Å ha møter der målet er å lære av feil uten å peke ut syndebukker, kan bidra til å øke tryggheten i teamet. 

Foto

Istock / gorodenkoff (illustrasjonsfoto) 

 

Team arrangerer «post mortem» møter etter fiaskoer

Publisert: 24. mai 2023 kl 10.15
Oppdatert: 24. mai 2023 kl 10.16

Lest om ledelse. I et innlegg hos Dagsavisen / Gemini skriver Sintef-forsker Anastasiia Tkalich om fryktkulturer i arbeidslivet og psykologisk trygghet, i lys av at leger ved en avdeling på Ullevål sykehus har uttalt seg til NRK om en kultur der det var vanskelig å varsle om alvorlige feil.

Tkalich beskriver denne kulturen som en kontrast til det hun og forskerkollegaene har sett i tre team med IT-utviklere som de har fulgt i Sparebank1 Utvikling. Disse ønsket å skape psykologisk trygghet på arbeidsplassen; noe som er en forutsetning for at fryktkultur ikke oppstår.

Bygge psykologisk trygghet

´Psykologisk trygghet´ er et begrep som brukes «overalt» innenfor ledelse for tiden, og som ofte henviser til forskningen til Harvard-professor Amy Edmondson.

Deriblant en studie ved et sykehus som viste at i de teamene som gjorde minst feil, så var det stor åpenhet og også lett å innrømme feil. Teammedlemmene var trygge nok til det. Dagens Perspektiv har tidligere skrevet om studien i blant annet artikkelen «Jakten på det perfekte team».

Gode øvingsarenaer for å dele og bygge psykologisk trygghet lar seg utvikle, viser Sintefs studie hos Sparebank1.

Møter etter fiaskoer

Hos Dagsavisen / Gemini skriver Tkalich at de tre teamene i banken har såkalte «post mortems» etter fiaskoer - det vil si oppsummeringsmøter som der målet er felles læring og litt moro, istedenfor skyldfordeling. Det er her ikke lov å peke på enkeltpersoner som kanskje har forårsaket feilen.

Saken fortsetter under annonsen

Møtedeltagere som er blitt intervjuet av forskerne fortalt om gode erfaringer. Én fremhevet at møtene bidro til at de fikk øvd på å unngå å legge skyld på enkeltpersoner.

«Kanskje som et resultat av «post mortem-samlingene», følte alle intervjuobjekt i de tre teamene seg bekvemme ved å innrømme at de gjorde feil. Et tydelig tegn på høy psykologisk trygghet», skriver Tkalich.

Medarbeiderne i gruppene trente også på å gi og motta tilbakemeldinger. Det gjorde dem mer forberedt på reelle diskusjoner.

Sintef-forskeren mener at det kan være noe lære av funnene de har gjort i de tre bankteamene også for grupper som utfører andre typer komplekst kunnskapsarbeid.