Revisorer varsler krevende rapportering av bærekraft for norske toppledere

Her er et konkret eksempel på hva som skal inngå i rapporteringen:

«Foretakets planer for å sikre at forretningsmodellen og strategien er forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi, med begrensning av global oppvarming til 1,5°C i tråd med Parisavtalen og målet om å oppnå klimanøytralitet innen 2050.»

Karen Kvalevåg er administrerende direktør i Revisorforeningen, interesse- og kompetanseorganisasjonen for over 5.000 statsautoriserte revisorer i Norge.

– De nye rapporteringskravene er svært omfattende for bedriftene, og det er ikke uten grunn vi har valgt å omtale introduksjonen av de nye reglene for et paradigmeskifte innen selskapsrapportering. For å forklare det litt enkelt: Det blir som et nytt finansregnskap, men med bærekraftsindikatorer som målenhet i stedet for kroner og øre, sier hun til Dagens Perspektiv.

Kvalitetsløft

Børsnoterte foretak, banker, forsikrings – og kredittforetak har vært omfattet av krav til rapportering i flere år, men i praksis har oppgaven vært løst på mange forskjellige måter:

– Regelverket har ikke hatt tydelige nok krav til verken form eller innhold.  Det har skapt ulike typer frivillige rammeverk og standarder som derfor i liten grad tilfredsstiller kapitalmarkedets behov for relevant, balansert og sammenlignbar informasjon, forklarer Kvalevåg.

Hun mener et felleseuropeisk sett med lovpålagte standarder –  sammen med en stor utvidelse av selskapene som omfattes av kravene – vil skape et kvalitetsløft innen bærekraftsrapportering.

Starter med de store selskapene

De nye rapporteringsstandardene fra EU er nå på høring med svarfrist allerede 7. juli. 

De skal utfylle nye direktivregler om selskapers bærekraftsrapportering som ble vedtatt i EU i 2022.

Verdipapirlovutvalget har utredet gjennomføring av de nye direktivreglene her hjemme. Utvalget foreslår at standardene for bærekraftsrapportering som nå er på høring, gjennomføres i norsk rett i forskrift.

Utkastene til standarder spesifiserer hvilken informasjon store foretak skal gi om miljøforhold, sosiale forhold og foretaksstyring i sine årsberetninger. Målet er mer sammenlignbar rapportering på tvers av selskaper, sektorer og land.

Orkla er et av de børsnoterte selskapene som rapporterer bærekraft i årsrapporten. Nå skal rapporteringen standardiseres. 

Gjeldende krav om å redegjøre om samfunnsansvar gjelder i overkant av 300 foretak. Med de nye reglene er det rundt 2.100 selskaper, ifølge Verdipapirlovutvalgets utredning, som også forslår endringer i regnskapslovens definisjon av store foretak.

• Regnskapsåret 2024, rapportering i 2025: Foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte.

• Regnskapsåret 2025, rapportering i 2026: Alle store foretak – både noterte og unoterte. Store foretak er de som overskrider to av tre vilkår: 250 ansatte, salgsinntekter 320 millioner kroner, eiendeler (balansesum) 160 millioner kroner

• Regnskapsåret 2026, rapportering i 2027: Små og mellomstore noterte foretak. Disse foretakene skal også kunne beslutte å ikke ta inn bærekraftsrapportering i årsberetningen for regnskapsår som starter før 1. januar 2028.

Ingen grunn til å vente

Revisorforeningen peker på at det for flere av rapporteringskravene som kommer mangler gode data, og ikke minst automatiserte data.

– Ingen tvil om at dette blir krevende for virksomhetene, og rådet vårt er derfor å starte arbeidet med å forberede rapportering allerede i dag uavhengig av om din virksomhet vil bli omfattet i 2024, 2025 eller 2026, sier Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

Foreningen hever nå kompetansen hos medlemmene gjennom «Akademiet for bærekraftsrapportering», som går over sju dager.  

– Foruten noen praktiske innslag fra rapporterende foretak er akademiet i sin helhet en standard – for standard gjennomgang av de nye kravene. Det gir en viss indikasjon på omfanget.

Det nye regelverket åpner for at andre enn revisor kan godkjenne bærekraftsrapporteringen, men Kvalevåg mener revisorene står sterkt:

– Revisors rolle har vært avgjørende for den tilliten vi har bygget opp i samfunnet gjennom hundre år. Vi er avhengige av at næringslivet lykkes med bærekraftsrapportering for å få til det grønne skiftet. Slik at vi kan sammenlikne, og heie frem selskaper som tar reelle grep og når målene de setter seg. Og fortsette å stole på hverandre. 

Sjekkliste for topplederne

Kvalevåg forklarer at EUs kongstanke er at rapportering skal bidra til atferdsendring og skal kunne brukes som beslutningsgrunnlag for investorer og långivere.

– Selskapene som blir best på å redusere negativ påvirkning på klima, miljø og menneskerettigheter, styrer sin bærekraftsrisiko godt og utnytter bærekraftsmuligheter, vil bli de mest lønnsomme selskapene i fremtiden, sier hun.

Her er Kvalevågs sjekkliste for toppledere:

• Har styret den informasjonen de trenger?

• Har virksomheten leveransekapasitet – og kompetanse internt som kan forsyne markedet med høykvalitets informasjon innen bærekraft?

• Hvordan henger de nye kravene sammen med virksomhetens strategi på kort, mellomlang og lang sikt?

– Toppledere gjør klokt i å se de nye kravene i sammenheng med hvordan forretningen utvikles på lang sikt, og bruke rapportering som styringsverktøy i å omstille virksomheten, sier Revisorforeningens toppleder.