Kultursamarbeid med Russland: Tromsø viser omstridt russisk film

­Ved å gi plass til Captain Volkonogov Escaped tar TIFF et standpunkt om at Vestens stadig voksende kunst- og kulturboikott av Russland ikke bør utføres på autopilot.

– Den er en spesielt viktig film akkurat nå, fordi likheten med dagens Putin-styrte Russland er slående, sier en russisk filmarbeider Aleksander P til Dagens Perspektiv. Den gir et innblikk i den sovjetiske paranoiaen under Josef Stalin på 1930-tallet, der alle mistenker alle for å være fiender av staten. Aleksander P mener at Russland nå nærmer seg stalinistiske tilstander.

Før krigen brøt ut i Ukraina i februar i fjor, rakk filmen å vinne en rekke priser, i Russland – oppsiktsvekkende nok, i Spania, Frankrike og USA. Men til Norge kom den ikke før nå, til en håndfull visninger i Tromsø.

«Boikotter ingen»

I fjor vår ble den tatt av plakaten på den trønderske filmfestivalen Kosmorama. Festivalen fulgte ønskene fra Det ukrainske og Det europeiske filmakademiet som oppfordret alle europeiske filmfestivaler til å boikotte russisk film.

«Når Russland går til en så brutal krig mot Ukraina som de gjør, er det ikke forenelig med å vise russisk film. Vi har den største medfølelse med det ukrainske folket», skrev Kosmorama-direktør Silje Engeness i en pressemelding.

– At filmen, selv om den er russisk og statsfinansiert, vises på TIFF, har kanskje sammenheng med at vi har forskjellig perspektiv på Russland i nord og sør i Norge, sier festivalsjef Lisa Hoen i TIFF.

– Vi har hatt samarbeid med Russland over lang tid, og som festival boikotter vi ingen land, selv om det kan finnes grunner til å boikotte mange, knyttet til brudd på menneskerettigheter, blant annet, sier hun. Og legger til at festivalen har frosset enkelte samarbeid med offisielle russiske aktører.

Viktig avgjørelse av TIFF

– TIFF gjorde noe meget viktig da festivalen bestemte seg for å vise Captain Volkonogov Escaped. Dersom festivalen i Tromsø hadde vært helhjertet med på boikottlinjen, ville det norske publikummet gått glipp av viktig innsikt i hvordan Putins Russland fungerer, sier Alexander P, som kun ønsker å bli omtalt med fornavn.

Han påpeker også at de økonomiske sanksjonene og den kulturelle boikotten, som riktignok ikke er offisiell og absolutt, men likevel voksende, ført og fremst rammer den russiske middelklassen, de utdannede og de som er kritisk til Putins regime.

– Det gjelder blant annet alle de russiske kunstnerne, blant dem filmskaperne, som forsøker å nå ut med sin kritikk av dagens politiske utvikling i Russland, sier filmarbeideren, som bor i St. Petersburg. Han er usikker på om han kan bli boende i Russland, og han har mange kolleger som har reist fra landet, og nå forsøker å bygge seg nye kunstneriske liv i Serbia, Montenegro og i Georgia. Han tror Serbia kan bli en nødhavn for ham.

Lisa Hoen er program– og festivalsjef i TIFF, og har tatt det modige valget å vise en film som hittil har vært uønsket i Norge fordi den er russisk. – Filmen er både regimekritisk og viktig, sier Hoen.

Foto

Mats Gangvik /TIFF.

Redd for «foreign agent»–stempel

Aleksander P har samarbeidet med TIFF i 12 år, og vært delaktig i filmfestivalens visninger i Russland, i Arkhangelsk, Murmansk og St. Petersburg. For to år siden hadde han en egen kortfilm på TIFF, og har i tillegg arbeidet med NRK-serien Puckers – kald krig varmt vennskap. Dette er en fortelling om glade ishockeyamatører i Kirkenes. Før krigen i Ukraina skapte en ny politisk istid i Barentsregionen, spilte de i Barents Hockey League sammen med lag i Russland og Finland.

Filmarbeideren fra St. Petersburg er på TIFF uten å ha spesielle oppgaver for festivalen i år. I frykt for at russiske myndigheter skal anse ham som en «foreign agent», og dermed skape yrkesmessige problemer for ham i Russland, kan han ikke gjøre betalte jobber for TIFF nå. Ved grensepasseringen til Norge, over Storskog ved Kirkenes, mener han å oppleve en holdningsendring til russere, noe som bekymrer ham.

På spørsmål om han er redd for fremtiden, svarer han:

– Jeg er trøtt av å være redd.

