Lysegrønt Statoil
«Yes», utbrøt muligens landets nye olje- og energiminister, Terje Søviknes (Frp) etter det korte innlegget fra Statoils konsernsjef, Eldar Sætre, på NHOs årskonferanse i går. Sætre mener Europa trenger gass fra Norge for å erstatte kull, at produksjonen av olje og gass i Norge skjer med mindre utslipp av CO2 enn andre steder og han bedyrer at en stadig økende del av selskapets omsetning vil være fornybar energi. EU har vedtatt ambisiøse mål for å få ned klimautslippene. Sætre er enig i målene og ser ikke at dette betyr noen som helst kursendring for selskapet.
Terje Søviknes er på samme linje. Han sier til Dagens Næringsliv i dag at vi først om to-tre generasjoner bør diskutere en nedfasing av norsk olje og gass. Han vil ha slutt på «tullet» i klimadebatten og ber aktørene legge fakta på bordet.
Fakta er at utslippene av CO2 må drastisk ned. For Eldar Sætre, Terje Søviknes og flertallet på Stortinget er det en kortslutning at dette betyr at vi skal starte med å avvikle produksjon av olje og gass i Norge. De som ivrer sterkest for å få ned klimautslippene sliter med å dokumentere at dette vil føre til at de samlede utslippene i verden går ned. Reduserer vi produksjonen i Norge, vil andre land øke sin produksjon. Verre er det ikke. Derfor gjelder det å få ned bruken av olje og gass ved å avgiftsbelegge CO2-utslipp og lage kvotesystemer. Da vil det etter hvert bli mindre lønnsomt å satse på denne typen energi. Det samme vil være tilfelle dersom en lykkes med å få fram fornybar energi i store mengder. Størst forventinger er knyttet til solenergi. Eldar Sætre gjør det klart at Statoil kommer til på å satse sterk på fornybare energi framover. De er godt i gang med vind - her skal det investeres betydelig. Men i første omgang gjelder det å få erstattet kull med gass i EU.
Sætres optimisme
En konsernsjefs jobb er å være optimistisk til det han holder på med. Det kan være Sætre har grunnlag for sin optimistiske holdning. Statoil skal bore i brønner ti steder i verden i år. De håper på gigantfunn i seks brønner. Tim Dodson, selskapets konserndirektør for leting sier til DN at «det er en fantastisk portefølje de skal bore i 2017». Statoil har valgt en annen strategi enn flere andre oljeselskaper. Mens andre har solgt seg ut, har Statoil hamstret leteområder. De tror på økt etterspørsel etter olje og gass. Hvis dette slår til, er Statoil godt posisjonert for å ta markedsandeler. Skulle også oljeprisen fortsette å stige, har Statoil gull i vente.
Statoil er godt posisjonert for å ta markedsandeler. Skulle også oljeprisen fortsette å stige, har Statoil gull i vente.
De siste to årene har Statoil måttet finne seg i å få et nederlagsstempel på seg. Olje og gass er blitt betegnet som en solgangsnæring og blir sett på som et problem i store deler av opinionen og i det politiske miljø. Synkende oljepris har ført til at Statoil har levert dårlige resultater. Det har vært intern uro knyttet til nedbemanning. Det verste er unnagjort. Etter solide kostnadskutt er Statoil klar for å levere milliardoverskudd igjen.
Om lag 40.000 arbeidsplasser innen olje og gass er blitt borte i løpet av de to siste årene. Det er kritisk for de som mister jobben, men det betyr også at det er mye ledig kompetanse på markedet. Det er ikke lenger slik at olje og gass er så dominerende at det fortrenger annen industri. På NHOs årskonferanse ble bredden i norsk industri knyttet til «det grønne skiftet» presentert. Vi er langt framme på en rekke områder. Det er grunnlag for optimisme. Det var det NHO ønsket å få fram. Til tider vippet det over i et vitnemøte for industrifrelste. Men la gå.
«Oljeoptimist Sætres» jobb er å være optimist også på de store dyp, langt til havs der Statoil i alle fall hadde fått skikkelig trøkk på vindmøllene sine.
Det er nok av de som ikke deler Sætres optimisme for framtiden. Før vi vet ordet av det får vi et gjennombrudd innen solenergi som gjør at behovet for olje og gass synker. Kostandene på fornybar energi er raskere på vei ned enn tidligere antatt.
Storebrand vil omstille
Storebrand er Norges største private forvalter. Konsernsjef Odd Arild Grefstad er overbevist om at oljealderen er på hell og sier til Finansavisen at det gjelder å omstille seg så raskt som mulig. De var tidlig ute med å trekke seg ut av kullaksjer. De har fortsatt aksjer for 2,9 milliarder i Statoil. De har ingen planer om å selge seg ut på kort sikt. De venter og ser om det er grunnlag for Sætres optimisme.
Et av temaene det ble snakket om i pausene, foruten ulven selvsagt, var om det blir åpnet for oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen. Stalltipset er at det blir det, ikke helt og fullt, men stykkevis og delt. Selv om det er en voksende motstand innad i Arbeiderpartiet, kommer de til å snekre sammen et kompromiss som vil gå ut på at deler av det aktuelle området åpnes i første omgang.
For oljeindustrien haster det med å komme i gang med nye områder om en ikke skal gå for en nedbygging. Lofoten og Vesterålen anses som kurante områder som vil gi god lønnsomhet. Det er betydelig større usikkerhet knyttet til Barentshavet. «Det blir ikke lønnsomt», sier «oljepessimisten» Jens Ulltveit-Moe. «Oljeoptimist Særtres» jobb er å være optimist også på de store dyp, langt til havs der Statoil i alle fall hadde fått skikkelig trøkk på vindmøllene sine.
