Gunn Wærsted: – Regjeringen griper inn i styrets ansvar for lederlønn og rekruttering på en urimelig måte

Hun forklarer til avisen at hun ikke vil ta styreoppdrag for den norske stat igjen og sier at dette henger sammen med statens nye eiermelding, som kom i fjor høst.  

Wærsted hadde i fjor høst sittet som styreleder i vel syv år og var da inne i sitt siste år før nytt styrevalg denne våren. Hun ønsket å sitte som styreleder i ett år til på grunn av mange utskiftninger i styret, likevel ble en annen kandidat valgt.

Wærsted sier til DN at hun personlig skiller klart mellom beslutningen om å ville fortsette som styreleder i ett år – for å sikre stabilitet i styret – og den prinsipielle kritikken av statens styringsprinsipper i delstatlige selskaper. Staten eier 54 prosent av Telenor.

Inngripende regler

Hun mener statens nye prinsipper for lederlønninger og bonuser gjennom eierskapsmeldingen i fjor høst er altfor strenge og inngripende overfor styrets rolle. Gjennom meldingen strammet regjeringen inn på lederlønningene i de statlige og delstatlige selskapene. Staten ønsker ikke lenger at ledere får høyere lønnsvekst enn øvrige ansatte, i kroner og øre, med mindre det begrunnes særskilt.

– Jeg mener det skaper usikkerhet rundt statens rolle som eier, og styrets ansvar for kontroll med bedriften, sier Wærsted, til DN og fortsetter:

– Staten har i mange år vært en god og forutsigbar eier, men i fjor høst ble det skrevet og sagt ting som skapte tvil rundt styrets rolle og prinsippet rundt likebehandling av alle aksjonærene.

Wærsted trekker blant annet frem kravet om at toppledernes lønn i snitt ikke skal vokse mer enn øvrige ansatte.

– Det at staten setter en grense for lønnsøkning tilsvarende det nominelle kronebeløpet, og det vil i praksis si at man reduserer kjøpekraften til dem som har høyere lønn enn snittet, sier Wærsted.

Styret skal heretter argumentere for unntak gjennom en lederlønnsrapport, og staten vil stemme ja eller nei til det.