«Brexit» og Trump forklarer ikke gode målinger for Sp og Frp
Verden blitt mindre. På en annen måte enn tidligere kan trender spores verden over. Medier og marked kan bringe populære fenomener som vind over flere kontinenter. Hverdagspolitikken er imidlertid mer bestandig enn som så.
Kommentatorer og eksperters oppgave er å analysere trender og forsøke å sette ting i sammenheng med hverandre. Det er nå nærmest etablert som en sannhet at «brexit» og valget av Donald Trump er en del av samme politiske fenomen. Visst er det felles trekk, men hver for seg er det unike forhold i USA og Storbritannia som får velgeren til å gjøre opprør mot den etablerte politiske eliten som riktignok er valgt på demokratiets egne premisser.
I morgen får USA ekstremutgaven av en president
USA er sterkt splittet land. Demokratene og Republikanerne har de siste ti årene drevet et politisk spill og en maktkamp som har undergravet velgernes tro på det det demokratiske systemet. Donald Trump representerer et like stort problem for Republikanerne som for Demokratene. Når arbeidsløsheten biter seg fast og Demokratene ikke kommer opp med en troverdig politikk som kan bedre forholdene, er folk rede til radikale løsninger. Når mange nok har mistet troen på at det kan bli bedre, søker de mot ytterlighetene. USA er et land med så store indre problemer at det gir grunnlag for ekstremisme i ulike fasonger. I morgen får USA ekstremutgaven av en president.
Sjokkbølger
De har sitt å stri med i Storbritannia også, men det er av den milde sorten sammenliknet med USA. I Storbritannia har det alltid vært en betydelig motstand mot EU. Den økte på etter finanskrisen, og det ble da opplest og vedtatt at EU ikke klarer å leve opp til forventningene. Strømmen av flyktninger sendte sjokkbølger inn over EU. EU klarer ikke lenger å samle seg om effektive løsninger på problemer de står overfor. Britene vil sette en stopper for at folk fra fattige EU land strømmer inn i landet i et forsøk på å skaffe seg jobb. De opplever at de har mistet kontroll med grensene sine og at strømmen av mennesker til landet undergraver både samfunnsmodellen og velferdssystemet. Derfor ble det nei til EU.
Kort tid etter at Donald Trump ble valgt til president, begynte forståsegpåere å gjøre Sylvi Listhaug nærmest til et ektefødt barn av Donald Trump. Riktignok er Listhaug frimodigheten selv og hun går ikke av veien for å provosere. I realiteten er Listhaug og Trump mer som ild og vann enn som Knoll og Tott. I den grad Listhaug skal sammenlikne med noen, trenger en ikke gå lenger enn til Carl I. Hagen. Hagen er en populist, men samtidig var han hekta på konstitusjonelle spilleregler. Listhaug kan ikke beskyldes for å ta lett på fakta eller herje med motstandere slik Trump gjør.
Når Frp i det siste har gått fram på meningsmålingene, er ikke det uttrykk for en ny trend. Det er slik det alltid har vært. Når innvandring kommer på dagsorden og Frp blir hardt angrepet, øker Frp sin oppslutning. De andre partiene har vanskelig for å akseptere hvor sterkt folk er opptatt av å føre en restriktiv innvandringspolitikk.
Sp går fram
Også Sp kryper oppover på meningsmålingene. «At protestpartiene Sp og Frp øker oppslutningen, setter fart i diskusjonen om det blåser en «Trump-vind» eller «brexit-vind» over landet», skriver Arne Strand i en kommentar i Dagsavisen i dag. Det er det liten grunn til å diskutere. Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet har ingen ting med Trump og «brexit» å gjøre. Det hjelper ikke å henvise til populistenes påstand om at eliten står mot folket.
Å spille på by mot land, Oslo-folk mot bygda og folk mot elite, er et velkjent grep i Sp. De har holdt på med dette i flere tiår
Når Sp går fram på meningsmålingene skyldes det sentraliseringstendensen i samfunnet. Å spille på by mot land, Oslo-folk mot bygda og folk mot elite, er et velkjent grep i Sp. De har holdt på med dette i flere tiår.
«Forakten for eliten er fanget opp av Frps Sylvi Listhaug på en kynisk måte», skriver Strand. Det har ingen heller ingen ting med «Trump-vind» å gjøre. Slik har Carl I. Hagen holdt på i alle år.
Norsk politikk må forstås ut fra norske forhold. Det er ikke så mange bølger fra den stor verden som skylder inn over oss og kan forklare politiske svingninger.
Det betyr ikke at Norge er en øy i verden som er upåvirket av det som skjer rundt oss. Globaliseringen kommer til å stoppe opp. Det får store konsekvenser for oss. Det som skjer i EU vil vi merke. Internasjonale trender får konsekvenser for politikken, men vi bommer på analysen om hvorfor Sp og Frp øker på meningsmålingene om vi fokuserer på Trump og «brexit».
