Kutt og lettelser i flueklassen

«Vi må ta små skritt for å sikre bærekraftig velferd nå ellers venter dramatisk kutt som smerter», skriver Erna Solberg i Dagens Næringsliv. Det har hun rett i, og det er det regjeringen forsøker på i forslaget til statsbudsjett. Det kuttes litt her og litt der. Noe rammer frivillig sektor, noe pressen, barnefamilier, arbeidsledige, trygdede eller familier med barn som trenger pleie – for å nevne noe.

Det er opposisjonens privilegium å være imot det regjeringen foreslår. Vi kan ikke forvente at opposisjonen i denne fasen av budsjettprosessen sier «ok» til noe som helst av regjeringens kuttforslag, ikke så lenge det finnes en interessegruppe som står klar til å skrike opp. Vi må tåle noen kutt. Opposisjonen klarer ikke å finansiere alt de så langt har sagt de ikke vil kutte.

Arbeiderpartiet har sagt de vil øke skattene for å finansiere flere arbeidsplasser, velferd og utdanning. De har for eksempel muligheten for å legge fram et forslag om å øke skattene med to milliarder, og være konkret med hensyn til hva de vil bruke pengene til. Trond Giske spekulerer nok på om tiden er inne for det. Det kan være de må ty til skatteøkning for å få en annen profil på budsjettet. Det holder ikke bare å omprioritere kutt og satsinger.

Regjeringen ønsker å stramme inn på retten til å få dagpenger. Det antas å få konsekvenser for 3500 personer. De begrunner dette med at det vil føre til at flere vil komme seg i arbeid tidligere når de ikke kan «hvile» så lenge i en god støtteordning. Får en flere i arbeid raskere, er mye vunnet. Men det er langt fra sikkert det slår ut slik, sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret. Det kan føre til at folk presses over på ordninger lengre borte fra arbeidsmarkedet.

Det kan føre til at folk presses over på ordninger lengre borte fra arbeidsmarkedet.

– Disse menneskene kan bli å finne igjen i en annen Nav-kø, sier Røed til Dagsavisen. Samtidig understreker han at det er forskningsmessig belegg for å hevde at folk kommer seg raskere i jobb når det kuttes i dagpengeordningen.

Det kan argumenteres for at denne typen kutt bør prøves ut, og heller reverseres dersom de slår negativt ut samlet sett. LO-leder Hans Christian Gabrielsen kaller det smålig, så det spørs om Ap vil bli med på dette kuttet.

Slik er det med flere av kuttene regjeringen foreslår. Hvis en kutter ut skatteklasse 2 vil en del familier få dårligere råd. Det vil føre til at noen ektefeller vil skaffe seg jobb. Andre kan havne på trygd og bli å finne igjen på statistikken over fattige.

Våre velferdsordninger er ikke perfekte. Alt må ikke være som det er. Det må være mulig å kutte i noen velferdsordninger for å øke bærekraften på sikt. Når politikerne ikke vil røre sykelønnsordningen, er de henvist til å kutte i de ordningene som regjeringen foreslår.

Når det gjelder finansieringen av velferdsordningene, holder Høyre seg med et dobbelt bokholderi. I programmet står det at skattene skal kuttes, men kuttet er ikke tallfestet. Og formueskatten skal skrotes. Dette betyr at partiets finanspolitiske talsperson, Nikolai Astrup, må tale med to tunger. Han sier til Dagsavisen at «velgerne kan forvente lavere skatt», men så legger han til: «Men skattekutt har ingen forrang foran andre valgløfter». Med andre ord, velgerne kan måtte vente nærmere evigheten på de bebudede skattekuttene, av den enkle grunn at Høyre ikke klarer å få budsjettet i balanse med skattekutt.

Formueskatten skal «fjernes på lenger sikt», heter det i programmet til Høyre. På spørsmål om hva «på lengre sikt» betyr, svarer han at det betyr «over tid». Så kloke ble vi av det. Han har ikke tenkt å tidfeste når formueskatten skal krotes. Han nøyer seg med å si at retningen er klar og at skatten skal ned.

Det er egentlig påfallende at Høyre ikke kutter formueskatten ettersom de argumenterer med at dette vil forbedre norske bedrifters konkurransesituasjon og skape flere arbeidsplasser. Å få flere i arbeid er prioritet nummer en. Når Høyre ikke skroter formueskatten, skyldes det nok at det er temmelig bred enighet blant økonomer om at et kutt i formueskatten er et tiltak som i liten grad vil bidra til å skape flere arbeidsplasser. Andre tiltak vil være mer effektive. NHO får si hva de vil. Kampen mot formueskatten er først om fremst en interessekamp som noen av landet rikeste fører. Det bli ingen endringer her før regjeringen går inn for skatt på eiendom. Da vil de rikeste kunne betale eiendomsskatt og fått redusert formueskatten betydelig.