Telenor Norge-sjefen: Ble teknologifrelst som barn

­– Den kunne ikke snakke med stemme, den svarte via skrift når vi spurte den. Ingen av barna i gata trodde på meg da jeg fortalte dem, forteller Engebretsen drøyt førti år senere.

– Den var stor som så, hun viser med hendene til et rektangel på omtrent en meter ganger seksti centimeter.

Engebretsens lille historie om første gang hun så en datamaskin – hun var åtte år gammel – er ikke så spesiell i dag. Men for 41 år siden var det science fiction for alle skolekameratene – og for henne selv også. For ingen hadde sett en datamaskin, og slett ikke hjemme. Men Engebretsens far var IT-sjef på Universitetet i Tromsø og moren var teknologiinteressert og ble senere produktsjef. Sammen drev foreldrene i mange år et selskap som drev med konsulentvirksomhet innen IT og management, så de var innenfor det lille segmentet som fikk rask kjennskap til fremtidens data-verden.

Unge Birgitte fikk tidlig med seg en erfaring som ikke så mange barn var forunt i hennes generasjon. Hun forteller:

– Jeg var tolv-tretten, og sammen med pappa på en messe. Broren min og jeg fikk låne hver vår telefon. Jeg sto i første etasje og han i annen etasje og vi kunne både snakke og se hverandre! Da tenkte deg: «Vi kommer til å oppleve en teknologiutvikling fremover som er helt eventyrlig, og den vil jeg være med på».

Smidig, rask, uredd

Jeg hadde et par-tre selvfølgelige spørsmål på jukselappen min før jeg møter Engebretsen i Telenors svære og labyrintaktige glassby på Fornebu. Hun er dronning over 3300 medarbeidere i den norske virksomheten av Telenor, som første halvår 2022 hadde en markedsandel på 43,4 prosent av norske mobiltelefonbrukere og 30 prosent på bredbånd, så hun har åpenbart et stort samfunnsansvar.

Men hvordan er hun som person, hva driver henne?

Spørsmål nummer ett – om hvordan hun som jente, født i 1972, ble så interessert i teknologi – har hun egentlig allerede besvart. Og snart har hun besvart spørsmål nummer to også – om hva slags personlighet man har når man driver en virksomhet hvor hverdagen består av innovasjon på innovasjon på innovasjon.

Hintet kommer indirekte idet vi snakker om sport og fritid.

Det viser seg at hun alltid har drevet med turn, skjønt akkurat nå har hun tatt en pause etter å ha skiftet en hofte etter for mye trening. Ellers driver hun med snowboard, får jeg vite, og i tillegg dansing og sykling, og hun trener med vekter. Pluss at hun klatrer.

– I Himalaya?

-Nei i norske fjell! Det har stor betydning for meg som leder å trene. Da får jeg renset hodet og kommer i form. Hvis mulig, legger jeg inn en halvtime til førti minutter hver dag, sier Engebretsen.

– Er du veldig glad i endring, og er du alltid uredd?

– Jeg er glad i endring og i å prøve nye ting. Ja, det synes jeg er gøy.

Gründer

Engebretsen snakker nokså rolig og virker fullstendig «nedpå». Hun sier dessuten ikke så mye mer enn det jeg direkte spør henne om. Hun er ingen snakkemaskin, tenker jeg. Og hun har ingen behov for å fargelegge eller hevde seg som jeg kan oppdage.

Hun beskriver seg selv som trønder, ennå jeg ikke kan høre det på dialekten, for hun lyder standard østnorsk. Men så har hun jo flyttet mye på seg gjennom barndommen, til Tromsø, så til Lørenskog, Rælingen og Fetsund. Nå bor hun på Lørenskog, øst for Oslo, også et passe ujålete sted.

Men en «high achiever» har hun åpenbart vært fra første stund. Få år etter hun var ferdig med studiene, startet hun sitt første softwareselskap, deretter igangsatte gründeren nok et selskap. Jeg spør henne om hun selv hadde utviklet teknologien, og det viser seg at ideen til de to selskapene var uttenkt av henne, og selskapene utviklet selv programvaren.

