Undersøkelse: Nordmenns arbeidslyst er lavere etter pandemien

Den totale arbeidslysten i Norge har falt med 2 prosent i kjølvannet av pandemien, og størst utslag er det hos ansatte som opplevde å bli permittert.

Det går frem av en undersøkelse som fagforeningen Krifa og SMB Norge presenterer tirsdag.

Mye tyder på at opplevelsen av å ha vært permittert under pandemien er den største negative driveren.

– Vi ser at de som har vært permittert under pandemien scorer markant lavere på alle parametere enn de som ikke ble permittert, og at det er en klar sammenheng mellom permittering under pandemien og lavere arbeidslyst, sier Kristin Fjellman, som er daglig leder i Krifa Norge i en pressemelding.

– Heldigvis ser vi også at det er mulig å snu denne trenden ved å benytte konkrete grep som bidrar til å øke de ansattes samlede arbeidslyst, legger Fjellman til.

Sykefravær

Joachim Dagenborg, kommunikasjonssjef i SMB Norge, mener rapporten avdekker mange interessante funn. Ikke minst peker han på den klare sammenhengen mellom arbeidslyst og sykefravær.

– Sykefravær er en enorm kostnad for norsk næringsliv generelt og for de mindre bedriftene spesielt. Vi har vært tydelige på at vi ønsker en restrukturering av hele sykelønnsordningen, men jobber parallelt med å angripe utfordringen fra andre sider, forklarer Dagenborg.

– Denne rapporten viser at det er flere enkle grep som bedriftene selv kan ta for å redusere kostnader knyttet til sykefravær, og det ønsker vi å hjelpe våre medlemsbedrifter med, legger han til.

For første gang siden 2017 legger fagforeningen Krifa frem sin omfattende «God Arbeidslyst Indeks» (GAIS), som måler nordmenns totale arbeidslyst.

Undersøkelsen måler arbeidslysten i Norge ut fra syv faktorer på en skala fra 0 til 100. Tallene viser at den totale arbeidslysten i Norge har falt med 2 prosent til 70 poeng i 2022 fra 72 poeng i 2017.

Indeksen måler arbeidslysten ut fra syv ulike faktorer. Disse er ledelse, resultater, medbestemmelse, balanse, kolleger, mestring og mening. Funnene i undersøkelsen viser at alle disse syv faktorene har en tydelig og signifikant effekt på arbeidslysten.

Minst påvirket av ledelse

Faktoren som har klart størst innvirkning på nordmenns arbeidslyst er «mening», opplevelsen av å bruke arbeidslivet på noe meningsfylt.

Faktoren som har minst innvirkning på arbeidslysten er «ledelse». Dette var også faktoren som ble minst påvirket av pandemien.

Lønnsnivået til den ansatte hadde lite eller ingen påviselig effekt på arbeidslysten. Opplevelsen av å ha en «rettferdig lønn» hadde imidlertid en effekt på ansattes ønske om å skifte jobb.  

Undersøkelsen viser en klar sammenheng mellom arbeidslyst og virksomhetens resultat. Høyere arbeidslyst blant de ansatte gir lavere sykefravær, høyere produktivitet og en bedre bunnlinje.

Tilsvarende undersøkelse i Danmark viste at bedrifter med en samlet score på under 50, hadde et snittresultat per ansatt på 41.000 DKK i året. Til sammenligning hadde bedrifter som lå i toppsjiktet et snittresultat per ansatt på 67.000 DKK kroner i året.

Beregninger viser at den den samfunnsmessige gevinsten av å øke den samlede arbeidslysten i Norge med 1 prosent, utgjør cirka 50 milliarder kroner i året.