The Queer Bible-grunnlegger: – Du må lede deg selv før du kan lede andre

Programlederen og forfatteren av The Queer Bible Jack Guinness, snakket under SHE-konferansen om viktigheten av å ikke behandle alle likt, men heller feire hverandres ulikheter på arbeidsplassen. 

The Queer Bible er en bok der kjente, skeive personligheter har skrevet sine historier og refleksjoner, i tillegg til et LGBTQ+-samfunn.

Guinness beskriver seg selv som en homofil cis-man, og innrømmer at han synes ordene mangfold, rettferdighet og inkludering noen ganger kan være tøffe å svelge.

– Jeg finner ordene vanskelige. Ofte er de tomme moteord. De er bokser som krysses av hos bedrifter. Det er ord som brukes, men som ikke ofte blir til meningsfull handling. De er tomme ord som ikke ofte resulterer i kulturell endring.

Vi hører ordet mangfold hele tiden. For Guinness kan det noen ganger bety at en mektig samfunnsgruppe gir en annen gruppe eller flere individer tilgang på goder.

– Jeg foretrekker ordet representativ. Er din organisasjon representativ for samfunnet? Er de representative for det rike mylderet av individer som utgjør din arbeidsstyrke, dine kunder og dine klienter?

Maktubalanse

Å behandle folk likt blir ofte sett på som at man er rettferdig eller upartisk. Guinness stiller spørsmålstegn til om upartiskhet av og til kan føre til at vi ikke ser hverandre for den vi er.

– Ønsker vi å behandle alle nøyaktig likt, eller ønsker vi å feire kompleksiteten av hvem våre kollegaer er og de ulike delene av deres interseksjonelle identiteter? Nå får inkludering meg noen ganger til å tenke at makthaverne slipper inn andre grupper, og implikasjonen er at jeg, som har makten, kommer til å inkludere deg. Og dersom det gis tilgang ovenfra og ned, kan den også tas bort. Noen ganger er det en implisitt maktubalanse her.

The Queer Bible-forfatteren forteller at historiene til marginaliserte grupper har blitt tvangsslettet fra historiebøkene i altfor lang tid og at enkeltpersoner gjennom alle tider har måtte skjule hvem de er for å beskytte seg selv.

– Vi har alle gjemt deler av oss selv på ulike tidspunkt i livene våre, spesielt på arbeidsplassen.

Forskning viser at mennesker som fullt ut kan uttrykke hvem de er, det være seg deres kultur, deres kjønnsidentitet eller deres seksualitet, ganske enkelt er lykkeligere og mer produktive mennesker.

– Skeive mennesker blir tvunget til å undersøke og utfordre og utforske de mest grunnleggende delene av hvem de er; deres seksualitet og deres kjønn. Vi kan alle lære mye verdifullt fra det skeive miljøet. Jeg har selv lært så mye av mitt eget fellesskap ved å høre andre fortelle sine egne historier med sin egen stemme.

Avskåret fra sine nærmeste

Da det gikk opp for Guinness i tenårene at han mest sannsynlig var homofil, følte han seg umiddelbart avskåret fra de han jeg skulle føle seg nærmest: hans biologiske familie og venner.

– Det var en utrolig desorienterende, ensom og vanskelig tid. Jeg innså at jeg trengte å finne stammen min. Jeg trengte å koble meg til samfunnet mitt. Eller som Elton John sa det i boken vår, The Queer Bible, «Jeg trengte å finne utskudd som bodde i utkanten av samfunnet som eksplisitt hadde avvist dem». Jeg trengte å finne menneskene som foreldrene mine hadde advart meg om.

Guinness begynte derfor på sin reise med å finne sin egen, utvalgte familie. Dette mener han er et universelt ønske, ikke bare for det skeive miljøet.

– Vi trenger alle å finne vår stamme mens vi vokser opp, enten det er en gruppe drag-queens eller et fotballag. Jeg valgte selvsagt drag queens, men hvis du velger fotballen, er det også greit. For mange av oss finner vi stammen vår gjennom sosiale medier, kultur, musikk, film, eller ag man drar ut i natten for å gå på klubber, som er det jeg gjorde.

Finn ut hvem du er

I det man innser at interessene og identiteten din krysser hverandre med andre grupper, bygger du fellesskap. Det er i det fellesskapet Guinness mener vi fullt ut kan forstå hvem vi er gjennom andre menneskers øyne.

– Det er et transformasjonsøyeblikk. Jeg vil at unge, skeive mennesker ikke bare skal overleve, men trives, vel vitende om at de går i fotsporene til noen av de mest fabelaktige, modigste banebryterne menneskene som noen gang har levd. Vi står virkelig på skuldrene til kjemper.

Guinness mener at vi ikke kan sette i gang med å øke mangfold, rettferdighet og inkludering før vi har funnet ut hvem vi er, hvor våre interseksjonelle rettigheter og interesser overlapper hverandre, og hvor de ikke gjør det.

– Hver historie om endring bør begynne med en personlig historie. Det er gjennom å utfordre oss selv, vår skjevhet, våre fordommer, vår kunnskap, vår mangel på kunnskap, samtidig som vi tillater oss selv friheten til å leve autentisk, at virkelig positiv endring begynner.

Forfatteren understreker at du må kjenne deg selv før du virkelig kan engasjere deg i andre viktige saker.

– Du må lede deg selv før du kan lede andre.

Still deg selv disse spørsmålene:

• Holder du på fordommer som må utfordres?

• Eller er det deler av identiteten din som ikke er fullt ut realisert eller forblir skjult?

• Er det deler av identiteten din som begrenser deg?

• Kan du fjerne noe av rustningen din?

• Trenger du å frigjøre deg fra begrensende konsepter?

• Er du definert av jobbtittelen din, klærne dine, bilen din, familien, barna eller partneren din?

• Eller er du begrenset av samfunnsmessige og selvpålagte forventninger rundt kjønnet ditt?

– Når vi utforsker viktigheten av å engasjere oss dypt i og implementere mangfold, rettferdighet og inkludering, og sette i gang med å endre kultur, trenger vi først å utforske vår egen identitet, forkaste det begrensende og omfavne det frigjørende. Før vi kan diskutere institusjonell politikk og ta tak i disse temaene, må vi først begrunne det personlige. Og det betyr å lytte til historier fra andre og fra oss selv.