Derfor vedvarer forsyningskrisen

­Logistikkbransjen var en av de første bransjene som ble hardt rammet da den globale pandemien startet, skriver HR-selskapet Randstad i en større analyse. Med umiddelbare nedstengninger, karantener og strenge reiserestriksjoner ble det nesten umulig å håndtere, flytte og distribuere produkter. Butikkhyllene ble tømt, fraktcontainere hopet seg opp utenfor kysten, og bedrifter slet med å få tak i de varene de trengte for å dekke forbrukernes behov.

Mangelen i forsyningskjeden over hele verden økte med utrolige 638 % bare i første halvdel av 2021, viser tall fra det globale logistikkselskapet Reslinc. 

Selv om markedene nå har åpnet igjen og covid-19-restriksjonene for det meste er opphevet, oppgir hele 73 % av bedriftsledere på global basis fortsatt mangel i forsyningskjeden som en av sine største bekymringer, viser en undersøkelse fra Accenture.

Umulig å forberede seg på

Kort sagt er forsyningskjeden prosessen med å produsere og distribuere produkter fra en leverandør til et selskap og deretter til kunden. En mangel i forsyningskjeden oppstår når ett eller flere trinn i denne prosessen forstyrres, skriver Randstad:

«Selv om mange organisasjoner investerer i planlegging og prognoser for forsyningskjeden, kunne ingenting ha forberedt dem på de forstyrrelsene som ble forårsaket av en global pandemi. Denne forsyningskjedekrisen påvirket nesten alle bransjer i alle regioner i verden».

Mens covid-19 spilte en viktig rolle i å utløse den nåværende forsyningskjedekrisen, er problemet mye mer komplekse:

• Kina er ansvarlig for produksjonen av nesten 29 % av alle globale produkter. Så da Kina var det første landet som innførte reiserestriksjoner, ble virkningen på forsyningskjeden lagt merke til nesten umiddelbart. Dette skapte ringvirkninger over hele verden.

• Brexit, som trådte i kraft mindre enn to måneder før pandemien startet, hindret også bevegelsen av både produkter og arbeidskraft i hele Europa.

Fortsatt opplever bedriftene mangler og forsinkelser i forsyningskjedene på grunn av grensekontroller. Og selv om noe av dette sannsynligvis vil avta med tiden, kan det ta flere år å gjenopprette noen av disse brutte forsyningskjedene, heter det i analysen.

Mangel på kompetanse

Den pågående kompetansemangelen og det økende kompetansegapet spiller utvilsomt en rolle i den nåværende forsyningskjedekrisen, mener Randstad.

Ved utbruddet av pandemien førte karantener og nedstengninger at 114 millioner arbeidsplasser ble borte bare i 2020, ifølge World Economic Forum.

Og selv om covid-19-restriksjonene for det meste er over og markedene åpner igjen, sliter arbeidsgivere fortsatt med å skaffe og beholde den kompetansen de trenger. 

For eksempel har USA en manko på 80.000 lastebilsjåfører. Dette problemet er ikke begrenset til USA. Den internasjonale veitransportunionen rapporterer at 20 % av lastebiljobbene ikke ble besatt i 20 land i Eurasia i 2021. Uten lastebilsjåfører blir det enda vanskeligere å flytte produkter mellom ulike steder, skriver Randstad.

Men det er ikke bare kompetente sjåfører som er mangelvare, skal vi tro analytikerne:

«I tillegg er forsyningskjeden i dag mer teknologidrevet enn noen gang tidligere. Selv produksjonslinjer og lagre er utstyrt med robotikk og automatiseringsteknologi. For at denne teknologien skal fungere effektivt, trenger organisasjoner teknologikyndige medarbeidere. Og ikke bare spesialister på programvarekoding og dataanalytikere, de trenger også arbeidstakere på lavere nivå med tekniske ferdigheter og erfaring». 

Mindre «på lager»

Moderne logistikk handler om å ha minst mulig «på lager», og mest mulig kontroll på forsyningskjedene gjennom planlegging, styring og prognoser. Dette betyr at mange organisasjoner lagrer mindre. I stedet er de avhengige av sitt omfattende nettverk av forsyningskjeder for å få levert varene de trenger, til rett tid, skriver Randstad:

«Før pandemien fungerte denne nye forretningsmodellen ganske bra, og organisasjoner var ofte i stand til å avhjelpe de fleste forstyrrelser i forsyningskjeden. Denne modellen gjør det mulig for bedrifter å kutte kostnader og forbedre effektiviteten på arbeidsplassen uten å ofre kvalitet eller hindre produksjonsprosessen. Men da covid-19 plutselig stanset ulike stadier i forsyningskjeden, tok det bare noen dager før noen bedrifter opplevde betydelig mangel på forsyninger».

Flaskehalser

Ifølge en fersk undersøkelse er den største utfordringen i forsyningskjeden å sikre råvarer fra leverandørene.

Vanligvis har bedriftene mulighet til å takle noen få forstyrrelser i forsyningskjeden. Den nåværende mangelen i forsyningskjeden påvirker imidlertid alt fra produksjon til levering. Det skaper flaskehalser i produksjonsprosessene på tvers av bransjer. Et eksempel Randstad trekker frem er at mangelen på databrikker førte til et tap på 11,3 millioner produksjonsenheter bare i bilindustrien.

Et annet eksempel som påvirker bilindustrien, er mangelen på ledningsnett på grunn av konflikten mellom Ukraina og Russland. Bilprodusenter, inkludert BMW, Volkswagen og Porsche, har allerede kunngjort produksjonsforstyrrelser som sannsynligvis vil vare i flere måneder inntil alternative leverandører er funnet, heter det i analysen fra Randstad, som konkluderer:

«Som de fleste bedriftsledere er klar over, kan økte ledetider føre til lavere produksjon, høyere kostnader og redusert inntekt».

Inflasjon og krig

Som om ikke mangler i forsyningskjeden er nok, fører den økte etterspørselen og økende inflasjonsbekymringer til høyere material- og forsyningskostnader. Nå må bedriftene ikke bare utvikle nye forsyningskjedenettverk som gjør det mulig for dem å sikre de råvarene de trenger, men de må også prioritere kostnadseffektivitet, framhever Randstad.

På toppen av dette står bedriftene overfor enda en utfordring – økte drivstoffkostnader. Konflikten mellom Russland og Ukraina har drevet opp drivstoffprisene nesten daglig. I USA har gassprisene nådd et rekordhøyt nivå, og bensinkostnadene i Europa har steget så mye som 62 % i enkelte områder.

Disse økte kostnadene veltes i sin tur over på organisasjoner som allerede har høyere kostnader på grunn av etterspørsel og inflasjon. For eksempel kunngjorde Amazon nylig at de vil belaste sine tredjepartsselgere med en drivstoffavgift på 5 %. 

Bedrifter som håper å forbli konkurransedyktige, må ta tøffe beslutninger om forsyningskjedenettverket, konkluderer Randstad i sin analyse.

Her er noen eksempler på hvordan den nåværende forsyningskjedekrisen påvirker bedrifter og forbrukere.

• Bilindustrien: Forventes å tape over 200 milliarder dollar i globale inntekter bare på grunn av mangel på halvledere.

• Byggebransjen: Prisene på tømmer har mer enn doblet seg siden pandemien, noe som påvirker alt fra nybygg til renovering av boliger.

• Skipsfartsnæringen: Leverandørenes leveringstider nådde et rekordhøyt nivå i USA og EU.

• Forbrukere: Konsumprisindeksen stiger måned for måned over nesten hele verden.