Rishi Sunak: Manager på lånt tid

­Skal man beskrive Storbritannias statsminister, er det nærliggende å starte med kontrasten til hans forgjenger.

Boris Johnson er en moderne utgave av klassiske egenskaper i den britiske styrende eliten. Han er sønn av en embetsmann og har tilbrakt sin barne- og ungdomstid først ved privatskolen Eton, deretter ved universitetet i Oxford.

Underveis fikk Johnson erfaring med Oxfords sofistikerte og brutaliserte debattkultur, en nøkkelferdighet for å tre inn i den politiske eliten. Siden livnærte han seg som kommentator i noen av høyresidens mest fremtredende aviser mens han posisjonerte seg i det konservative partiet.

Øivind Bratberg er førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han har skrevet flere bøker om britisk politikk, blant annet Skyggebilder av Storbritannia og Britiske statsministre 1900-2015 (sammen med Hans Olav Lahlum). Også hans doktorgrad omhandlet partipolitikk i Storbritannia.

Bratberg er en aktiv skribent, spaltist og kommentator og har levert en rekke ulike bidrag om britisk politikk i flere norske medier. Han er også tildelt Studentparlamentets pris som årets underviser ved Universitetet i Oslo.

Motsatt utgangspunkt

Begge var for brexit og begge gikk på Oxford. Men der stopper mye av likheten mellom de konservative partifellene Boris Johnson og Rishi Sunak.

Foto

Foto: Chris Jackson/Pool via REUTERS

Rishi Sunaks utgangspunkt er det motsatte av Johnsons på de aller fleste punkt. Hans familiebakgrunn er et produkt av det britiske imperiet, og da er det ikke imperialistens side det dreier seg om. Besteforeldrene på begge sider emigrerte fra Punjab i det som fortsatt var britisk India og slo seg ned i Øst-Afrika. Siden flyttet de videre til Storbritannia tidlig på 1960-tallet, da selvstendighet for Kenya og Uganda gikk sammen med at indere innen byråkrati og forretningsliv ble skviset ut.

Dermed fikk Sunaks foreldre ungdomstid og utdannelse i Storbritannia, og de gjorde det godt. Faren fikk medisinsk utdannelse, mens moren ble en farmasøyt som etter hvert skulle etablere sitt eget, fremgangsrike apotek i Southampton. Sunak var eldst av deres tre barn, og i likhet med Johnson fikk han både privatskoleutdannelse og en universitetsgrad ved Oxford. Studiet han valgte var politikk, filosofi og økonomi (PPE), et standardvalg for unge som vil i retning høyere lag i politikk og forvaltning.

Men Rishi Sunak fant sin egen karrierevei, og den var langt fra Johnsons buldrende reise gjennom politikk og avisredaksjoner. Unge Sunak ble ansatt i Goldman Sachs og gikk inn i finanssektorens luftige kontorer. Det ble lukrativt. Snart var han på vei inn i en verden av hedge funds og store investeringsporteføljer. Underveis sørget han for en ettårig mastergrad ved Stanford i California – en MBA, et formelt vitneprov på kompetansen som bedriftsøkonom.

Sunaks utfordring handler om partifeller som fortsetter med sitt renkespill, og om plutselige begivenheter som forpurrer regjeringens planer

Personfokusert politikk

Britisk politikk er annerledes fra den norske på så mange måter. En av de vesentlige forskjellene handler om personfokuset – om valg og ansvarliggjøring av hver enkelt politiker. Enhver statsråd er også parlamentsmedlem, og alle parlamentsmedlemmer er valgt fra enmannskretser. Og for å kunne stille til valg må man først bli utpekt av et lokalt partilag.

Sunak lyktes med nettopp det. Godt i gang med en meget vellykket finanskarriere kastet han navnet sitt inn blant mulige konservative parlamentskandidater. Døren ble åpnet på gløtt i en landlig krets i Yorkshire nord i England. Det var mot høye odds at en ung finansmann av indisk herkomst skulle vinne frem med sitt kandidatur. Men Sunak overbeviste lokale partifolk, og han ble løftet frem av kretsens avgående parlamentsmedlem – William Hague, utenriksminister og tidligere partileder.

