Ideelle ut - kommersielle inn

Det er gull å drive private barnehager, det kan i alle fall være det om en er dyktig, smart og driver flere i en kjede. Ekteparet Beate og Thomas Haugen Skorpen startet for 11 år siden såkalte «idrettsbarnehager», med stor vekt på fysisk aktivitet og sunn mat. I fjor eide de i alt 12 barnehager innenfor dette konseptet. De har drevet med et pent overskudd og kunne fortsatt driften i mange år. Det var før barnehagegruppen Læringsverkstedet banket på døren, og ville kjøpe idrettsbarnehagene. Læringsverkstedet har hatt en voldsom vekst. De er i ferd med å etablere seg i Sverige og vil neste år omsette for nærmere tre milliarder kroner.

Det endte med at ekteparet Skorpen solgte. I følge Dagens Næringsliv har de to eierne fått utbetalt 71 millioner i utbytte. 78 millioner er tilbake i selskapet. De har planer om å satse på et tilsvarende prosjekt for eldre.

God butikk

Ingen tvil om at private barnehager er god butikk, vel og merke dersom en får solgt dem. Læringsverket har også kjøpt Grenland Barnehagedrift som driver elleve barnehager. Også her sitter eierne igjen med en gevinst på flere titalls millioner. Begrunnelsen for å selge, er at de mener de blitt for små. En av gründerne i Grenland, Knut Bråten, sier til DN at næringen er veldig politisk styrt og at det trengs store aktører som kan ivareta de private barnehagenes interesser. Læringsverket er nå blitt en tung aktør som kan øve politisk innflytelse.

I valgkampen blir sannsynligvis denne saken brukt i kampen for et forbud mot at det skal kunne tas ut utbytte fra virksomhet som i hovedsak finansieres av tilskudd fra det offentlige. Ikke en gang de rødgrønne klarte å lage den typen utbyttebegrensinger som det nå snakkes om på rødgrønt hold. Vil en begrense kommersielle aktørers muligheter for å ekspandere, må stat og kommune drive selv. Det gjør de i Oslo for tiden. Der er det et klart uttalt mål at kommersielle aktører skal utføre færre tjenester for kommunen, men de ser gjerne at ideelle organisasjoner bidrar.

Ikke sett pengene dine i det ordinære næringslivet. Sats på skattefinansierte velferdstjenester

Ideelle organisasjoner overøses av politisk velvilje fra alle hold. Politikerne vil gjerne at de engasjerer seg sterkere. Men det er det motsatte som skjer. Siden 2005 er det ifølge Statistisk Sentralbyrå 46 400 flere barn i barnehagene. I denne perioden er det blitt 230 flere kommersielle barnehager, mens det er blitt 150 færre ideelle.

Den samme utviklingen ser vi på velferdsområdet. Av de 47 sykehjemmene som er lagt ut på anbud i perioden 1997-2012, vant de kommersielle fram i 38 tilfeller. Kun en ideell aktør vant fram. Utviklingen er den samme i dag.

Kommersielle aktører driver 70 prosent av de statlige barnevernsinstitusjonene.  Etter at arbeidstiltak og attføring i 2015 ble satt ut på anbud, ble 148 ulike aktører redusert til 39.24 av disse var kommersielle.

For noen år tilbake startet det ideelle samvirket Uloba, som eies og driftes av funksjonshemmede, med å tilby såkalte brukerstyrte assistenter til funksjons- og bevegelseshemmede. I dag er det kommet inn rundt 40 kommersielle aktører i dette markedet.

I en rapport som LO-forbundet Ledelse og Teknikk har utarbeidet, dokumenteres det at lønnsomheten innen velferdssektoren er eksepsjonelt god. Et mål for lønnsomhet er totalkapitalrentabilitet, TK-rentabilitet. For vanlige bedrifter ligger denne på rundt fire prosent. For kommersielle aktører på attføringsområdet lå den på 45,8 prosent i 2012 og 31,9 prosent i 2015. «Beskjeden disse tallene gir til investorene er krystallklare: Ikke sett pengene dine i det ordinære næringslivet. Sats på skattefinansierte velferdstjenester», skriver Johan Marin Leikvoll, politisk rådgiver i Forbundet for ledelse og teknikk og Linn Herning, daglig leder i «For velferdsstaten» i rapporten.

Skjelver ikke i buksene

Lønnsomheten er ikke like god inne helse og velferd, men den er god nok til at kommersielle aktører satser- og de skjelver ikke i buksene av frykt for at de rødgrønne skal komme til makten. De har etter hvert fått en sterk posisjon- og sikret seg makt.

Det skjer i dag en sterk konsentrasjon der private aktører slipper til for å utføre tjenester det offentlige betaler for. De tre største konsernene, Aleris, Humana og Team Olivia, er det svenske oppkjøsfond som har eiermessig styring over. Norske Unicare er det oppkjøpsfondet Icon Kapital som eier 50 prosent av Varnerbrødrene.

De ideelle organisasjonene taper der anbudstoget ruller fram. Delvis skyldes dette at de ansatte her har like gode pensjonsordninger som i offentlig sektor, mens pensjonsordningene i privat sektor er lavere. Det gir kommersielle aktører et konkurransefortrinn i anbudskonkurranser. Flere ideelle aktører er i ferd med å innføre ordninger som gir lavere pensjonskostnader.

Det er bedre om overskudd brukes til humanitært eller kirkelig arbeid, enn at det havner på private hender

I praksis er det ikke enkelt å forbeholde visse anbud til ideelle aktører. EØS-avtalen tillater ikke at politikerne favorisere ideelle. Det skal være fri konkurranse. I Oslo kommune forholder de seg til det.

I Bergen har kirken satset på drift av barnehager. Målet er å drive med overskudd som skal brukes til menighetsarbeid. Hvis de store ideelle organisasjonene hadde slått seg sammen og operert på samme premisser som de kommersielle, ville de kunne vunnet flere anbud.  Det kan se ut som om vi har havnet i en situasjon der de ideelle må akseptere at de blir presset ut av markedet. Alternativet er å operere på kommersielle premisser, tjene penger og betale utbytte til sine ideelle eiere. Det er bedre om overskudd brukes til humanitært eller kirkelig arbeid enn at det havner på private hender.