Handelshøyskoleeffekten: Ledere betaler ansatte mindre og øker sin egen lønn

En fersk studie viser at ledere som er utdannet ved handelshøyskoler var mer sannsynlig å favorisere aksjonærer fremfor ansatte. Det vil si at de reduserte ansattes lønn, samtidig som de økte sin egen lønn og lønnsomheten til eierne av bedriften.

Studien er gjennomført av forsker Daron Acemoglu fra Massachusetts Institute of Technology, Alex Xi He fra University of Maryland og Daniel le Marie fra Universitetet i København.

– Det som er interessant med studien er at man ikke finner noen forskjeller i produktivitet eller salgsvolum eller antall ansatte. Lederne med en handelshøyskoleutdannelse ser ut til å øke lønnsomheten til aksjonærene ved å redusere ansattes lønn, sier Joel W. Berge, postdoktor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Han underviser i et tradisjonelt regnskapsfag som handler om å maksimere profitt. En av de viktigste tingene for hans del har vært å integrere de etiske aspektene og hvordan man jobber med dem i ulike problemstillinger.

– Etikk er ikke lenger et sidefag på handelshøyskolene, det er integrert i kjernen av undervisningen, sier han.

Berge forklarer at det er en grundig studie som nå har blitt gjennomført hvor forskerne har isolert effekten av å ha en leder som har en handelshøyskolebakgrunn sammenlignet med en leder som ikke har en slik bakgrunn.

Mer populære å ansette

Studien viser at lønnsomheten til bedriftene med handelshøyskoleledere er høyere. Men det handler ikke om en verdiskapning, men en omfordeling av det som bli skapt. Man kutter lønnen til ansatte for å øke lønnsomheten til eierne.

– Det er ikke økt verdiskapning, men på papiret er det mer lønnsomt. Eierne blir mer fornøyde med at lønnsomheten øker. Dette kan kanskje forklare hvorfor det er blitt er og mer populært å ansette ledere med en handelshøyskolebakgrunn. Ledere med handelshøyskolebakgrunn virker å opptre som Sheriffen av Nottingham – de tar fra de fattige og gir til de rike. Det blir en motsatt Robin Hood-effekt.

Studien viser at ledere med en handelshøyskolebakgrunn ikke bidrar med høyere produktivitet og alt det som de ønsker ha påvirkning på enn ledere uten denne bakgrunnen, men at deres tidligere studenter øker sine egne lønninger og utbytte til aksjonærene.

– Det er én type lønn som øker i disse bedriftene og det er lederlønningene. Det høres ikke veldig bra ut. Det er negative nyheter for handelshøyskolene. Det er viktig for oss å ta denne kritikken på alvor, fordi dette er noe som virkelig opptar oss nå. Vi ønsker å være en positiv effekt på morgendagens ledere.

– Hvor mye er det snakk om at lederne reduserer ansattes lønn?

– Det er et spørsmål om hvor langt de kan trekke strikken. Studiene viser ikke en ekstrem påvirkning og det handler om marginene, sier Berge.

I Danmark har forskerne sett på noen eksportbedrifter. Bedriftene i studien får etterspørselsjokk der de plutselig får mye etterspørsel etter varene sine. Dersom lederen av disse bedriftene har handelsskolebakgrunn, deler de ikke økningen i lønnsomheten med ansatte – det tilfaller bare eierne.

­­­– De ansatte får ikke i like stor grad ta del i oppturen til bedriften. Spørsmålet er om de ansatte merker dette? Det er vanskelig å vite hva de kunne ha fått. Et annet spørsmål er hva som blir langtidseffektene av å operere på denne måten?

Den «gamle» handelshøyskolen

Berge mener at denne studien fanger opp effekten av den gamle handelshøyskolen da  lederens rolle var preget av å øke lønnsomheten til aksjonærene og eierne.

– De siste 10-20 årene har pendelen gått litt andre veien. I dag blir studentene lært at bedriftene er ansvarlig for mer enn bare eierne. Bedrifter står ansvarlige for en rekke interessenter og samfunnet generelt.

Senere forskning har vist at bedrifter som tar innover seg et større samfunnsansvar er mer lønnsomme på sikt. At ansatte trives og blir behandlet bedre enn det absolutte minimum har en positiv lønnsomhetseffekt.

­– Det om det er lønnsomt å bry seg utover det man må, er en stor debatt på forskningsfeltet. Det er mye som tyder på at det gjør det. På kort sikt kan man øke eiernes lønnsomhet ved å underbetale ansatte, men på langt sikt kan det være at det ikke er den beste strategien, vertfall ikke i dagens samfunn der bærekraft og sosialt ansvar er så pass høyt på agendaen.

Berge tror mye av det forskerne finner er effekten av den gamle skolen. Dette er ledere som gikk på handelshøyskolen på 1990-tallet eller tidlig 2000-tallet.