Herfra går det bemerkelsesverdig fort i svingene for Rishi Sunak. I 2015 ble han valgt inn i Underhuset, og tre år senere var han blitt juniorminister i Theresa Mays regjering. Boris Johnson gjorde ham til nestkommanderende i finansdepartementet i 2019, og allerede vinteren etter var Sunak blitt finansminister. Årene deretter handler om partnerskapet mellom to vidt forskjellige politikere − som først møtte en dryg krisetid med Covid-19, deretter krig i Ukraina og så inflasjon og energikrise.

Den nye generasjonen

Rishi Sunaks foreløpige politiske glansnummer er nok at han klarte å bli enig med EU og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen om Nord-Irland.

Foto

Dan Kitwood / POOL / AFP

Og det bringer oss tilbake til forskjellene. Boris Johnson er klassisist med en særlig forkjærlighet for romertiden. Han spiller på en lett virrete sjarm som kamuflasje for egne maktambisjoner. Privatlivet har vært uryddig og minner mer om en rundbrenner fra viktoriatiden enn en politiker fra det tjueførste århundret. Det erklærte politiske forbildet er Winston Churchill, og Johnsons offentlige rolle ligner da også en karakter som er larger than life – i alle fall i egne øyne.

Der Johnson oser av kaos og entusiastisk overdådighet, fremstår Rishi Sunak med kontroll og disiplin. Johnson har tre ekteskap og et ubekreftet(!) antall barn. Sunak er avholdsmann og vegetarianer, ble gift da han var 29 og har to døtre. Sunaks lederstil trekker mer på profesjon enn politikk. Også representerer han foryngelse. Da Sunak ble utnevnt til statsminister i oktober 2022, var det i den spede alder av 42.

Forgjengeren Liz Truss rakk på sine sju små uker i fjor høst å bli britenes første statsminister født på 1970-tallet. Sunak flyttet den målskiven til 1980-tallet. Da denne artikkelforfatteren ble engasjert i britisk politikk, var det Tony Blair (født 1953) som var den nye vinen i britisk politikk. Snart tretti år senere kan man trygt si at det er ny generasjon som har grepet hansken.

Forgjengeren Liz Truss rakk på sine sju små uker i fjor høst å bli britenes første statsminister født på 1970-tallet. Sunak flyttet den målskiven til 1980-tallet

Men hva står han da for, rent politisk? Alle forskjeller til tross − Johnson og Sunak var sammen om å støtte Storbritannias utmelding av EU. Som statsminister har Sunak hatt som et helt sentralt mål å få brexit til å fungere slik nei-siden ønsket det – som et grunnlag for sjølråderett, men også for økonomisk frihet og innovasjon.

Det arbeidet har så vidt begynt, men Sunak har i alle fall forsert et vanskelig hinder som var etterlatt fra Johnson regjeringstid. I mars i år lyktes han sammen med Brussel i å forhandle frem en avtale for hvordan Nord-Irland skal styres i sin halvveis-tilværelse der de står utenfor EU, men er innenfor det indre marked. Avtalen har ikke bare blitt hyllet, for det er fortsatt EU-skeptikere i det konservative partiet som mener at enhver avståelse av suverenitet til Brussel er hårreisende. Men den reviderte Nord-Irland-protokollen er et bemerkelsesverdig steg fremover i forholdet mellom Storbritannia og EU.

Bildene av Sunak i møte med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen markerte i seg selv et kapittelskifte. Her var to politikere som lyste av gjensidig tillit og av tro på forhandlinger som konstruktivt håndverk mellom parter som vil hverandre vel. Og her var saklighet, kompetanse – og åpenbart en glede ved å la fornuften komme til orde over spetakkelet av sinte og irrasjonelle stemmer.

Ingenting av dette har vært overskuddsvare i den lange og flokete prosessen siden britenes folkeavstemning i 2016. Og kanskje er det den mest effektive illustrasjonen av måten Sunak har ønsket å fremstå på som regjeringssjef i Storbritannia: en kompetent bedriftsleder – med mål som han leverer på, med evne til ikke først og fremst å debattere, men å få ting gjort. Uten avveier, uten bråk, uten unødige konflikter.

Mini-CV: Rishi Sunak

Rishi Sunak framstår mer som en vellykket bedriftsleder enn en durkdreven politiker.

