Eneren mot sliteren

Det er harde runder og tøffe taklinger innad i enhver regjering. Å lede en flertallsregjering er dog som en seilas i solgangsbris sammenliknet med de stormene en utsettes for dersom en må søke støtte i Stortinget fra sak til sak. Det er denne situasjonen både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre seiler inn i.

Skal Jonas Gahr Støre bli statsminister, ser det ut til at han vil være avhengig både av Senterpartiet, SV og Miljøpartiet de grønne (MDG). De vil ikke gi ved dørene.

Knut Arid Hareide ga i går opp planene om å danne regjering med Høyre sammen med Venstre. Det var ikke det han sa. Det var det vi hørte. Han innser at dette ikke er realistisk. På oppløpssiden i valgkampen kaster han seg i armene på Erna Solberg – og Siv Jensen. Han sier han ikke vil stemme ned Erna Solbergs regjering for å sette inn Støre som statsminister. Og med den dobbeltheten som er blitt et varemerke for KrF: Han kan ikke garantere at det ikke vil skje.

KrF på lag med Frp

KrF må gjerne kalle seg et sentrumsparti. For alle praktiske forhold er de et borgerlig parti. Flørtingen mellom KrF og Ap har ikke vært vellykket. Jonas Gahr Støre avlyste i går et samarbeid med KrF. Det kan bidra til at både KrF og Ap kryper noen hakk oppover på meningsmålingene.

Det kommer til å bli enda tyngre enn det har vært de siste årene å få budsjettene i land.

Det Erna Solberg kan håpe på, er å få regjere videre med Frp, men uten en samarbeidsavtale med KrF og Venstre. Det kommer til å bli enda tyngre enn det har vært de siste årene å få budsjettene i land. Hvis det skulle ende med at Venstre ikke kommer over sperregrensen og Erna Solberg likevel har flertall med støtte fra KrF, vil KrF havne i en drømmeposisjon. Men de vil ikke bli lykkelige, og neppe øke oppslutningen, fordi uenigheten innad vil være så stor.

Erna Solberg har levert varene som statsminister. Hun har i løpet av valgkampen gått klart forbi Jonas Gahr Støre i målingene som viser hvem velgerne foretrekker som statsminister. Slik sett kan hun regne seg som valgkampens vinner.

I dagens utgave av Ukeavisen Ledelse har vi sett nærmere på de personlige egenskapene de to statsministerkandidatene har for å kunne lede regjeringen de neste fire årene. Erna Solbergs fortrinn er erfaring, ro, sindighet; hun er jordnær, viser strålende evner til å stå i stormen og gyver løs på alle motbakker som om det ikke er noen sak. Folk liker hennes direkte og ujålete måte å opptre på.

Erna Solberg er sliteren, en hverdagspolitiker med teft og tæl. Jonas Gahr Støre er eneren som ser ut til å mestre hva det skal være. Han kunne valgt å gjøre en akademisk karriere. Som utenrikspolitiker viste han seg å være et funn og ble raskt lagt merke til på den internasjonale arenaen. Vel hører Støre til eliten, men han har også vist seg fra en folkelig side det siste halve året. Støre viser stor evne til å meste ulike situasjoner og til å ferdes i ulike miljøer. Han har utvilsomt de kvalitetene som skal til for å kunne lede en regjering.

Hans Petter Graver bidrar gjerne til med å sverte Jonas Gahr Støre

Støres svakhet ser ut til å være at han forutsetter at andre er like ryddige og rasjonelle som ham selv. Det virker ikke som han var skikkelig forberedt på at hans egen økonomiske disposisjoner ville dukke opp i valgkampen. Støre har helt rett i at han ikke har gjort noe som er på grensen av det lovlige. Han har fulgt Stortingets regler til punkt og prikke. Støre kan gjerne mene at hans privatøkonomi ikke har noe i valgkampen å gjøre. Det mener ikke hans politiske motstandere og journalister. Mediene elsker den slags. I dag skriver VG og NRK om at Støre på ettersommeren tauet inn en advokat for å gjøre det klart for NRK hva loven sier om å fremsette påstander det ikke er hold i. Bakgrunnen var at jusprofessor Hans Petter Graver hevdet at Støre var inne på «et felt hvor det bør blinke varsellamper for korrupsjon, og hvis han ikke ser dem, har han en radar som er feilt innstilt».

I politisk ærend

NRK publiserte ikke denne uttalelsen fra Graver. Nå gjør VG det, for Graver sier han står fast ved det han sa.

Støre lar nok denne saken ligge. Det blir vondt verre om han skulle lage oppstuss om dette to dager før valget.  

Graver er ute i et politisk ærend. Han bidrar gjerne til med å sverte Jonas Gahr Støre. Det har etter hvert kommet vel mange sakes som i sum handler om å så tvil om Støres hederlighet og moral. Støres motstandere gnir seg nok i hendene. Andre vil mene kritikken Støres utsettes for ikke er annet enn forsøk på å hindre at Støre blir statsminister. Det kan være hardkjøret fra høyresidens medier for en del slår ut til Støres fordel. Valg skal handle om politikk, ikke om at Støre har noen titalls millioner han har arvet.