Christine Lagarde: Pioneren som leder kampen mot inflasjonen i Europa

­I fjor sommer økte sjefen i den europeiske sentralbanken (ESB) Christine Lagarde renten for første gang siden 2011. Siden da har hun initiert ytterligere fire renteøkninger de siste månedene i forsøk på å kjøle ned den europeiske økonomien.

Etter ti år med negative renter i eurosonen brakte krigen i Ukraina og energikrise rekordhøy inflasjon. Prisene skyter i været og ustabilitet preger finansmarkedene, som vi nylig har sett med kollapsen i Silicon Valley Bank og krisen i Credit Suisse.

I mars eskalerte kjerneinflasjonen til rekordhøye 5,7 prosent. Prisveksten er en av hovedbrikkene når sentralbanken på Christine Lagardes vakt setter styringsrenten − som igjen påvirker bankene og vår alles økonomi.

Foto

OsloMet

Kristin Skare Orgeret er professor i journalistikk ved OsloMet. Hun har forsket og skrevet en rekke bøker om likestilling og menneskerettigheter i internasjonal journalistikk.

I tillegg er hun en velkjent «Frankrike-kjenner», og brukes jevnlig av riksmediene som kommentator og ekspertstemme om fransk politikk.

En fransk biografi om henne fra 2019, samme år som hun ble leder av ESB, heter kort og godt «Christine Lagarde. Verdens mektigste kvinne»

Hvem er egentlig denne høyreiste franske kvinnen med de skreddersydde draktene og den sølvgrå signatursveisen som leder kampen mot den europeiske inflasjonen?

Christine Madeleine Odette Lagarde er en av verdens mektigste internasjonale ledere. I fjor ble hun nummer to på Forbes liste over verdens mektigste kvinner, etter EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. På hjemmebane får hun førsteplassen. En fransk biografi om henne fra 2019, samme år som hun ble leder av ESB, heter kort og godt «Christine Lagarde. Verdens mektigste kvinne».

Veldig fransk og veldig ikke

På mange måter fremstår Christine Lagarde som veldig fransk, med sin gjennomførte, litt strikte eleganse, ofte kledd i Chanel og Hermès. På andre måter er hun definitivt veldig ufransk. Hun er vegetarianer i et land der det nesten er en umulighet og hun drikker heller ikke vin.

Foto

Frederick FLORIN / AFP

På mange måter fremstår hun da også som veldig fransk, med sin gjennomførte, litt strikte eleganse, ofte kledd i Chanel og Hermès. På andre måter er hun definitivt veldig ufransk. Hun er vegetarianer i et land der det nesten er en umulighet, og man gjerne blir møtt med kommentarer som «Men, Madame, en liten skinkebit i sausen gjør vel ingenting?».

Hun drikker ikke vin. Hun snakker utmerket engelsk etter å ha jobbet for advokatselskapet Baker & McKensie i Chicaco en årrekke. Hun er kvinnelig toppsjef. Hun arbeider i full stilling lenge etter både gammel og ny fransk pensjonsalder – når åremålet hennes i ESB utløper i 2027 vil hun være 71 år. Det er mye som ikke rimer helt med et stereotypt bilde av en franskmann, for ikke å si en fransk kvinne. Så har da også lærerdatteren fra Paris skapt seg en høyst usedvanlig karriere.

Christine Lagarde er en pionér. I 2007 ble juristen den aller første kvinnelige finansministeren, ikke bare i Frankrike, men i et G8 land. Til The Economist fortalte hun i 2020 at hun måtte «riste litt» i mennene i grådresser da hun overtok finansministerposten, og at hun til og med fikk lagt et teppe med psykedelisk mønster på kontoret sitt for å få mennene til å se opp fra gulvet.

Verdens to mektigste kvinner? President for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen og presidenten i Den europeiske sentralbanken (ECB) President Christine Lagarde har en liten pep-talk foran EU-toppmøtetet i Brussel 24. mars.

Foto

JOHN THYS / AFP

Det er ingen tvil om at Lagarde utfordrer det bestående og flytter grenser. Noen vil påstå at den stolte holdningen hennes, de perfekte antrekkene og de dyre smykkene gir henne inntrykk av å være hevet over alminnelige mennesker. Mange lot seg provosere da hun som finansminister i en situasjon med galopperende bensinpriser under finanskrisen i 2007, rolig oppfordret franskmennene til å ta frem syklene sine. En del så det som et uttrykk for manglende kontakt med vanlige folks liv og et bevis på at hun var virkelighetsfjern. Andre tar henne i forsvar og beskriver henne som morsom, sporty og genuint omtenksom. De framhever gjerne at hun er generøs og elsker å le. Det blir også fortalt at Bono, sangeren i U2, alltid kommer for å hilse på henne når han er i Paris.

En ytterst sammensatt gruppe mektige mennesker bestående av blant andre Angela Merkel, Silvio Berlusconi, David Cameron, Vladimir Putin og Hillary Clinton utgjorde Lagardes heiagjeng

IMF og «DSK-saken»

Han måtte gå, kom overtok. Den mektige IMF-lederen Dominique Strauss-Kahns uventede avgang i 2011 brakte brått Christine Lagarde inn i topplaget av internasjonal finansledelse.