Foto

Chris Jackson/Pool via REUTERS

Født: 12. mai 1980 i Southampton i England. Eldst av tre søsken, foreldre er Yashvir og Usha Sunak.  

Utdanning: Sunak studerte først ved Winchester College.
Han studerte deretter filosofi, politikk og økonomi ved Lincoln
College som er en del av University of Oxford, og fikk senere
en MBA fra Stanford University i USA.

Sivil: Gift med Akshata Murthy, som er datter av N.R. Narayana Murthy, en indisk milliardær og forretningsmann som grunnla 
Infosys. Murthy og Sunak har tre barn.

Karriere-glimt: Analytiker for Goldman Sachs • Partner i hedge-
fondet The Children’s Investment Fund • Grunnlegger av hedgefondet Theleme Partners • Sunak har også jobbet for investeringsselskapet Catamaran Ventures, som eies av hans svigerfar.

Politikk:

• Parlamentsmedlem (MP) for valgkretsen Richmond (Yorks) siden 2015
• Finansminister i Boris Johnsons konservative regjering fra 2020 til 2022 – han trakk seg fordi han hadde «mistet tilliten til Johnson»
• Etter Boris Johnsons gikk av som partileder og statsminister stilte Sunak den 8. juli 2022 opp til formannsvalget som leder av det konservative parti, men ble slått av Liz Truss
• 45 dager senere måtte Truss kaste kortene
• Sunak ble valgt til ny partileder for Det konservative parti 24. oktober 2022 og dagen etter ble han statsminister og dannet ny regjering.

Spinkelt mandat?

Om denne profilen er en kontrast til Johnson, har den også vært løftet frem som kontrast til hun som var Sunaks direkte rival og forgjenger, nemlig Liz Truss. Det var de to den reelle lederkampen sto mellom sommeren 2022, og det var Truss som vant partimedlemmenes tillit. Hennes prosjekt var et ideologisk frieri til grasrota i partiet, et forsøk på å spole raskt tilbake til høyrebølgen på 1980-tallet. Slipp markedet fri, var Truss sitt budskap, og hei på Storbritannia! Modellen var skarpe skattekutt (især for toppsjiktet) og underskuddsbudsjettering. Svaret fra finansmarkedene var skarpt og nådeløst.

Slik falt et regjeringsprosjekt til grunnen i løpet av noen dramatiske uker i oktober, og dermed fikk Sunak en sjanse nummer to. Denne gangen ble han valgt av parlamentsgruppen uten noen motkandidat som vanlige partimedlemmer skulle få stemme over. Han ble Storbritannias tredje statsminister innenfor samme valgperiode, og denne gang uten at andre enn partieliten fikk komme til orde. Var det ikke et spinkelt mandat?

Vel. Sunaks tilnærming har vært at både partiet og nasjonen trenger ryddig og kompetent lederskap, et sted nær det politiske sentrum og med vekt på å levere varene som velgerne er opptatt av. Det er mandat godt nok. Typisk nok valgte han i nyttårstalen å presentere en kort kulepunktliste over oppgaver han skal løse og som velgerne skal få dømme ham på. Logikken er ikke ulik hva enhver bedriftsleder kunne presentere for eget styre.

Problemet for Sunak er at det politiske liv tidvis er både irrasjonelt og ubønnhørlig. Det dreier seg ikke bare om å rydde opp i et konkursbo eller å håndtere brutal konkurranse i et marked. Sunaks utfordring handler om partifeller som fortsetter med sitt renkespill, og om plutselige begivenheter som forpurrer regjeringens planer. Og i siste instans må han kjempe i senk den allmenne følelsen i Storbritannia av at tiden er kommet for et regjeringsskifte ved neste valg.

Rivaler. Først tapte Rishi Sunak kampen om statsministerjobben mot Liz Truss. Men da hun måtte kaste kortene etter bare sju uker, var veien til Downing Street 10 vidåpen for unge Sunak.

Foto

Susannah Ireland / AFP

Ingen enkle løsninger

Det valget kommer senest i slutten av 2024, og det er liten grunn til å tro at Sunak og finansminister Jeremy Hunt har hatt muligheten til å løsne på livreimen innen den tid. Storbritannia står i en vondartet kombinasjon av høy inflasjon, voksende statsgjeld og lav produktivitet. Partene i arbeidslivet slåss om smulene, fattigdomsproblemet er økende, og det offentlige helsevesenet har en skrekkinngytende behandlingskø etter pandemien.