– Handelshøyskolene har endret seg veldig mye de siste 10-20 årene. Det har vært en mini-revolusjon på handelshøyskolene der man har tatt mer innover seg perspektivet til interessentene. Man tenker ikke lenger kun på å være lønnsom, men lønnsom og ansvarlig.

Prodoktoren forklarer at de prøver å gi dagens studenter en bredere bakgrunn og en litt annerledes bagasje hvor man tenker mer langsiktig og bærekraftig enn det man lærte på den «gamle» handelshøyskolen hvor mange hadde en kortsiktig horisont.

Etikk i kjernen

Berge forteller at det var et stort fokus på etikk og en bredere forståelse av mennesket da han selv studerte på NHH for noen år siden.

– Menneskesynet er ikke så snevert som det var på 1990-tallet. De dominerende teoriene da så på ansatte som agenter som bare prøvde å berike seg selv og som måtte kontrolleres for alt det var verdt. Det har blitt et større fokus for å forstå hvordan mennesker egentlig fungerer og ikke bare stråmann-teorier—selv om disse også kan være nyttige.

Hans forståelse er at dagens handelshøyskoler har etikk og menneskesyn høyt på agendaen. 

NHH har de siste årene hatt et slagord som lyder; sammen for bærekraftig verdiskapning.

­– Det har vært en tydelig profil, understreker han.

– Er det alltid lønnsomt for bedrifter å ta samfunnsansvar?

– Det er ikke alltid lønnsomt å ta samfunnsansvar. Vi kan være de snille gutta i markedet, men da taper vi på det og går glipp av profitt. I disse tilfellene er det en del kapitaleiere som må ta en del av ansvaret. De må ikke bare se om aksjekursen går opp, men begynne å ha et øye for hvordan lønnsomhet skapes i bedriftene.

Dette er noe Berge opplever at oljefondsjef Nicolai Tangen har satt mer på agendaen til de på eiersiden.

– Aksjonærene må ta ansvar for hvordan avkastningen blir skapt, ikke bare at avkastningen går oppover og at alle aksjonærer er glade.

Kyniske ledere

I studien mener forskerne at måten lederne oppfører seg overfor ansatte og aksjonærene er tillært kunnskap gjennom handelshøyskolene.

– Det er ikke slik at det er drittsekker som søker seg inn på handelshøyskoler og som uansett ville endt opp med å betale ansatte mindre når de blir ledere. Handelshøyskoleeffekten virker å være tillært gjennom studiene. Dette betyr også at effekten kan påvirkes av handelshøyskoler.

Han mener morgendagens ledere får en helt annet bagasje fra handelshøyskolene enn de som er ledere i dag. Det gir han litt håp.

– Vi kan være med ha en positiv endring på morgendagens ledere.

– Ble dagens opplært til å bli mer kyniske og mindre empatiske på handelshøyskolene? 

– Det ser ut som det er teoriene man tidligere har lært som gjør at dagens ledere ble mer kyniske gjennom at de fokuserte mer på insentiver.

I 2005 publiserte Sumantra Ghoshal artikkelen «Bad Management Theories and Good Management Practices» som kritiserte teoriene som undervises på handelshøyskoler.

– Det er veldig fokus på insentiver og at ansatte blir sett på som agenter som må kontrolleres. Man har stråmanns-fokus på sine ansatte og oppdraget til bedriften.

Tidligere har det vært vanskelig å måle handelshøyskoleeffekten. Nettopp derfor mener Berge at denne studien er ganske slående.

– I studien mener forskerne at denne lederstilen er en effekt av det som læres på handelshøyskolene. Dagens ledere ble opplært i teorier som fokuserte på å maksimere profitten til eierne og at mennesker er amoralske i sin opptreden.

Norske ledere ikke immune

Forskerne har studert både amerikanske og danske bedriftsledere for å vise handelshøyskoleeffekten ikke kun er et amerikansk fenomen.

– Danmark kan oppfattes på andre siden av skalaen sammenlignet med USA, mens Norge finner man kanskje ytterst på skalaen.

Det finnes ingen direkte bevis for at dette fenomenet oppstår i Norge, men mye tyder på at Norge ikke er immun mot denne type atferd heller, mener Berge.

– Alle steder hvor makt har noe å si, vil man alltid finne en måte å vende systemet til sin fordel. Det er viktig å ikke bli for naiv overfor hverandre her i Norge og tenke at her er alle snille med hverandre. Vi kan se tendensene i Danmark, og de er ikke så langt unna.

Han mener det krever en del arbeid for å avdekke en slik praksis og han håper vi får se forskning på dette feltet i Norge også.

– I denne forskningen gjaldt det ansatte som var litt lavere i hierarkiet i næringslivet. Ansatte hadde ikke så høy lønn i utgangspunktet og det er i slike bransjer og bedrifter man klarer å utnytte slike ledelsestrategier. Ansatte ble utnyttet fordi de kanskje hadde mindre muligheter til å bytte jobb