Går du rett på problemløsing, uten å forsøke å forstå problemet først?

Lest om ledelse.  Asher Lawson, assistant professor ved handelshøyskolen Insead, forsker på beslutningstaging, og skriver hos Insead Knowledge om det å være rask på labben når komplekse problemer skal løses.

Å hoppe rett til beslutningen, kan bety at man ikke har brukt tid på å forstå oppgaven godt nok, og hvis man misforstår problemet, velger man kanskje en lite optimal måte å løse det på, skriver Lawson.

Kanskje blir løsningen feil også.

Lawson med kollegaer har studert dette i en studie av «hodeløs bruk av matematikk».

Oppgavene i studien var utformet slik at bruk av tall i problemstillingen kunne friste folk til å bruke matematikk, mens det rette svaret ikke krevde noe matte overhodet.

Stresset av vanskelighetsgraden

Når matematikk, eller andre oppgaver, ser vanskelige, ser folk ut til å ha behov for å foreta seg noe, skriver Lawson. Det ser ut som om det føles bra å bare gjøre ett eller annet, uten at det nødvendigvis er det riktige.

I studien ble det gjennomført mange eksperimenter og funnene viser at det var mer sannsynlig at folk gikk i gang med «hodeløs matte» hvis matematikken ved første øyekast så vanskelig ut.

Forskerne tror at å bli presentert for det som først så ut som vanskelig matte, gjorde at forsøkspersonene handlet fort. De fikk litt «panikk» fordi de stod overfor noe som var vanskelig og gikk rett i løsningsmodus.

De ville forsikre seg om at de hadde nok tid til oppgaven, og brukte ikke nok tid på å forstå problemstillingen.

En illusjon av framdrift

En annen grunn til at folk hopper rett på løsningen, er at det kan gi en illusjon av framdrift, mener disse forskerne. Men hvis man ikke har satt seg inn i problemet, er det bare det: En illusjon.

Forskerne råder ledere til å gi ansatte noen konkrete kjøreregler som gjør at de bruker mer tid i de tidlige fasene av problemforståelsen når de skal løse kompliserte oppgaver. Dette istedenfor å gi stramme tidsfrister som oppmuntrer medarbeidere til å hoppe rett til problemløsingen.  

Men det handler også om å gi folk tid til å jobbe med problemforståelse når det er nødvendig.

Utfordringen er at dette er arbeid som ofte ikke «synes» i form av konkrete resultater. Som leder vet du dermed ikke nødvendigvis  om den ansatte faktisk bruker tid på å vurdere et problem eller ei.