Beredskap til å leve med

KOMMENTAR «Jeg skal henge bjella på katten», sier riksrevisor Per Kristian Foss til NTB framfor dagens lukkede høring om terrorsikring.

Kattene han snakker om er forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide, forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, politidirektør Odd Reidar Humlegård og tidligere justisminister Anders Anundsen. Han mener de ikke leverer varene.

Politiet og Forsvaret har ikke gjort det Stortinget har bedt om når det gjelder å sikre bygninger og vital infrastruktur mot terror. Foss har allerede fått rett. I den åpne høringen innrømmet Erna Solberg at hun ikke var klar over flere av de svakhetene Riksrevisjonen peker på. Det eneste regjeringen kan forsvare seg med, er at Riksrevisjonens rapport handler om 2015. Dermed har de altså ikke fått med seg alle forbedringene som har skjedd siden den gang. Når regjeringen forsvarer seg kan det nesten høres om som om det er snøen som falt i fjor Stortinget skal behandle i dag.

Unnlatelsessynder

Utgangspunktet for Riksrevisjonen er at det finnes penger til alt politikerne vedtar. Det er sjelden tilfelle. Saken er at de enkelte etatene må gjøre det beste ut av det, med de ressurser de har fått tildelt. Per Kristian Foss vet det er slik, men jobben hans nå er å ikke unnskylde noe som helst.

Er det noe de kan i POD, så er det å planlegge. De mangler ikke kurs i det

– Jeg vil blant annet ta opp unnlatelsessynder fra POD overfor politidistriktene, der vi ser åpenbar svikt i ledelse og planlegging. Det samme gjelder for Forsvaret. Innenfor Heimevernet, som har ansvar for sikring og vakthold, er det mangel på kapasitet, sier Foss til NTB.

Mangel på kapasitet betyr mangel på penger, eller rettere sagt: Vaktholdet er blitt nedprioritert. Pengene er brukt til noe som er ansett for å være viktigere.

Er det noe de kan i POD, så er det å planlegge. De mangler ikke kurs i det. Når politidistriktene ikke har blitt fulgt opp slik Riksrevisjonen mener de burde vært fulgt opp, skyldes det ikke at POD ikke vet hva de skal gjøre. Det skyldes at de mener det er andre ting som er viktigere.

Men kan noe være viktigere enn beredskap og bekjempelse av terror? Ingen, i alle fall ikke politikere, vil melde seg og peke på hva som skulle være viktigere.

Politiet og Forsvaret, og det er de som er eksperter på området, mener det ikke er grunnlag for den skarpe kritikken som Riksrevisjonen kommer med. De avviser også at samarbeidet dem imellom er så dårlig at det går på sikkerhet og beredskap løs.

Systemsvikt

Det er ikke vanskelig for Foss å finne støtte for at beredskapen og samfunnssikkerheten ikke er bra nok. Den pensjonerte generalen Robert Mood sa til Klassekampen i forrige uke at det er «hevet over tvil at vi har store svakheter» på dette området. Enten lider beredskapsarbeidet av en alvorlig ansvarsfraskrivelse fra toppen eller så er det en systemsvikt som vi må ta tak i, hevder Mood. Han vil at regjeringen skal nedsette en ny forsvarskommisjon. Hvis vi utvider perspektivet til forsvaret i sin helhet, vil de være kø av folk som hevder vi ikke har et sterkt nok forsvar.

Det finnes ikke en blå, henholdsvis rødgrønn måte å drive beredskap og sikkerhetsarbeid på.

Hva er god nok beredskap og sikkerhet? Politiet og Forsvaret skulle gjerne hatt økte ressurser, men de klager ikke. De har fått økte bevilgninger de senere årene, men de har selvsagt ikke fått midler til alt de mener de trenger. Den som har skoene på vet alt om smertefulle prioriteringer. Riksrevisjonen kan heve seg over virkeligheten og ta på seg sine tilsynsbriller. Da ser de det de kaller «svikt» og som Forsvarsdepartementet kaller «svakheter».

Riksrevisjonene peker på at alt som kan gjøres innenfor det rådende forvaltningsregimet med planlegging, pålegg og rapportering ikke er gjort. Det er slett ikke sikkert vi oppnår økt sikkerhet og forbedret beredskap ved å sette enda flere folk til å passe på at alle planene bli fulgt opp.

Opposisjonen gnir seg i hendene over en regjering som ikke klarer å vise gjennomføringskraft på et område den har sagt den vil prioritere. De gjør imidlertid klokt i å holde beredskap og sikkerhet unna valgkampen. Det er liten saklig uenighet på dette feltet. Om en justisminister og forsvarsminister kommer fra de borgerlige eller rødgrønne, betyr i praksis lite. Det finnes ikke en blå, henholdsvis rødgrønn måte å drive beredskap og sikkerhetsarbeid på.