– Selv om vi har mye sikkerhet i Norge, lønner det seg faktisk å få høyere bonuser fordi man har levert på langtidsmålene til selskapet i det lange løp. De blir direkte påvirker av resultatene til selskapet, sier Rosie Reiersrud.
Camilla Skjær Brugrand.
Lønnsrapport: Toppledere tjener minst i Norge, men har flest kvinnelige ledere
Korn Ferry har samlet lønnsdata fra kundene sine som utgjør 2,6 millioner ansatte fra 7.000 til 8.000 selskaper fordelt på 250 land. I Norge er det 311 selskaper som er representert fordelt på 17 sektorer i offentlig og privat.
I topplederrapporten går det frem at de nordiske landene har de høyeste grunnlønnene, mens en stor del av lønnen til ledere i Storbritannia og Finland består av bonuser og langtidsinsentiver.
– I Norden har vi mye mer sikkerhet i lønningene, mens i Storbritannia påvirkers lønnen til ledere av hvor bra selskaper gjør det. Selv om grunnlønnen utgjør den største delen av totallønnen til norske ledere, er den også den minste i kroner og ører. Årsaken til det er at det er veldig små forskjeller mellom de best betalte og dårligst betalte i Norge, sier Rosie Reiersrud fra Korn Ferry under lanseringen til HR Norge.
Lønnen til toppledere består av grunnlønn, insentiver og bonus for å oppnå kortsiktige mål og insentiver for å ha oppnådd langsiktige mål.
De som har høyest grunnlønn er Sverige. Grunnlønnen utgjør også den største delen av totallønnen til svenske toppledere.
– Det betyr at svenskene ikke bare har en høy prosentandel grunnlønn som betyr mye sikkerhet i seg selv, de har også veldig godt betalt sammenlignet med resten av topplederne i Europa.
Best betalte topplederne
De topplederne som tjener aller best i kroner og ører, er de som har langtidsinsentiver som største del av den totale lønnen sin.
– Selv om vi har mye sikkerhet i Norge, lønner det seg faktisk å få høyere bonuser fordi man har levert på langtidsmålene til selskapet i det lange løp. De blir direkte påvirker av resultatene til selskapet, sier Reiersrud.
Mellom 2021 og 2022 var det en kjempeøkning i bonuser for norske ledere på 21,5 prosent.
– Den gode nyheten er at Norge har flest kvinnelige toppledere. En ikke så gledelig nyhet er at de landene med færrest kvinnelige toppledere er de som tjener alle best. Det er fremdeles mennene som stikker av med de beste lønningene. Derfor er fremdeles viktig med tiltak for at kvinner skal bli rettferdig belønnet, sier hun.
Norge, Sverige og Danmark har veldig lik struktur på totallønn generelt i arbeidslivet. Årslønnen utgjør den største delen av belønningspakken til ansatte. I Finland og Storbritannia er det mye mer bonus som utgjør den totalt lønnspakken.
En fjerdedel av lønnspakken til britiske ledere består av bonuser. Ledere og mellomledere i Finland og Storbritannia kan påvirke sin egen lønn i større grad enn de tre nordiske landene.
Lønnsvinnende sektorer
Det at vi nå i større grad enn tidligere kan jobbe fra hvor som helst i verden, har preget lønningene. Det er mangel på talent og bedrifter er mye mer villige til å søke talent utenfor de lokalene områdene.
Tall fra lønnsrapporten viser at olje og gass-sektoren (Natural Resources) har hatt en lønnsøkning over markedsmedianen på over 5 prosent. De ligger 17 prosent over markedsmedianen i forhold til de andre sektorene. Kategorien «Professional Services» har også hatt en god lønnsøkning, men ikke like god som oljebransjen.
– Når man er misfornøyd med lønnen sin, og snakker med en person i samme stilling i en annen sektor, må man forstå at lønnsutviklingen er veldig forskjellig fra bransje til bransje, sier Reiersrud.
Finansbransjen ligger høyt på lista over de bransjene med høyest lønninger, noe de alltid har gjort. Noen digitale stillinger ligger også i toppsjiktet på lønninger. Denne kompetansen er veldig etterspurt, samtidig som det er høy turnover i bransjen.
– Man skulle tro flere fra teknologibransjen hadde høye lønninger, men årsaken til at det ikke er slik, er fordi det er spisskompetanse innenfor teknologi som er etterspurt og best betalt.
