Kanskje protest-sjefen

Å gå av i protest mot en beslutning som landets politikere fatter, er grei skuring. En trenger heller ikke liste seg ut og la være å si et knyst i lojalitet mot regjering eller ledelse. Sjefer i det offentlige har ytringsfrihet. Det er lov å protestere og slenge døra hardt igjen etter seg. Om det er lurt å gjøre egen person megaviktig, er en annen sak. Når en innehar en lederstilling, må en imidlertid være lojal mot de beslutninger som fattes. Hvis en ikke vil ta ansvar for konsekvensene av en beslutning, må en trekke seg.

Sjefen for Heimevernet, Tor Rune Raabye, ser ut til å mene at det finnes en egen klasse for slike som han; frustrerte sjefer som kan snakke høyt om at de vurderer å trekke seg. Raabye sier til Klassekampen at han trenger 45.000 soldater og et sjøheimvern for å kunne løse de oppgaven han er tildelt. I langtidsplanen for Forsvaret legges det opp til at Heimevernet skal kuttes fra 45.000 til 38.000 soldater og at Sjøheimvernet skal avvikles.

– Jeg er betalt for å fortelle hva konsekvensene er av å gjøre det og det grepet med min del av Forsvaret. Så er det til sist det tunge loddet til Forsvarssjefen, innenfor en økonomisk ramme, å ta de helhetlige valgene. Da har jeg to valg som sjef for HV: Jeg kan enten akseptere at «sånn er det» eller jeg kan gå av, sier Raabye.

Han må altså forte seg om han skal rekke å gå av i protest.

Raabye fyller 60 år i november i år. Da blir han pensjonist. Han må altså forte seg om han skal rekke å gå av i protest. Det later til at Raaby vil vi skal tro at han ikke er noen hvem som helst siden han snakker høyt om at han kanskje vil trekke seg. Om han trekker seg, blir det ingen storm, knapt en krusning på vannet.

Utspillet i Klassekampen er det ingen som trenger bry seg med. Det er først og fremst et bevis på uroen innad i Forsvaret om hvilket forsvar vi skal ha i framtiden. Den debatten hører hjemme i offentligheten. Raabye forkludrer debatten med å trekke inn seg selv. Han kan like godt få av seg uniformen med en gang. Det er ikke sikkert han bli kalt inn på teppet til sjefen en gang. Raaby er på vei ut. De har nok å strides om i Forsvaret for tiden.

Det som er helt sikkert, er at Forsvarssjefen ikke lar seg påvirke av at Raabye meddeler for offentligheten at han kanskje kommer til å trekke seg i protest. Raabye har skaffet seg en forside og et pent oppslag i Klassekampen. Det er da noe. Det er vel en kriger på tampen av sin karriere fornøyd med. Raabye kjemper for sine til «the bitter end».

Raabye kjemper for sine til «the bitter end».

Denne saken har også en side det er mulig å undre seg over. Forsvaret regnes for å være noe av det beste vi har i verden når det gjelder å telle og ha orden. Men ikke når det gjelder soldater i Heimevernet. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide skriver i et brev til Stortinget at Heimevernet ved utgangen av 2016 besto at 34 546 soldater pluss en innsatsstyrke på rundt 3000. Heimevernet oppgir at de samlet har 40 583 mann. Om Raabye har et par, tre tusen på lager som ministeren ikke vet om, er ikke godt å si. Forsvarssjefen kan jo ta initiativ til en grundig opptelling slik at Raabye får klarhet i hvor mange han mister. Riksrevisjonen tar med glede på seg tellejobber. Men de må raske på. Tiden renner ut for Raabye hvis han vil trekke seg i protest.