–  Foretrekker du å lede en stor bedrift, slik du gjør nå, eller starte dine egne?

– Jeg liker begge deler. Jeg solgte dem til større aktører og fikk igjen for innsatsen, sier hun uten å utbrodere.

Sikkerhet

– Nå leder du en svært kjent og dominerende bransjeleder, hva er hovedutfordringen din som leder i Telenor?

– Å få oss til å bevege oss raskt for å løse privatkunders og bedrifters behov. De er i stadig endring, og det er bare de som vet hva de trenger i dagens marked. Kundene kommer til oss og forteller hva de trenger, og vi utvikler produkter som løser problemene for dem, sier Engebretsen.

Snakker vi om bedrifter nå, spør jeg, for jeg kan ikke tenke meg at privatkunder som meg selv tar kontakt og forteller om sine behov. Det bekrefter hun, samtidig skynder hun seg å si at Telenor gjennomfører undersøkelser blant privatkundene og inviterer grupper inn til samtaler for å forstå også privatkundenes behov.

– En av oppgavene, kan jeg tenke meg, er å sikre at bedrifters hjemmekontorer er like sikre som da vi alle satt fysisk inne i virksomheten?

– Ja, vi leverer sikkerhetsløsninger som muliggjør sikre bortekontorer. På den ene siden muliggjør vi at folk kan jobbe hjemme med robust og sikker nettilgang, og på den annen side leverer vi sikkerhetsløsninger som gir en ekstra trygghet. Her har det skjedd et skifte etter covid. Da viste det seg at virksomheter, skoler og folk flest var i stand til å omstille seg mye raskere enn noen hadde trodd. En del av disse løsningene er beholdt og videreutviklet etterpå.

– Vi har løsninger som beskytter deg hvis du blir hacket eller får en link du ikke bør trykke på. Da stopper vi deg, så du ikke kan gå videre til en side med skadelig programvare. Denne tjenesten har 40.000 bedriftskunder tatt i bruk bare siden april i år, eksemplifiserer hun.

– Hva det koster å holde virksomheten på et nivå som er anbefalt at Nasjonal Sikkerhetsmyndighet? For bedrifter koster det mindre enn mange tror, også fordi mange hadde kommet ganske langt. Men det er viktigere enn noensinne gitt den geopolitiske situasjonen vi er i nå, sier hun.

– Du mener informasjon som ikke bør flyte ut til uvedkommende på grunn av krigen i Ukraina?

– Ja, og det gjelder virksomheter, samarbeidspartnere og underleverandører innen svært mange samfunnskritiske områder, som telekom, olje og gass, helse, kraftmarkedet. Og listen er mye lengre.

«Etter oljen»

Sikkerhet og skreddersøm av behov i bedriftsmarkedet er to satsningsområder, åpenbart. Vanligvis er grønne verdier også noe mange virksomheter satser på, og ifølge Engebretsen gjelder det også Telenor.

– Vi jobber kontinuerlig med å redusere strømforbruket og leverer teknologi som gjør det mulig for bedrifter og privatpersoner å bruke mindre energi. Utfasingen av kobbernettet gir også energigevinst, det trekker mer strøm enn nyere løsninger, opplyser hun, og fortsetter:

– Telenor skal være en av aktørene i det norske samfunnet som skal peke ut veier å gå etter oljen. Vi skal få ned klimaavtrykket ved hjelp av teknologi, og vi skal sikre bærekraft ved hjelp av sikker teknologi og trygg nettkobling for bedrifter og private i tett samarbeid med kundene våre.

– Og nå forsvinner fasttelefon og kobbernettverket her i Norge?

– For våre egne kunder koblet vi av kobbernettet 31. desember i år. Da har vi flyttet alle våre kunder over på moderne løsninger enten på mobil- eller fibernett. Det er veldig få fasttelefoner igjen, men noen kunder foretrekker det, som en ekstra sikkerhet. Da er bredbåndstelefon eller en mobil hjemmetelefon gode alternativ.

– Og hvorfor er 5G så viktig?