Foto

AFP PHOTO/Nicholas KAMM

Christine Lagarde kom til stillingen i den europeiske sentralbanken etter åtte år i sjefsstolen i det internasjonale pengefondet (IMF), der hun også var historiens aller første kvinnelige direktør. Den mektige IMF-lederen Dominique Strauss-Kahns uventede avgang brakte brått Lagarde inn i topplaget av internasjonal finansledelse. Den 14 mai 2011 ble den 62-årige IMF-lederen arrestert av sivilkledt politi på JFK-flyplassen i New York rett før flyet han satt i skulle ta av.I det fransk presse ofte refererer til som Strauss-Kahns «amerikanske fall», «skandalen» eller rett og slett «DSK-saken», ble IMF-lederen satt i varetekt i et amerikansk spesialfengsel, anklaget for seksuelle overgrep, voldtektsforsøk og frihetsberøvelse mot en 32 år gammel stuepike på et luksushotell på Manhattan. Arrestasjonen resulterte i at Strauss-Kahn, som også var regnet som favoritt til å bli sosialistenes kandidat ved det franske presidentvalget året etter, etter massivt press måtte trekke seg som IMF-sjef.

Hvem skulle nå etterfølge den mektige, men omstridte lederen av pengefondet – selve symbolet på multilateral internasjonal finans? Tradisjonen tro, om enn omstridt ikke minst blant land i sør, er lederen av IMF alltid en europeer, mens Verdensbanken ledes av en amerikaner. Ideelt sett skal IMF-lederen også ha bredest mulig støtte i de 189 medlemslandene. Svært raskt rettet øynene seg mot den franske finansministeren, Christine Lagarde. En ytterst sammensatt gruppe mektige mennesker bestående av blant andre Angela Merkel, Silvio Berlusconi, David Cameron, Vladimir Putin og Hillary Clinton utgjorde Lagardes heiagjeng. Raskt sluttet også medlemslandene seg rundt den franske politikeren, og onsdag 25. mai, bare 11 dager etter den spektakulære arrestasjonen av Strauss-Kahn, sto Lagarde i finansdepartementets presserom i rue de Bercy i Paris, foran en skokk av journalister. Hun gikk rett på sak og fortalte at hun hadde bestemt seg for å presentere seg som kandidat til lederstillingen i det internasjonale pengefondet. «Det er en stor oppgave som jeg går ydmykt til», sa hun. Noen uker senere, i slutten av juni 2011, blir Christine Lagarde ansatt som IMFs nye leder, den ellevte i rekken, og aller første kvinne.

Bortsett fra det at de begge var franske, ble Lagarde sett på som Strauss-Kahns motsats. Ikke bare representerte de forskjellige sider av fransk politikk, han det franske sosialistpartiet, mens hun hadde hatt en rekke ministerposter for sentrum-høyre-regjeringer siden 2005. Der Strauss-Kahn ble beskrevet som karismatisk, kjapp og en mann som kunne snakke seg ut av de fleste situasjoner, framsto Lagarde som pliktoppfyllende, korrekt og litt streng. Lagarde kom inn som IMF-leder midt i Eurosonens gjeldskrise og med et Hellas på randen av økonomisk sammenbrudd. Kommentatorer i internasjonale medier fryktet at hun skulle være «for forsiktig» til å lede den tøffe økonomiske verdenssituasjonen hun ble kastet ut i. Det ble også påpekt at hun som jurist ikke hadde samme pondus i internasjonale økonomiske sirkler som forgjengeren Strauss-Kahn, med sin doktorgrad i økonomi. Kritikken stilnet imidlertid raskt, og da Lagarde forlot IMF-posten åtte år senere hyllet verdenspressen henne for hennes helt unike lederevner og stabiliserende kraft, og bekymret seg over hvem som kunne overta og leve opp til det New York Times kalte Christine Lagardes «star power».

’Neste spørsmål, takk’. ECB-president Christine Lagarde under en pressekonferanse om europeisk pengepolitikk i Frankfurt i mars i år.

Foto

Daniel ROLAND / AFP

Storesøster

Christine Lagarde er en stjerneleder. Det er ikke lett å svare på hva som gjør at en person blir en enestående internasjonal lederskikkelse. Kanskje finnes noe av forklaringen i Lagardes oppvekst? Hun var bare 16 år da faren brått døde og unge Christine, storesøster til tre yngre brødre, måtte ta mye ansvar. Hun var hardtarbeidende med høye ambisjoner og kombinerte studier med intensiv svømmetrening, som resulterte i en nasjonal bronsemedalje i synkronsvømming og plass på det franske landslaget. I intervjuer har hun fortalt at det var synkronsvømmingen som lærte henne struktur og det «å bite tennene sammen og smile», også når det stormet. Erfaringer som var gode å ha med seg inn i politikken, som på samme måte som svømmingen krevde styrke og utholdenhet.

