­Konflikt med sjefen øker risikoen for sykefravær

Allerede for mer enn 20 år siden ble mellommenneskelige konflikter diskutert som en av de viktigste stressfaktorene på arbeidsplassen som påvirker ansattes fysiske og psykiske helse negativt.

− Vi vet at psykososiale arbeidsmiljøfaktorer påvirker risikoen for psykiske plager og muskelskjelettplager, som er de to viktigste årsakene til langtidssykefravær. Det er likevel fortsatt begrenset kunnskap om hvilke spesifikke arbeidsmiljøfaktorer som påvirker sykefraværet.

– I tillegg mangler studier som undersøker nettopp sammenhengen mellom konflikter på arbeidsplassen og sykefraværsnivå, sier Tom Sterud, forsker ved STAMI i en artikkel.

Han legger til at studien hadde som mål å fylle dette hullet i litteraturen ved å undersøke mulige sammenhenger mellom selvrapporterte arbeidsplasskonflikter og risikoen for påfølgende legesertifisert sykefravær.

− Så vidt vi vet er dette den første studien som undersøker denne sammenhengen, forteller Sterud.

Truer karriereløft

Studien er basert på data fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø som gjennomføres hvert tredje år av Statistisk sentralbyrå. En styrke ved denne studien er at den følger et landsrepresentativt utvalg av ansatte over tid, og at målingene er gjort på flere tidspunkter.

Studien undersøkte betydningen av både ubehagelige konflikter med kolleger og overordnede på arbeidsplassen for det legemeldte sykefravær i den norske arbeidsstyrken. I analysen kontrollerte man for andre faktorer som man vet påvirker sykefraværet som kjønn, alder, utdanningsnivå og yrke.

− Vi fant en tydelig sammenheng mellom konflikt med overordnede og et høyere nivå av legesertifisert sykefravær. Konflikter med kolleger var imidlertid ikke forbundet med samme tydelige risiko for sykemelding, opplyser forskeren.

Dette samsvarer med tidligere forskning som viser at hvordan de ansattes opplevelse av nærmeste leders atferd kan ha innvirkning på sykefraværet.

− Vedvarende eller gjentatte konflikter med leder kan medføre betydelige kostnader for ansatte og hindre eller true viktige behov og mål, for eksempel knyttet til muligheter for faglig utvikling og karriereløft. Dermed virker det sannsynlig at konflikter med overordnede kan oppleves belastende og øver tid føre til stressrelaterte emosjonelle reaksjoner, påpeker Sterud.

− Til sammenligning er det ikke sikkert at konflikter med kollegaer i samme grad utgjør en trussel mot ens profesjonelle arbeidsrolle. Dette gir en mulig forklaring på de svakere og mindre konsistente resultatene av konflikt med kolleger, sammenlignet med konflikt med overordnede i denne studien.

Forebygge konflikter

Siden denne typen konflikter er utbredt (samlet sett er forekomsten av ansatte som rapporterer om konflikt med enten leder eller kollega 13 prosent) er den totale påvirkningen på sykefraværet i den generelle yrkesaktive befolkningen ikke ubetydelig, ifølge Sterud.

− Resultatene tyder på at arbeidsplasskonflikter påvirker sykefraværet og dette er noe man kan gjøre noe med ute på arbeidsplassene. Derfor er tidlig identifisering og rutiner for å forebygge og håndtere arbeidsplasskonflikter i virksomheter viktig, understreker forskeren.

Fra et arbeidshelseperspektiv mener forskerne bak studien det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om hvordan man kan lykkes bedre med å forebygge og håndtere konflikter på arbeidsplassen.

De mener det trengs for bedre kunne redusere eller unngå de negative effektene som konflikter på arbeidsplassen kan påføre arbeidstakernes trivsel og helse.