Jakten på statsborgere

Hovedregelen bør være at den som lyver om sin bakgrunn og får et norsk statsborgerskap på falske premisser, bør fratas det. Det kan myndighetene gjøre - man trenger ikke en egen domstol for å ta stilling til det. Men den som blir fratatt statsborgerskapet, bør ha en mulighet for å bringe sin sak inn for domstolene. Det vil Mahamud nå gjøre.

Mahamud kom som 14-åring alene til Norge. Han hadde dokumenter som viste at han er fra Somalia, men UDI mener at han kommer fra nabolandet Djibouti. Det benekter djiboutiske myndigheter, som ikke vil godta at han sendes dit. Dermed må han leve som statsløs i Norge – uten noen rettigheter. Han vil miste jobben, kan ikke gå til legen når han blir syk og han mister personnummeret sitt. Han har stiftet familie og er ansatt som bioingeniør ved Oslo Universitetssykehus.

Vil ikke gripe inn

Det er 12 år siden Stortinget vedtok at man kan ta tilbake statsborgerskap dersom en person bevisst har løyet om sin bakgrunn. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som avgjør slike saker. Sylvi Listhaug vil ikke gripe inn i forvaltningens arbeid. Det vil heller ikke Erna Solberg.

– Det er jo slik at mange regjeringer har sendt ut personer eller fratatt dem statsborgerskapet fordi de har oppgitt uriktige opplysninger. Det er en kontinuerlig oppgave som UDI alltid jobber med, sier Solberg til TV2, som først omtale saken.

Kong Salomo og Jørgen hattemaker

I følge TV 2 har UDI fått beholde de rundt 200 stillingene de fikk under asylkrisen i fjor, med klare føringer fra Sylvi Listhaug om at de skal gå gjennom gamle saker for å avdekke personer som løy om sin identitet da de søkte asyl.  

– Vi kan ikke ha et system som er annerledes om man er ressurssterk eller ikke. Det skal ikke være forskjell på Kong Salomo og Jørgen hattemaker. Har man løyet og jukset seg til opphold, skal det avdekkes, og man skal få det trukket tilbake, skriver Listhaug på en blogg.

Det har hun helt rett i. Men det er noe hun glemmer. En lov skal gi uttrykk for det folk mener er riktig og rimelig. Folk mener det er rimelig at en som lyver seg til et statsborgerskap, skal miste det.

De er ikke imot innvandrere som finner seg godt til rette i det norske samfunnet. Derfor bommer Abid Raja når han sier til VG at Listhaug fremmer hverdagsrasisme.

Det er likevel ikke hele bildet. Det er forskjell på å være 14 år eller en voksen. Mahad Abid Mahamud hadde dessuten dokumentasjon som UDI i dag mener var feilaktig. De har tidligere godtatt den dokumentasjonen han hadde. Dette må også ha betydning. Det er også avgjørende at det har gått 17 år siden han kom til landet. Her må prinsippet om foreldelse komme til anvendelse. Det må også ha betydning at han nå har etablert seg med familie. Det er grenser for hvor hardt en feil en 14åring gjør skal ramme en familie 17 år etterpå.

Hvis dagens lovverk ikke gir anledning til å legge vekt på slike hensyn, bør Stortinget gripe inn og sørge for å få dette innarbeidet.

Dette er en sak der en praksis regjeringen har ansvaret for skurrer i forhold til folks oppfatninger om hva som er rett og rimelig.

Sylvi Listhaug er opptatt av å statuere eksempler. Hun vil at alle som kan tenkes å ville flykte til Norge, skal tenke seg om to ganger. Vi har en streng innvandringspolitikk og vi er hensynsløse mot dem som ikke snakker sant. Det er det inntrykket hun ønsker å skape. Det lykkes hun med et godt stykke på vei.

Norges omdømme

Men Norge har også et omdømme å ta vare på. Vi er kjent for å respektere menneskerettighetene og gi mennesker en skikkelig behandling. Lederen for Europarådet, Thorbjørn Jagland, flesker til mot regjeringen og sier han er forbannet.

– Man kan ikke frata en borger statsborgerskapet hvis det fører til at vedkommende blir statsløs. Dette er norske myndigheter bundet av. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen setter opp klare kriterier for når man kan frata en borger statsborgerskapet, men man kan altså ikke gjøre det hvis det fører til at vedkommende blir statsløs, sier Jagland til VG. Flere jurister er av samme oppfatning.

Det er allerede 23.000 som har protestert mot behandlingen av Mahamud. Dette blir ingen god sak for regjeringen. Regjeringen har bred støtte for den innvandringspolitikken som føres, men behandlingen av Mahamud finner folk urimelig.

Vi har tidligere sett eksempler på at mange av Frps kjernevelgere reagerer når det er snakk om å sende folk som er godt integrert ut av landet. De vil ha strenge regler for hvem som får komme inn og hvem som får familiegjenforening. De er ikke imot innvandrere som finner seg god til rette i det norske samfunnet. Derfor bommer Abid Raja når han sier til VG at Listhaug fremmer hverdagsrasisme. Dette er en sak der en praksis regjeringen har ansvaret for skurrer i forhold til folks oppfatninger om hva som er rett og rimelig.