Grusom historie

Captain Volkonogovs Escape ble spilt inn i St. Petersburg i 2020, blant annet for statlige filmpenger, og det russiske kulturministeriets medvirkning kommer tydelig frem i filmens fortekst.

Filmen er en thriller, med handlingen er lagt til en enhet i Stalins NKVD, Sovjetunionens sikkerhetstjeneste og hemmelige politi fra 1934 til 1946. NKVD hadde ansvaret for de mange tvangsarbeidsleirene – «gulagene»– som ble opprettet for de som var kritiske, eller mistenkte for å være kritiske til regimet.

Denne tjenesten hadde totalansvaret for statens sikkerhet – også Komiteen for Statens Sikkerhet – KGB (forløperen til dagens FSB).

Filmens hovedperson, kaptein Volkonogov, er i den indre kretsen som arresterer, avhører og torturerer folk som regimet tror kan være spioner og forrædere. Kort sagt er han medansvarlig til tallrike drap på uskyldige i statens tjeneste, men han prøver å komme seg ut av NKVD og oppsøker sine ofres familier i forsøk på å få tilgivelse og frelse. Ønske om tilgivelse og frelse er et tema som står sentralt i en rekke russiske verk opp gjennom historien, både i litteraturen, på teatret og i operaen.

Utenriksminsiter Anniken Huitfeldt sier at det det «ikke kan være «business as usual» med et regime som angriper sine naboer», men peker på viktigheten av et internasjonalt kreativ rom for kunst i nord.

Foto

Tim Barclay / TIFF.

Russiske penger – kritikk av Russland

Aleksander P sier til Dagens Perspektiv at det russiske kulturdepartementet neppe så for seg at denne filmen ville bli forstått som en sterk og tydelig advarsel om det som pågår i Putins Russland. For hver dag som krigen i Ukraina forsetter, og Putin bygger opp en fortelling om at Vesten er i krig med Russland, blir Captain Volkonogovs Escape mer og mer aktuell.

Det hersker i dag stor usikkerhet om filmen noen gang kommer til å få flere visninger i Russland. Den har for tiden ingen distributør der.

TIFFs festivalsjef sier at det var grundige diskusjoner før filmen fikk plass på programmet, men hun er trygg på at avgjørelsen var riktig.

– Vi ser at det er en trend i Europa, men vi ønsker ikke å være med på kanselleringskulturen, sier Hoen. I Tromsø, som er en by med sterkt solidaritetsengasjement for palestinerne, har TIFF ofte fått spørsmål om hvorfor festivalen ikke boikotter israelsk film, men det har ikke vært aktuelt.

Captain Volkonogovs Escape er en film om et samfunn der ingen lenger kan stole nå noen. Filmen har for tiden ingen distributør i Russland.

Foto

Filmbilder.

Ikke «business as usual»

Da utenriksminister Anniken Huitfeldt åpnet en av TIFFs største programposter, Film fra nord, var hun glad for det nordlige filmsamarbeidet, men slo fast at kultursamarbeidet med Russland nå er på et minimum.

– Det er ikke snakk om «business as usual» med et regime som angriper sine naboer, sa ministeren i sin tale i Tromsø på tirsdag, man la til at «Norge ikke er i krig med det russiske folk». Hun påpekte at vi trenger et rom for de kreative stemmene.

Aleksander P mener nå at Vestens voksende kulturboikott, og de langvarige sanksjonene virker i Putins favør, og langt på vei ødelegger kunstnernes ytringsrom – som inntil for et år siden også var i Vesten.

– Putin kan lett lage et propaganda-opplegg som holder Vesten frem som fienden. Mange russere i maktposisjoner støtter Kreml, i tillegg til de store massene som får all sin informasjon gjennom nasjonale TV-sendinger som Putin kontrollerer, sier han.

Historiske propaganda-filmer

Også filmbransjen tvinges til å jobbe for makthaverne for å overleve.

– Russlands største filmprodusenter er nå i sving med store og påkostede historiske filmer, gjerne heltefortellinger, om Russland som et land som hele tiden er truet utenfra, sier Aleksander P.

– Disse filmene skal erstatte vestlige filmer som forsvinner fra det russiske markedet, fordi vestlige aktører, som Netflix, Disney og andre, har forlatt Russland. Med denne utviklingen gis Putin større rom for egen propaganda, sier den russiske filmarbeideren.

Captain Volkonogovs Escape har også estisk og fransk finansiering, noe som kanskje gjør det mulig for filmen å finne veien til norske kinoer etter hvert. Men den mer nyanserte og analytiske holdningen til russisk film som TIFF har lagt for dagen, er enn så lenge et særsyn.