Sykehuset har flere tiltak de benytter seg av for å redusere sykefravær og sikre god oppfølging av sine ansatte. Tiltakene er blant annet å gi verktøy og veiledning til oppfølging av sykemeldte.
Oslo Universitetssykehus.
Universitetssykehuset: – Det er vanskelig å finne oppgaver for sykmeldte som ikke lenger kan gå i opprinnelig stilling
På Norges største sykehus jobber det 23.000 ansatte. Sykefraværsprosenten for hele Oslo universitetssykehus pr. september 2022 er på 7,4 prosent. Sykefraværet på sykehuset er vanligvis stabilt, men topper seg i influensasesongen og har vært høyt under pandemien.
Tall fra Nav viser at helse- og sosialtjenester har det høyeste legemeldte sykefraværet med 7,9 prosent i snitt og med 2,1 millioner tapte årsverk.
– Vi må ha to tanker i hode når vi jobber med sykefravær. Det ene er driften av sykehuset og pasientene vi har omsorgen for, det andre er å ivareta og følge opp sykmeldte ansatte på en god måte, sier Esther Nygaard Norseth, fra sentral HR ved Oslo Universitetssykehus.
HR sentralt utarbeider retningslinjer og policy, og derav også for sykefravær i tråd med lovverket.
Flittig brukt vikar-pool
Juridisk spesialrådgiver Line Torkildsen og avdelingsleder for avdeling for personalpolitikk og HR-rådgivning ved Oslo Universitetssykehus Esther Nygaard Norseth.
Privat.
Sykehuset har flere tiltak de benytter seg av for å redusere sykefravær og sikre god oppfølging av sine ansatte. Tiltakene er blant annet å gi verktøy og veiledning til oppfølging av sykemeldte. Universitetssykehuset har også en arbeidsmiljøavdeling som bidrar med sykefraværsoppfølging. De rådgir blant annet med tilrettelegging.
I tillegg har sykehuset inngått et samarbeid med NAV hvor de har etablert et program som heter «Der skoen trykker». Programmet har fokus på å sikre et godt arbeidsmiljø og tar for seg særlig enheter med høyt sykefravær. Sykehuset har også en egen personalformidling med ekstravakter og ressurspooler hvor de kan skaffe vikarer. Disse poolene består av sykepleiere, spesialsykepleiere, hjelpepleiere og studenter.
– Det er mange studenter som tar vakter gjennom denne ordningen. Leder melder inn behovet til personalformidlingen og de finner de riktige kandidatene for jobben som kan steppe inn på kort varsel, sier Nygaard Norseth.
– Det viktigste for oss er å få de sykemeldte tilbake i jobb. For å få til dette er vi avhengig av en god dialog med den ansatte. Vi ønsker å imøtekomme den sykemeldtes behov for tilrettelegging og se hvilke oppgaver de kan gjøre og ikke gjøre. Leder utarbeider oppfølgingsplaner som evalueres fortløpende. I tillegg har vi et samarbeid med sykemelder, leder, ressurspersoner, Nav, tillitsvalgt og verneombud slik at vi sammen gjør en innsats. Dette følger av loven og våre retningslinjer på området.
Tidsklemma
Allerede fra første sykefraværsdag skal man ha kontakt og stille noen spørsmål til den sykmeldte for å få i gang en dialog om tilrettelegging, med mindre det er åpenbart at det ikke er hensiktsmessig – for eksempel hvis de er forkjølet, har influensa m.m. Man går aktivt inn for å få en samtale rundt hva som kan gjøres for å få den ansatte tilbake, sier Torkildsen
Vi jobber også med å ta ut lister for å få oversikt over langtidssykemeldte og de med hyppig korttidssykefravær slik at vi kan jobbe aktivt mot de gruppene med målrettet innsats. Det gjør at vi bedre kan tilpasse oppfølging og tilretteleggingen, sier Line Torkildsen, HR-jurist ved OUS.
Hun forklarer at mye handler om å ha en god dialog mellom partene for å prøve å få den sykemeldte tilbake på en best mulig måte.
Oppfølging av sykemeldte tar tid og er ressurskrevende, men det er en viktig jobb som vi er nødt til å gjøre for å få den ansatte tilbake Lederne er derfor avhengig av god støtte fra HR, arbeidsmiljøavdelingen og andre fagressurser.
Oppsigelse
På OUS kan man få man permisjon uten lønn med arbeidsavklaringspenger fra Nav hvis man er sykmeldt lenger enn et år og fortsatt ikke kan komme tilbake i stillingen. Imidlertid har leder en tett oppfølging også i denne perioden. De første 12 månedene har man rett på sykepenger. Arbeidsgiver betaler sykepenger de første 16 dagene, så refunderer NAV opp til 6 G fra dag 17.
Dersom en arbeidstaker ikke lenger klarer å utføre arbeidsoppgavene som stillingen krever, skal arbeidsgiver prøve så godt det er mulig å finne en annen stilling til vedkommende.
Etter minimum to år med god oppfølging, hvor man har forsøkt å avklare arbeidsevner og ser at det ikke er utsikter til å komme tilbake til arbeidsforholdet, og hvor lege har bekreftet den ansattes manglende arbeidsevne, kan avslutning av arbeidsforholdet være en aktuelt for noen.
Målet er å få den ansatte tilbake i arbeidsforholdet.
– Vi er forsiktige med å gå til oppsigelse før vi har vurdert alle muligheter og føler oss trygge på at det ikke finnes andre alternativer ved arbeidsplassen.
OUS er et spesialisert sykehus hvor de fleste oppgavene som skal løses, krever mye kompetanse.
–Stillinger som ikke krever så mye kompetanse, har vi mindre av, så det kan være krevende å omplassere også ved et stort sykehus, sier Torkildsen.
Vanskelig å finne tilpasset arbeid
De vanligste årsakene til sykefravær på OUS er som ellers i arbeidslivet, nemlig muskel- og skjelettplager. For å forebygge sykefravær, har sykehuset hatt flere kampanjer med formål om å lære de ansatte å løfte riktig slik at man ikke skader seg.
– Dette gjelder spesielt ansatte som løfter pasienter. Man lærer teknikker for å ikke belaste ryggen.
–Det er likevel mer krevende å fange opp sykefravær knyttet til psykiske utfordringer da det ofte er et uklart fravær som det er vanskeligere å gripe tak i. I slike tilfeller er det ekstra viktig med tidlig og tett oppfølging om man har mistanke at det er dette som er årsaken til sykefraværet.
– Man kan da tilrettelegge arbeidstid og arbeidsoppgaver slik at den ansatte fortsatt kan være i jobb på arbeidsplassen.