– Fordi mange kunder har behov for høyere hastighet og en mer robust nettilkobling samtidig som lav forsinkelse i kommunikasjonen gjør helt nye tjenester mulig. Dette er særlig nyttig for de de sektorer som trenger konkurransefortrinn i forhold til globale aktører. Vi kan hjelpe dem til å automatisere virksomheten. For eksempel har vi et prosjekt med Yara Birkeland, som laster og losser 40.000 konteinere årlig, med å gjøre hele prosessen autonom. Forsvaret er også en sektor som har behov for 5G.

– Får dere bekymringsmeldinger fra kunder som mener 5G gir helseskadelig stråling?

– For noen år siden, i en tidlig fase av 5G-utbyggingen, fikk vi noe slik respons. Det tok vi selvsagt veldig på alvor, og det gjør vi fortsatt. Vi har egne folk som jobber med måling, og vi holder oss svært godt innenfor grenseverdiene satt av Direktoratet for strålevern og atomberedskap. Faktisk gir 5G mindre eksponering enn tidligere generasjoner teknologi. Her har det vært mye feilinformasjon og forvirring.

Optimist

– Jeg er teknologioptimist, legger hun til – kanskje litt unødvendig.

– Hvordan tenker du rundt sikkerhet og personvern, knyttet til de globale dataselskapene som vet alt mulig om oss?

– At det er lovende politiske prosesser på gang, blant annet i EU, for å regulere og sørge for at den rivende teknologiutviklingen ikke misbrukes, og at fordelene ved den nye teknologien fortsetter å være mye større enn ulempene.

– Bare se på unge om skal velge utdanning. Før internett var vi avhengige av å kjenne noen eller komme fra familier med kunnskap om ulike yrker og fremtidsutsikter. I dag stiller vi mye mer på lik linje. Informasjonsflyten har demokratisert samfunnet. Lover, dommer, forskning, helsevesenet, alt dette ligger ute, offentlig tilgjengelig. Men det er klart vi må utvise kildekritikk på nettet. Det lærer de på skolen i dag, det er vi voksne som må lære det på egen hånd.

Ikke bare unge

– I en del virksomheter er det intern motstand mot mange og raske endringer, kanskje fordi ansatte liker de oppgavene de har, eller føler seg tryggere med status quo. I din bransje er det kanskje ingen problemstilling?

– Det er stor endringsvilje blant de ansatte i Telenor.

– Hvor unge er de som jobber i Telenor, og hvordan går det med de som bikker 50?

– Nå bikker jeg jo femti snart selv, utbryter Engebretsen med en liten latter.

– Vi har folk som er godt over 50 her, og som har vært her i mange år. Vi har også trainees, og vi har «young professionals» som vi kaller dem, nyutdannede, som får mer erfarne ansatte som mentorer. Samtidig er vi opptatt av at vi som er mer velvoksne skal lære av de yngre i organisasjonen. Snittalderen er 45,4 år, det er jo ikke så lavt.

– Så dere må ikke stadig nyansette på grunn av ny teknologi, og samtidig la andre gå?

– En del kompetanseutskiftning vil alltid skje. Vi har behov for ny kompetanse i pakt med kundenes digitale behov. Men vi satser også på at alle ansatte oppdaterer seg faglig. Alle medarbeidere får satt av en time i kalenderen ukentlig til å gå på kurs eller å oppdatere seg på annen måte. De lager en utviklingsplan for seg selv sammen med lederen sin.

Ritualer

Engebretsen tilføyer at hun er veldig opptatt av å skape «ritualer» for organisasjonen.

– Hva betyr det?

– For eksempel fredagsoppsummeringene våre. Her får hvert tverrfaglige team som har jobbet spesielt bra mot en kunde, oppmerksomhet og blir løftet frem.

– Du har fortalt at du inspirert av Steve Jobs, hvorfor det?

– Fordi det appellerer til meg at han startet i en garasje og hadde en stor visjon, som han lyktes med.

– Så det er ikke den tøffe amerikanske lederstilen som appellerer?

