Bedrifter misbruker ledertitler for å unngå å gi de ansatte lønnsøkninger

­

På LinkedIn florerer det i suspekte, sære og litt svulmende ledertitler til tider. Man skulle nesten tro at mange var diktet opp. Nå kan amerikanske forskere slå i bordet med at mange ledertitler nettopp er ubetydelige, og designet for å underbetale ansatte.

Forskere ved Harvard University og University of Texas publiserte nylig studien «Too Many Managers: The Strategic Use of Titles to Avoid Overtime Payments» som viser at selskaper bevisst underbetaler ansatte ved å smykke dem med useriøse ledertitler.

Forskerne har tatt for seg stillingsannonser i privat sektor i hele USA. Forskerne finner mer enn en dobling i bruken av særlig suspekte ledelsestitler like over minstelønnen for ledere. Disse særlig suspekte titlene er tegn på unndragelse av overtidsbetaling.

Mer generelt indikerer studien at over 30 prosent av alle ledertitlene over minstelønnen kan være strategisk tildelt for å unngå overtidsbetaling. Praksisen er mer utbredt dersom bedriftene har en sterk forhandlingssituasjon overfor ansatte, for eksempel hvor fagforeninger er svake eller arbeidsledigheten er høy.

Kenneth Fjell er professor ved NHH.

Foto

NHH

Professor Kenneth Fjell ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole (NHH) forteller at kravet om minstelønn for at ledere i USA ikke skal ha rett på overtidsbetaling, er viktig for studien. Den minstelønnen har ligget på 455 dollar i uken fra 2004 til 2020, noe som i dag grovt sett kan regnes om til en norsk årslønn på 248.000 kroner. Minstelønnen ble i 2020 økt til $684 per uke.

– Ledere som får denne minstelønnen har ikke rett på overtidsbetaling. Tjener man som leder under minstelønnen, har man rett på overtidsbetaling. Forskerne har observert en voldsom opphoping av ledertitler like over denne minstelønnen for stillinger med fast lønn, men ingen vekst i ledertitler hvor man har timelønn og derfor uansett har krav på overtidsbetaling, sier Fjell.

Forskerne konkluderer med at dette er et strategisk trekk fra bedrifter som ønsker å unngå å gi ansatte overtidsbetaling.

Suspekte ledertitler

Joel W. Berge er postdoktor ved NHH.

Foto

NHH

Forskerne finner også at mange av titlene som deles ut med en minstelønn er «rare» og gir lite mening. I stedet for «resepsjonist» tituleres eksempelvis den ansatte som «direktør for førsteinntrykk».

Jobber man i en matvogn med å servere mat og flippe burgere, blir man titulert som «leder for matvogna». Bistår man hotellgjester med daglige gjøremål som portier får man gjerne tittelen som «leder for gjesteopplevelser». Ansatte i dagligvarehandel eller klesbutikker kan få titler som at de er assisterende salgssjefer er assisterende butikksjefer.

– Det er flere titler som kan klassifiseres som suspekt. Egentlig skal en ledertittel bety at man har et viss lederansvar, personalansvar eller budsjettansvar. Denne strategiske bruken av ledertitler ser ikke ut til å ha et reelt lederansvar, sier postdoktor Joel W. Berge ved NHH.

Forskerne har flere eksempler på titler som ikke samsvarer med innholdet i arbeidsoppgavene.

Skulle hatt mer i lønn

Det ligger gjerne i kortene at man som leder har ansvar for andre mennesker. Har man ikke det, blir tittelen innholdsløs, ifølge Fjell.

Verstingbransjene for tittelmisbruk finner man innenfor vaktmestertjenester, restaurantbransjen, hotellbransjen og detaljhandel, ifølge studien.

– Lønnen som den ansatte tilbys for stillinger med suspekte ledertitler må ligge rett over minstelønnen for at det skal være hensiktsmessig. Så dette skjer i bransjer hvor lederlønnene i utgangspunktet er ganske lave. Det er ikke en enkel praksis å avdekke og det gjelder ikke for stillinger hvor man er reelle ledere, sier Berge.

Det er første gang man kan slå i bordet å si at noen ledertitler ikke blir gitt for å «være grei», men for at bedriften skal spare lønnskostnader.