Reiersrud mener det er viktig å forstå hvilke tek-stillinger som tjener bra, fordi det er ikke alle teknologiveier som gir deg høy lønn.
– Det er viktig å forstå hvilke stillinger som tjener best, når man skal bestemme lønningene.
I fjor fikk 14 prosent av markedet en forfremmelse. Av disse var det 11,5 prosent som kun fikk en forfremmelse og 7,1 prosent i lønnsøkning. 2 prosent fikk en to-steg-forfremmelse og fikk 8,3 prosent i lønnsøkning. De 3 prosentene som fikk en tre-steg forfremmelse fikk 6,8 i lønnsøkning.
Slutter i jobbene
Siden 2021 har vi hatt en global trend som har fått navnet «The Great Resignation» som handler om at mange ansatte har sluttet i jobbene sine fordi de ønsker å finne mer spennende prosjekter. De ønsker å starte opp for seg selv eller ta seg en pause fra arbeidslivet. Trenden kom som en effekt av pandemien. I 2022 var det en turnover på 10 prosent, der 7 prosent av de var frivillig.
– Folk brukte mer tid på å reflektere over livet, revurderte arbeidslivet og tenkte mer på hverdagen fremover, sier Christina Valeria Dalviken fra Korn Ferry.
Hun forklarer at The Great Resignation har hatt så lite effekt i Norge at selskaper ikke vil merke det.
– Når vi har spurt kundene våre hvilken kompetanse det er vanskelig å oppdrive, svarer de IT og ingeniører. Det siste året vet vi at store selskaper som IBM, Cisco, Microsoft og flere har sagt opp mange tusen av sine ansatte. Det blir interessant å se om det blir utfordrende å ansette disse folkene tilbake på et senere tidspunkt når økonomien har stabilisert seg, sier hun.
De bransjene hvor det skjer mest turnover er i IT-sektoren og blant ingeniører. Det er mye innovasjon innenfor disse sektorene og det kan tenkes at ansatte ønsker å søke seg til nye og mer spennende muligheter.
– Det er også veldig høye krav til kompetanse innenfor de jobbfamiliene. Selskaper ønsker å lage en bedre belønningspakke for å tiltrekke seg de riktige kandidatene, sier hun.
Fire generasjoner
Vi har fire generasjoner på norske arbeidsplasser i dag som har ulike forventinger til ledelsen. Vi har Boomers, generasjon X, Y og Z. Aldersgruppen X, de mellom 40 og 55 år dominerer i dag arbeidslivet.
– Boomers var født like etter 2. verdenskrig og det har aldri vært født flere barn enn i 1946. I snitt ble det født tre barn per kvinne. Aldersgruppen X hadde en mye friere oppdragelse, de var mer selvsikre og utadvendte. De fokuserte mer på resultater enn stillingsbetingelser. De har lært seg teknologi, men ble ikke født med det, forklarer Reiersrud.
Aldersgruppen Y ble fortalt at det var bare å ta en lang og god utdannelse, så skulle de få akkurat det de ønsket. Denne gruppen ble i stor grad preget av finanskrisen og mange av dem synes det var vanskelig å komme inn i arbeidslivet.
Generasjon Z har hatt teknologi i morsmelka. De har hatt mye personlige læreplaner på skolen, og forventer ofte det samme fra arbeidsgiver. De er også konkurransebeviste.
– Det er fint å vite litt om disse generasjonene når man går inn i lønnsforhandlinger og hva de kommer til å forvente av sin arbeidsgiver, sier hun.
Sektorene teknologi og kommunikasjon kommer til å få en stor andel av de yngste arbeidstakerne. De som tjener mest i Norge jobber i olje- og gassbransjen. Her er det flest mellom 50 og 60 år som jobber.
– Årsaken er fordi disse jobbene krever spisskompetanse og det tar flere års erfaring å komme inn i disse stillingene. Her er det de eldre generasjonene som dominerer. I detaljhandel tjener man minst og har en høy andel yngre arbeidstakere – dette fordi det ofte er her man starter karrieren.
Reiersrud oppsummerer rapporten med at bedrifter må satse mer på å beholde talent gjennom karriereutvikling, mangfold, lønnspakker og kompetansetilbud.