Ingenting av dette finnes det enkle løsninger på, og det eneste sikre svaret Sunak kan gi er ansvarlig økonomisk politikk, supplert med noen iøynefallende grep (som å sette alle kluter til for å stoppe ulovlig migrasjon via den engelske kanal). For dette valget av strategi burde vel britene være takknemlige. Men utakk er verdens lønn, og især for politikere. Tar vi utgangspunkt i meningsmålinger og en dyster økonomisk horisont, ser det mørkt ut for Sunaks gjenvalg.

Typisk nok valgte han i nyttårstalen å presentere en kort kulepunktliste over oppgaver han skal løse og som velgerne skal få dømme ham på

I nedgangstider, og med økende fattigdom, er det også utfordrende å være en svært velstående politisk leder. Sunak er gift med datteren av en indisk IT-milliardær, og familiens formue sprenger skalaen for britiske statsministre før ham. Kanskje blir dette først et virkelig problem når Sunak ikke vet prisen på en liter melk, den klassiske testen på om en britisk politiker har forankring i folket. Men merkelappen hefter ved ham, og den vil trolig bli enda mer synlig når det nærmer seg valg.

Bemerkelsesverdig flerkulturell

Rishi Sunak er til og med på godfot med Frankrikes president Emmanuel Macron.

Foto

 AP Photo/Kin Cheung

Dersom det bare blir to år han får som statsminister, vil Sunak huskes som en stødig hånd på rattet i en periode da den konservative regjeringen var ved veis ende. Men han vil også huskes for noe annet, som den første statsminister av asiatisk herkomst, og den første hindu. Han leder en regjering som er bemerkelsesverdig flerkulturell. Både innenriks- og utenriksminister har minoritetsbakgrunn, og det har også en håndfull av hans øvrige statsråder. Allerede med Boris Johnsons regjering var bildet omtrent slik, men med Sunak var altså tiden kommet for selve statsministerembetet.

Utviklingen er oppsiktsvekkende for alle som har fulgt med på britisk politikk en stund og som samtidig kan å løfte blikket og se andre i samme partifamilie i Europa. En praktiserende hindu som Angela Merkels etterfølger – eller en muslim av algerisk herkomst som Frankrikes neste president? Tanken er ikke nærliggende, og det sier noe om både Storbritannia og om det konservative partiet.

For det britiske samfunnets del vitner det om et land med lengre fartstid og et mer avslappet syn på det flerkulturelle enn hva mange av oss liker å tro. Og i det konservative partiet speiler Sunak som statsminister en strategi for å rekruttere politiske talenter med minoritetsbakgrunn.

Sunak er gift med datteren av en indisk IT-milliardær, og familiens formue sprenger skalaen for britiske statsministre før ham

Tidligere statsminister David Cameron gis mye av æren for den bredere rekrutteringen til toppsjiktet. I opposisjonspartiet Labour er man forferdet over utviklingen. For var det ikke venstresiden som hadde hevd på både likestilling og minoritetsrepresentasjon? På mange måter var det jo det, og fortsatt har Labour en langt større andel av begge i sin parlamentsgruppe. Men det er de konservative som har hatt tre kvinnelige statsministere og som de siste årene har løftet frem politikere fra minoriteter. Slik blir Sunak også en representant for den nye tid når det gjelder hvem han representerer.

Så får tiden vise om lederegenskapene hans vil sette spor for andre som søker seg mot toppen i britisk politikk. Kanskje setter Sunak en ny standard? I profesjonalitet og kyndighet setter han et uvanlig tydelig eksempel, og han har alt vist at grundighet lar seg forene med handlekraft når det gjelder.

Men kritikerne vil nok også påpeke at disse egenskapene iblant går på bekostning av politisk instinkt, og på folkelighet. Testene på slike egenskaper blir gjerne flere etter hvert som en politisk leder møter uforutsette krav.

Og blir Rishi Sunak med på puben for å gi folket svar – ja, så blir det med en Cola og ikke en skummende halvliter på bordet.