Snøhettas tverrfaglige metode

­– Det er en tverrfaglighet i hvordan vi tenker og går løs på oppgavene. Det handler først og fremst om å lage arkitektur som er godt for stedet og menneskene som er der, sier arkitekt og professor Kjetil Trædal Thorsen.

Thorsen er partner i Snøhetta, og en av dem som startet arkitekt- og designkontoret i 1987. Etter de vant sin første store konkurranse, biblioteket i Alexandria, to år etter oppstart, har de tegnet byggverk verden over. Deriblant minnepaviljongen i 11.september-parken i New York.

Da Snøhetta startet opp var firmaet både et landskapsarkitektkontor og et arkitektkontor. Forholdet til landskapsarkitekturen drev ifølge Thorsen mye av arkitekturen i Snøhetta. I dag har Snøhetta studioer i flere land.

– Vi har aldri vært kun et norsk kontor med bare nordmenn. Studioene ute i verden har vi på grunn av en nysgjerrighet på hva andre land tenker om våre arkitektoniske idéer.

Musikeren i ingeniøren

Tverrfaglighet har formet arbeidsmetodene deres. Snøhetta vil også ha med hele mennesket inn i det kreative samarbeidet. I en metode som kalles transposisjonering, som brukes i idéfasen av et prosjekt, går deltagerne ut av sine profesjonelle roller, og inn i interessene sine. «Musikeren i ingeniøren» og «alpinisten i arkitekten» kommer til orde. 

– Utgangspunktet er at vi lager en blanding av så mange ulike profesjoner som mulig, og at vi deretter går et hakk videre. Vi ber alle om å forlate sine profesjoner når de går inn i idémyldringen. Vi vil ha løsningene til musikeren i ingeniøren, for en ingeniør kommer til å være en del av prosjektet videre uansett, sier Thorsen.

En viktig del av arbeidet er å lage og teste ut en hypotese tidlig.

Neste steg er å lete etter konseptet som faller på plass i gruppen, og deretter komme i en kollektiv flyt. Dette er den største utfordringen.

– Man må komme dit at det er lignende bilder i alle hodene som deltar. Å oppleve «aha-modusen» som team, der det ene ordet tar det andre mellom flere aktører, gjør at løsningen vokser frem. Det kan skje gjennom en bisetning. Det er ikke hver gang man kommer dit, men når det klaffer er det noe alle i rommet merker.

Snakker med folk utenfra

Snøhetta diskuterer også med folk utenfra. I arbeidet med minnepaviljongen etter 11.september-terroren i New York, diskuterte de med brukergruppen - bestående av brannfolk, politi, muslimer, kristne, republikanere, konservative og flere andre.

Resultatet ble ifølge Thorsen til gjennom en tålmodig, forhandlingspreget prosess.

Da Snøhetta tegnet Operaen i Oslo, jobbet en scenograf, en forfatter, en komponist og en kunstner, pluss Snøhettas egne landskapsarkitekter og arkitekter, men hvilken historiefortelling som kunne være aktuell for en opera på tomten i Bjørvika.

Kjetil Trædal Thorsen oppsummerer Snøhettas metode som en serie med samarbeidsmodeller, tillit til enkeltindividene, tillit til medarbeiderne, ekspansjon av tenkning og at de våger å utfordre det eksisterende.

Målet er å få menneskene tett på objektet for å generere eiendomsfølelse og skape menneskelig verdi. 

Intervjuet er et utdrag fra et større intervju med Thorsen i Samtiden, Dagens Perspektivs søsterpublikasjon: Snøhetta-grunnleggeren mener dette er årsaken til suksessen