– Dette gjelder mennesker som skulle hatt mer betalt i lønn som vanlig ansatte enn det de får som liksom-ledere. Jobber en person mye overtid, kan det bli dyrt for bedriften. Ved å gi dem en ledertittel, unngår de å betale overtid, sier Berge.

I USA er estimatet betydelig, og utgjør om lag 14 prosent av den totale lønnen man taper til fordel for en ledertittel, anslår studien.

– Vi har ikke noen tilsvarende studie for Norge, men har man en lønn på 500.000 kroner og taper 14 prosent i overtidsbetaling, ville det utgjøre rundt 70.000 kroner i året. Det er et ganske betydelig beløp for de fleste. Og det er et gjennomsnitt. For dem som jobber mye overtid, vil jo tapet være høyere, sier Fjell. Det samme gjelder om lønnsnivået er høyere. Da blir tapet i kroner også høyere.

Studien viser at grensene mellom ledertitler og ikke-ledertitler tynnes ut.

Lønnen som den ansatte tilbys for stillinger med suspekte ledertitler må ligge rett over minstelønnen for at det skal være hensiktsmessig

Inflasjon i ledertitler

I Norge finnes det ingen minstelønn for ledere, men som i USA, er det krav om at tittelen skal komme med reelt innhold som budsjettansvar og personalansvar.

En rapport utført for Arbeids- og sosialdepartementet i 2014 viste at en veldig stor andel av de som hadde ledende stilling i Norge og som arbeidsgivere mente var unntatt overtidsbestemmelsene, faktisk ikke hadde personalansvar eller var i det øverste sjiktet av ledere som er intensjonen med en ledertittel.

– Om lag 37 % hadde ikke personalansvar og kun 24 % var ledere på øverste nivå. Det betyr at en ganske stor andel av de ledende stillingene ikke ser ut til å fylle kravene til hva som er en formell lederrolle. I hvilken grad dette er bevisst for å unngå overtidsbetaling er vanskelig å si. Ettersom det er bedriftene selv som oppgir dette, så kan det tyde mer på villrede enn vond vilje, sier Fjell.

I en artikkel fra 2017 skriver BI-professor Linda Lai i DN at: Lederstillinger og ledertitler er så ettertraktede, både på topp- og mellomledernivå, at det har gått inflasjon i ledertitler. Mange smykker seg med ledertitler, gjerne engelske, uten å ha et fnugg av personal- eller resultatansvar».

Medaljens bakside for mange av dem som bærer slike smykker, kan være lavere lønn.

I Norge er det ikke bare ledere som har unntak fra overtidsarbeid, det gjelder også folk ansatt i «særlig uavhengige stillinger».

Kilder Berge har snakket med forteller at det å få en kul tittel å smykke seg med i stedet for lønnsopprykk ikke er noe nytt i Norge, og brukes som en bevisst strategi.

– «Særlig uavhengige stillinger» har gått fra å være unntaket, til å bli regelen mange steder i Norge.

Det spekuleres i at det å gi en ledertittel gir høyere sosial status

Falske ledere

Noe de amerikanske forskerne ikke har sett på er at «neste» arbeidsgiver kan gå på en real smell dersom de ansetter en person som har en såkalt ufortjent eller falsk ledertittel.

– Man vet ikke om man får høyere lønn i neste jobb dersom man søker seg til en ny arbeidsgiver med en slik type ledertittel som egentlig ikke betyr noe. Kanskje er det neste arbeidsgiver som må ta regningen for tittelen du i utgangspunktet ikke skulle ha? Det kan kompensere for minstelønnen man fikk i den første lederjobben, sier Berge.

Fjell tror slike kandidater vil bli avslørt i rekrutteringsprosessen hvor de gjerne vil bli spurt om hva slags oppgaver de faktisk hadde og om de for eksempel hadde resultatansvar og personalansvar.

– En ledertittel kan se ut som et verdifullt smykke på papiret, men vil raskt bli avslørt som juggel i et jobbintervju, sier han.

– Det er kamp om talentene i norsk arbeidsliv. Kan det å gi en glorete ledertittel være et forsøk på å sikre seg talenter uten å betale dem for mye?

– Det spekuleres i at det å gi en ledertittel gir høyere sosial status, ja.