Oslo 20221007. Berit Reiss-Andersen, leder av Nobelkomiteen, offentliggjør vinneren av årets fredspris på Nobelinstituttet i Oslo fredag. Foto: Heiko Junge / NTB
Ales Bjaljatski, Memorial og Center for Civil Liberties får Nobels fredspris for 2022
– Med årets fredspris ønsker Den Norske Nobelkomite å hedre tre fremragende forkjempere for menneskerettigheter, demokrati og fredelig sameksistens i nabolandene Belarus, Russland og Ukraina, heter det i Nobelkomiteens begrunnelse.
– Gjennom sin konsekvente støtte til humanistiske verdier, antimilitarisme og rettslige prinsipper har årets prisvinnere revitalisert og hedret Alfred Nobels visjon om fred og folkenes forbrødring – en visjon vår verden trenger mer enn noensinne.
Fengslet uten dom
Bjaljatski er en forfatter og menneskerettsaktivist fra Belarus.
– Makthaverne har gjentatte ganger forsøkt å bringe Ales Bjaljatski til taushet, skriver Nobelkomiteen.
Han satt fengslet mellom 2011 og 2014, og han ble i 2020 pågrepet og fengslet på nytt etter omfattende demonstrasjoner mot det belarusiske myndigheter. Han sitter fortsatt fengslet uten dom.
– Til tross for enorme personlige belastninger har Bjaljatski ikke veket en tomme i sin kamp for menneskerettigheter og demokrati i Belarus.
Grunnlagt av Sakharov
Menneskerettsorganisasjonen Memorial ble grunnlagt i 1987 av aktivister fra tidligere Sovjetunionen som ville sikre at ofre for regimes undertrykkelse aldri ble glemt. Fredsprisvinner Andrej Sakharov og menneskerettighetsforkjemper Svetlana Gannusjkina var blant grunnleggerne.
– Under Tsjetsjenia-krigene samlet og verifiserte Memorial informasjon om overgrep og krigsforbrytelser begått av russiske og prorussiske styrker mot sivilbefolkningen. Lederen for Memorials avdeling i Tsjetsjenia, Natalya Estemirova, ble i 2009 drept som følge av dette arbeidet, skriver Nobelkomiteen.
Krigsforbrytelser i Ukraina
I desember 2021 besluttet russiske myndigheter at Memorial skulle oppløses ved tvang og dokumentasjonssenteret stenges for godt.
Center for Civil Liberties ble grunnlagt i Kyiv i 2007 med det formål å arbeide for menneskerettigheter og demokrati i Ukraina. Etter Russlands invasjon av Ukraina har organisasjonen jobbet for å dokumentere russiske krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen i Ukraina.
– Sammen med internasjonale samarbeidspartnere gjør senteret en banebrytende innsats med sikte på å kunne stille de skyldige til ansvar for sine forbrytelser.
Vinnere av Nobels fredspris siden 2001:
2021: Journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov, for sin modige kamp for ytringsfrihet i henholdsvis Filippinene og Russland.
2020: Verdens matvareprogram (WFP), for sin innsats i kampen mot sult, for sine bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.
2019: Etiopias president Abiy Ahmed, for sin for innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.
2018: Den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad, for kampen mot seksualisert vold i krig.
2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN), for arbeidet med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen og banebrytende innsats for å få til et forbud.
2016: Colombias president Juan Manuel Santos, for iherdig innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.
2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog, for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter sjasminrevolusjonen i 2011.
2014: Indiske Kailash Satyarthi og 17 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan, for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.
2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, for sitt omfattende arbeid for å avskaffe kjemiske våpen.
2012: Den europeiske union (EU), for freds- og forsoningsarbeidet i Europa.
2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen, for deres ikkevoldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til deltakelse i fredsbyggende arbeid.
2010: Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo, for hans lange og ikkevoldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina.
2009: USAs daværende president Barack Obama, for hans ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonalt diplomati.
2008: Finlands tidligere president og fredsmekler Martti Ahtisaari, for hans store innsats for å løse internasjonale konflikter.
2007: FNs klimapanel og Al Gore, for innsatsen for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer.
2006: Muhammad Yunus og Grameen Bank, for arbeidet for å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra.
2005: Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og byråets leder Mohamed ElBaradei, for arbeidet for å hindre at kjernefysisk energi blir brukt til militære formål.
2004: Wangari Muta Maathai, Kenya, for hennes bidrag til bærekraftig utvikling, miljø og fred.
2003: Den iranske menneskerettsforkjemperen Shirin Ebadi, for hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter, herunder rettigheter for kvinner og barn, i Iran og den muslimske verden.
2002: USAs tidligere president Jimmy Carter, for iherdig innsats for fredelige løsninger på konflikter og for å fremme demokrati, menneskerettigheter og økonomisk og sosial utvikling.
2001: FN og FNs daværende generalsekretær Kofi Annan, for arbeidet for en bedre organisert og mer fredelig verden.
Nobelprisene:
- Nobelprisene ble opprettet på grunnlag av testamentet til den svenske oppfinneren, forretningsmannen, skribenten og pasifisten Alfred Nobel, som ble en meget formuende mann etter å ha oppfunnet dynamitt.
- Nobelstiftelsen ble i henhold til Alfred Nobels testamente opprettet i 1900 for å forvalte formuen som Nobel etterlot seg. Stiftelsens forvaltningskapital er på over 3 milliarder svenske kroner.
- Nobelprisen har siden 1901 blitt delt ut i kategoriene fysiologi/medisin, fysikk, kjemi, litteratur og fred. I 1968 innstiftet Sveriges Riksbank en tilsvarende pris i økonomi til minne om Alfred Nobel. Denne prisen ble første gang utdelt i 1969.
- Hver pris består av en gullmedalje, et diplom og penger. Prissummen er i dag på 10 millioner svenske kroner.
- Mellom 1901 og 2021 har kun 59 kvinner blitt tildelt en nobelpris. Yngste vinner var Malala Yousafzai, som fikk fredsprisen i 2014 da hun var 17 år gammel.
- Alle prisene deles ut 10. desember hvert år, på Alfred Nobels dødsdag. Fredsprisen deles ut i Oslo, og de øvrige i Stockholm. Nobelprisene regnes for å være blant verdens mest prestisjetunge priser.
Kilde: Nobelinstituttet
Den Norske Nobelkomité 2021–2023:
Komiteens medlemmer velges av Stortinget for seks år av gangen med mulighet for gjenvalg. Hvert tredje år er henholdsvis to og tre medlemmer på valg.
- Plassene fordeles etter Stortingets sammensetning. Nobelkomiteens medlemmer i dag er:
Berit Reiss-Andersen (Ap). Komiteens leder fra 2017. Medlem av komiteen fra 2012, gjenvalgt for perioden 2018–2023.
Asle Toje (Frp). Komiteens nestleder fra 2021. Valgt for perioden 2018–2023.
Anne Enger (Sp). Medlem av komiteen fra 2018, gjenvalgt for perioden 2021–2026.
Kristin Clemet (H). Valgt for perioden 2021–2026.
Jørgen Watne Frydnes (Ap). Valgt for perioden 2021–2026.
- Komiteen har tre vararepresentanter, som alle er valgt for perioden 2021-2023:
Geir Flikke (H).
Inger Skjelsbæk (SV)
Laila Dåvøy (KrF)
- Komiteens sekretær er Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad. Han er ikke del av komiteen.
Kilde: Nobelinstituttet
