelder klima, er det nå alminnelig enighet om at vi kan redusere temperaturøkningen på jorden ved å slippe ut mindre klimagasser. Når det gjelder alkohol, er det vanskelig å få ørens lys for det forskningen mener å kunne dokumentere.

I Sverige diskuteres det om de skal droppe vinmonopolet eller «Systembolaget» som det heter der. I EU er det vanlig at man kan få kjøpe alkohol hvor som helst og nær sagt når som helst. Så er også alkoholskadene betydelige i de landene hvor det er fritt fram for tilgang på alkohol.

Forskerne dokumenterer

En stor gruppe internasjonale forskere har på oppdrag fra Systembolaget analysert hvordan alkoholpolitikken, konsumet og skadene vil utvikle seg i Sverige dersom regjering og riksdag avvikler det statlige alkoholmonopolet og legger ned Systembolaget. Systembolaget har lagt fram en rapport om konsekvensene av et slikt frislipp, skriver Vårt Land. Forskerne mener resultatet vil bli mellom 850-1400 flere alkoholrelaterte dødsfall, 13.000-20.000 flere alkoholrelaterte sykehusinnleggelser, 4600-8000 flere tilfeller av fyllekjøring og dert blir 17.000- 20.000 flere voldshendelser om konsumet øker mellom 20 og 30 prosent. Det er realistisk om polet forsvinner. De økte skadevirkningene som følge av å avvikle Systembolaget, vil koste milliarder hvert år. Alkoholkonsumet – og dermed skadevirkningene – vil bli størst om det blir tillatt med vin og brennevin i dagligvarebutikkene.

Ruspolitikken kjennetegnes av en streng narkotikapolitikk for å begrense forbruket, mens folk flest vil ha frihet til å skaffe seg alkohol på enklest mulig måte. Folk mener det må være opp til den enkelte å avgjøre hva en vil drikke, når en vil drikke og hvor mye en vil drikke.

Det er solide forskningsmessige belegg fra en rekke land for at skadevirkningene av alkohol øker i takt med, ikke misbruket, men bruken

Det hjelper ikke hva folk sier. Det er solide forskningsmessige belegg fra en rekke land for at skadevirkningene av alkohol øker i takt med, ikke misbruket, men bruken. Det er ikke alkoholikere eller en liten gruppe misbrukere som er problemer. Problemet er folk fest som blir oftere og mer beruset når det er lett tilgang på alkohol. Det er slik skadene skjer. Alkohol er vårt største rusproblem. Det er ikke narkotika.

Når det ikke føres en mer restriktiv alkoholpolitikk i flere land i Europa, skyldes det at folk flest og alkoholindustrien ikke er interessert i det.

Her hjemme står Frp for den mest liberale alkoholpolitikken, men med KrF som støttespiller, er det ikke mye liberalisering de vinner fram med. I fjor sa riktignok Høyre, Frp, Venstre, KrF, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ja til at gårdsutsalg kan tilby drikker med maksimum 22 prosent alkoholinnhold. Det er også åpnet for økte taxfree-kvoter.

Det kan være politikerne etter hvert vil makte å avvikle ordningen med at en slipper å betale avgifter på alkohol fordi en reiser utenlands. Om så skjer, vil begrunnelsen ikke være at man vil ha ned alkoholforbruket, men at færre skal reise med fly. Det vil bidra til å få ned klimautslippene.

Frp-polulismen

Frp vil nok fortsette sin kamp mot Vinmonopolet. Det er stemmer å hente på denne typen populisme. Frp vender det døve øret til det forskerne sier når kunnskapen ikke passer med det de mener. De kommer unna med det, fordi velgergruppen deres ikke er særlig opptatt av en politikk som er kunnskapsbasert.

EU betaler prisen for et høyt alkoholforbruk – og den prisen er det lite snakk om

Det virker som om Høyre har tatt inn over seg det forskerne sier om tilgang på alkohol. Derfor går ikke de lenger enn å ville tillate at sterkt øl kan omsettes i dagligvarebutikkene.

I EU sliter de med å godta vinmonopol etter skandinavisk modell, men det har gått bra så langt fordi de er statlige og helsemessig begrunnet. Da slår ikke konkurransereglene inn. I EU sliter de med økonomiske problemer. Dette burde tilsi en mer restriktiv alkoholpolitikk. Den slags argumenter er det blytungt å nå fram med. EU betaler prisen for et høyt alkoholforbruk – og den prisen er det lite snakk om.