– Nei. Heller det at han inspirerte andre. Det mener jeg er en av lederens viktigste oppgaver, å uttrykke sin visjon, å vise retning, hvor man ønsker at virksomheten skal bevege seg. Så er det opp til de ansatte å finne ut hvordan de kan nå målene.

– Jeg synes det er viktig å vise ansatte tillit og gi dem ansvar. Og jeg er åpen for innspill på alle nivåer i virksomheten. Sånn må det være. De som jobber hos deg, menneskene, utgjør forskjellen, sier hun.

Mammas kjøttkaker

Hvor mye hun jobber og hvor mye fritid hun har, får jeg henne ikke til å si – bortsett fra at hun mener at hun har «god balanse» mellom arbeid og samvær med familie.

Familien består for øvrig av samboer og datter på 17, samt tre voksne bonusbarn som ikke bor hos dem. Pluss en hund – en liten russisk terrier. Samboeren er elektriker og eier av et treningssenter, opplyser hun. De traff hverandre på trening.

– Hvem gjør mest husarbeid?

– Han. Han har mer støv på hjernen enn meg.

– Og hvem lager mest mat?

– Jeg! Jeg lager kjøttkaker basert på mammas oppskrift.

– Har du opplevd noe skjellsettende i livet?

– Det som har gjort sterkest inntrykk, er nok at da jeg mistet faren min brått for seks år siden. Vi hadde et veldig nært forhold, sier Engebretsen.

Hun kommer tilbake til foreldrene når jeg spør henne om hva hun leser og hvilke bøker hun kan anbefale til andre ledere.

– Dette tenkte jeg på før du kom. Jeg har to bøker som jeg gjerne anbefaler. Den første er «Sofies verden» av Jostein Gaarder. Den leste jeg for mange år siden da jeg var på båten til mamma og pappa. Den inspirert meg til å ta ex. phil., som jo ikke er obligatorisk når du studerer økonomi. Den andre boken jeg vil trekke frem, er «Blue Ocean Strategy» av W. Chan Kim og Renée Mauborgne. Det er en fantastisk bok om hvordan jobbe systematisk og skape nye markeder der konkurransen ikke er så stor.

Julepakker til trengende

Jeg spør henne litt om politikk, livssyn og religion, og der får jeg ikke napp; hun virker ikke religiøs. Men på et annet område er hun åpenbart engasjert:

– Jeg er veldig opptatt av de i samfunnet vårt som ikke har det så bra, sier Engebretsen. Jeg svarer litt fleipete:

– OK. Det kan tolkes som at du vil ha stor omfordeling av godene. Stemmer du for eksempel Rødt?

Hun tillater seg et lite smil.

– Nei ikke Rødt, såpass kan jeg si, men hva jeg stemmer går jeg ikke ut med. Det jeg tenker på, spesielt nå før jul, er de som lider nød i julen. Foran hver jul pleier Madeleine, altså datteren min, og finne annonser hvor folk ber om hjelp til jul, på Finn.no. Vi tar kontakt med folk og spør hvilke behov de har, og hva de trenger ekstra i julen. Dette har vi gjort i flere år nå. Vi begynte med å reise til Fattighuset da hun var tolv, nå er hun 17.

– Vi finner femten til tyve personer eller familier som ikke er så heldig stilt som oss. Så reiser vi rundt til dem med mat og annet de kan trenge. Her er jeg igjen inspirert av foreldrene mine, som jeg husker at hjalp andre hele livet. Det er viktig å bidra der man kan, synes jeg.

– Kunne dere ikke ha gjort dette via Røde Kors eller Frelsesarmeen eller andre eksisterende organisasjoner?

– De gjør en viktig jobb, samtidig synes jeg det er bra å være til stede selv, for å se og forstå behovene. Den personlige kontakten gir oss mye mer. Det gjør inntrykk å se hvordan fattigdom medfører manglende valg, hvilken hjelpeløshet mange havner i.

– Om jeg har personlig historier som har gjort særlig inntrykk? Ja, mange. Jeg husker en dame i førtiårsalderen som åpenbart hadde levd et røft liv. Hun ble veldig rørt da vi kom, og det gjorde stort inntrykk på Madeleine og meg gjennom hele julen.