Korrupsjonsindeksen: Norge slår Sverige for første gang

Korrupsjonsindeksen (CPI) rangerer 180 land etter nivået på opplevd korrupsjon i offentlig sektor, basert på en rekke uavhengige datakilder om hvert land.

På bakgrunn av de ulike datakildene regnes det ut en poengsum for hvert land der 0 poeng er dårligst, og 100 poeng er best (minst korrupsjon).

CPI avdekker at til tross for mange felles tiltak og oppnådde resultater, kan man ikke ta for gitt at det blir mindre korrupsjon. Utbredelsen av problemet er enormt.

Danmark troner på toppen med 90 poeng, fulgt av Finland og New Zealand med 87 poeng. Norge er på 4. plass med 84 poeng, og dermed for første gang foran Sverige med 83 poeng. 

Vold og krig

Helt nederst på indeksen er Somalia med 12 poeng, fulgt av Syria og Sør-Sudan med 13 poeng. Årevis med vold og krig har innskrenket ressurser og gjort disse landene svært sårbare for korrupsjon.

Vest-Europa er den regionen i verden med høyest score, 66 poeng. Sørlige Afrika er på bunnen med 32 poeng, og Øst- og Sentral-Europa med 35 poeng.

Mer enn to tredjedeler av alle landene (122) har en poengsum som er lavere enn 50 (100 er toppscore), med et gjennomsnitt på 43 poeng.

I rapporten står det at den globale sikkerheten blir stadig dårligere og korrupsjon er både en årsak til og et resultat av denne negative utviklingen.

Misbruk, underslag og tyveri av offentlige midler svekker institusjonene som har ansvaret for å ivareta fred og sikkerhet. Og korrupte politikere og svake institusjoner baner vei for kriminelle og terrorgrupper.

Videre skaper konflikt grobunn for mer korrupsjon og svekker myndighetenes evne til å forebygge og respondere.

«Politiske ledere må erkjenne den trusselen som korrupsjon utgjør for nasjonal og internasjonal fred og sikkerhet ved å integrere antikorrupsjonstiltak nasjonalt og internasjonalt gjennom krav til åpenhet, kontroll og aktivt engasjement med sivilt samfunn,» skriver rapportforfatterne.

Mindre åpenbar korrupsjon

Landene med høyest score på indeksen er preget av relativt lite bestikkelser og god beskyttelse mot underslag av offentlige ressurser og myndigheters maktmisbruk, men de er ikke frie for korrupsjon.

Måten korrupsjonen kommer til uttrykk på er gjerne litt mindre åpenbar, slik som uklare ansvarsforhold og interessekonflikter mellom politikk og næringsliv. Men også gjennom tilrettelegging av korrupsjon andre steder i verden gjennom disse landenes finansinstitusjoner og eiendomsmarked.

Det er rapportforfatternes forventning at landene på toppen av indeksen må bekjempe korrupsjon både på hjemmebane og på tvers av landegrenser for å stoppe kleptokrater.

Det innebærer blant annet åpenhet om reelt eierskap gjennom etablering av eierskapsregistre, bevisstgjøring av tilretteleggere, og skjerpet etterlevelse av regelverk mot korrupsjon og hvitvasking.