I politikken har Christine Lagarde gjennom mange år kjempet mot alle typer maktmisbruk og kvinneundertrykkelse. Biografene hennes beskriver hennes evne til å effektivt benytte lojalitet og kollektiv fornuft som våpen mot de mest utspekulerte politikerne. Og ingen skal påstå at det er lett å være kvinnelig politiker i Frankrike. Det er ikke mer enn et par år siden en video der franske mannlige ministre plystret og kom med tilrop til boligminister Cécile Duflot da hun gikk på talerstolen i nasjonalforsamlingen gikk viralt. I en podkast i regi av den europeiske sentralbanken i anledning kvinnedagen den 8. mars i 2021, fortalte Lagarde om da hun selv som nyutnevnt handelsminister reiste seg i nasjonalforsamlingen for å svare på et spørsmål, og en eldre mannlig folkevalgt sa høyt; «Jeg lurer på hvem hun har ligget med for å få den stillingen». Lagarde fortalte at hun oppsøkte politikeren etterpå og forklarte ham at hun ikke trengte å ligge med noen for å være der hun var, og at hvis han ønsket å sjekke hennes kompetanse skulle hun med glede svare på tekniske spørsmål.I 2016 erklære Lagarde sammen med 16 tidligere og sittende ministre at de ikke lenger ville fortie seksuell trakassering og upassende adferd. «Politikere må forstå at tiden for å stilltiende akseptere slik maktmisbruk nå er over», sa hun til mediene.

Sentralbanksjefen gjentar stadig at kvinnelig deltagelse i yrkeslivet er nøkkelen om et samfunn skal lykkes økonomisk. Som IMF-leder jobbet hun aktivt for fremme kvinners stilling ved hjelp av lovgivning og sosiale rettigheter, og ved å fjerne hindre for kvinners deltagelse i arbeidslivet. Arbeidet resulterte i at Japan økte sitt barnehagetilbud, Marokko fikk press på seg for å endre arvelovgivningen, og land som Egypt, Niger, Jordan og Mongolia innførte kjønnsrelaterte retningslinjer i statsbudsjettene sine.

Privat om privatliv

Christine Lagarde kom til stillingen i den europeiske sentralbanken etter åtte år i sjefsstolen i det internasjonale pengefondet (IMF), der hun også var historiens aller første kvinnelige direktør.

Foto

NTB/REUTERS/Johanna Geron

Christine Lagarde er kjent for å holde detaljer om privatlivet sitt rimelig privat. Hun har to sønner, Pierre-Henri og Thomas, fra sitt første ekteskap som endte med skilsmisse på nittitallet. Ifølge hennes franske biografer har den spektakulære karrieren kostet Lagarde store personlige ofre, og hun skal være lei seg for at hun aldri klarte å bygge det familielivet hun hadde drømt om sammen med de nå voksne sønnene. Siden 2006 har Lagarde vært sammen med forretningsmannen Xavier Giocanti fra Marseille. Av og til dukker han opp ved hennes side på mottagelser og røde løpere. Og iblant, når hun ser det nødvendig, er hun direkte og åpen også om det mer private. Som da hun i et intervju med det franske bladet Elle, kontant ga et tilsvar til den franske ytre-høyre-forfatteren Yann Moix’ uttalelse om at han som femtiåring ikke kunne elske en kvinne på samme alder: «Jeg vil gjerne dele med leserne at man kan være skikkelig lykkelig på alle måter, mentalt, fysisk og seksuelt når man er femti og lenge etter det!». Så når fransk presse i april 2023 melder at 67-årige Lagarde er kåret til «verdens mest sexy kvinnelige politiker» av leserne av bladet Glam’mag, virker det egentlig helt på sin plass.

Når hun nylig holdt et foredrag for unge økonomistudenter og ble spurt av en av dem om hva han burde investere i, svarte Lagarde umiddelbart: «Invester i kjærlighet!»

Skulle hun ved første øyekast framstå som litt stram og korrekt, tar det ikke lang tid å få øye på at sjefen for den europeiske sentralbanken er mye mer enn det. Slik som når hun nylig holdt et foredrag for unge økonomistudenter og ble spurt av en av dem om hva han burde investere i. Lagarde svarte umiddelbart: «Invester i kjærlighet!». Hun fortsatte: «Kjærlighet gir deg selvtillit, mot til å tro på deg selv og til å utvikle deg. Og det vakre med kjærlighet er at du kan dele den uten å tape på det. Det jeg har forsøkt å gjøre i alle de organisasjonene jeg har ledet er å dyrke tillit. Tillit skapes av kjærlighet, og tillitskapital er den aller viktigste kapitalen vi kan bygge».

Samvittighetsfull, tillitsskapende og utholdende er ord som går igjen i beskrivelsene av lederen Christine Lagarde. I urolige tider i Europa kan det være betryggende å vite at Lagarde, i tillegg til å tro på kjærligheten, har vært ute en vinternatt før. Hun har ført andre institusjoner gjennom andre stormer. Som finansminister i Frankrike manøvrerte hun den internasjonale finanskrisen og hun styrte IMF gjennom eurokrisen.

I tillegg er nok menneskeligheten og evnen til å lede stødig i politiske landskap fullt av motstridende interesser nyttige egenskaper for lederen av den europeiske sentralbanken, også i månedene som kommer.