Beruset av makt
I forrige uke kunne vi se hvor fornøyd Donald Trump var med at han produserte presidentdekreter på løpende bånd. Her var presidenten som gjorde vei i vellinga og som struttet av handlekraft.
«Var det noen som tvilte på at jeg ville gjøre som jeg sa?»
Spørsmålet hang liksom i luften rundt hver av presidentordrene han underskrev. Han sa ikke «vi», han sa «jeg». Han hadde ikke spurt andre. Det var hans egne beslutninger. Alle skulle se, og innrette seg etter, at landet nå har fått en ny president som vet å fortelle hvor skapet skal stå. På 10 dager har han rukket å gi 18 såkalte «presidentordre. En 70 år gammel beslutningsmaskin går så det suser.
Over alt er det en del sjefer som er opptatt av å markere sin «sjefsmakt» i store doser rett etter at de har tiltrådt en ny stilling. Dersom man kommer til en slapp og søvnig organisasjon, kan en slik oppstrammer ha sin effekt. Folk forstår at de må våkne, ellers vil de bli skjøvet ut eller til siden. Ofte er det imidlertid egostyrte sjefers markeringsbehov som får dem til å omorganisere, sparke noen eller gi beskjed om at fra nå av skal ting gjøres på en helt annen måte. Sjefer med stort markeringsbehov roter seg lett bort i blindveier.
Businesskulturen
Administrerende direktører har stor myndighet til å gjøre det de mener bør gjøres for at den organisasjonen de har fått ansvaret for skal fungere best mulig. Det er denne businesskulturen Donald Trump har alle sine referanserammer fra. Han er både eier og daglig leder. Han er bortimot suveren, og han har likt å markere at han har makt. Som TV-stjerne i «The Apprentice» var det ikke vanskelig å se at Trump trivdes når han kunne slynge ut «You're fired» mot dem han mente ikke holdt mål.
Etter 11 dager som president måtte han gi sin fungerende justisminister, Sally Yates, sparken. Hun nektet å forsvare Trumps omstridte presidentordre om innreiseforbud for innbyggere i syv land med den begrunnelse at de er muslimer og potensielle terrorister.
Til og med presidenter har en tabbekvote. Det avgjørende er om man lærer av de feil man gjør.
Statsledere verden over har protestert eller markert sin misnøye. Hans politiske motstandere mener verden nå har fått se at han er komplett uskikket til å være president. I mediene kritiseres han sønder og sammen for å angripe fundamentet for det amerikanske samfunnet, at mennesker skal behandles som individer og at USA skal være et åpent land for dem som har en kompetanse landet trenger. Ledere for flere av USAs globale selskaper, for eksempel Apple og Facebook, har kritiserte beslutningen fordi fri flyt av kompetanse er avgjørende for deres suksess og fordi de mener USA må holde fast på at de er et fritt og åpent samfunn.
Det er en uskrevet regel at presidenten som går av, ikke kommenterer det påtroppende president foretar seg. Slik bør det være, har Barack Obama uttalt. I går kunne han ikke tie stille. Han hevder Trump angriper amerikanske kjerneverdier med sitt omstridte innreiseforbud kraftig.
Tungvektere
To tungvektere i det republikanske partiet, senatorene John McCain og Lindsey Graham, hevdet i helgen at presidentordren vil bidra til å rekruttere terrorister framfor å bedre sikkerheten.
Trump vil ikke vinne fram med å hevde sin rett. Han vil bli overkjørt og lide et bittert nederlag.
Charles Koch, mannen som har gitt hundrevis av millioner dollar til republikanerne, advarer Trump mot å styre mot et mer lukket, autoritært samfunn. Det vil de ikke godta. Nettverket av innflytelsesrike donorer han representerer har sendt ut en pressemelding der de uttrykker sterk skepsis til innreiseforbudet.
Den største hindringen og alvorligste motstanden møter Trump fra jurister som hevder at innreiseforbudet strider mot amerikansk lov. Demokratene i Senatet jobber med et lovforslag som kan sette en strek over det Trump har bestemt. Delstaten Washington har gått til søksmål mot Trumps administrasjon på grunn av innreiseforbudet. Deres juridiske talsmann, Bob Ferguson, hevder innreiseforbudet strider mot grunnloven og at presidentens ordre må oppheves.
Trump har mistet kontrollen med hvordan denne krisen utvikler seg. Trump vil ikke vinne fram med å hevde sin rett. Han vil enten bli overkjørt og lide et bittert nederlag eller han må gjøre det han burde gjort for lenge siden: gå i dialog med sitt eget parti for å oppnå en strengere innreisepraksis.
Til og med presidenter har en tabbekvote. Det avgjørende er om man lærer av de feil man gjør. Så langt er det intet som tyder på at Trump har innsett at det var et feilgrep å gi ordre om innreiseforbud til muslimer fra noen utvalgte land. Beslutningen er ikke forankret, verken i administrasjonene eller hos politikere.
Trump demonstrerer sin manglende politiske erfaring. Om dette er begynnelsen på et langdrygt nederlag som president eller om han er i stand til å lære av sine feil og pense seg inn på et bedre spor, er det for tidlig å si noe om.
