En fugl flyr over Kyiv onsdag. Påskiltet står det 'Vi elsker Ukraina'. Kampen for demokratiet er blitt sterkere i flere europeiske land etter at Russland gikk til krig i Ukraina, mener Janne Haaland Matlary.
AP Photo/Vadim Ghirda
Ukraina-krigen kan gi demokratiet ny boost
Janne Haaland Matlary mener Putins krigføring kan ha styrket demokratiene i Europa. (Foto: UiO)
I sin nye bok «Demokratiets langsomme død. Den nye intoleransen» hevder professor Janne Haaland Matlary at det vestlige demokratiet er i ferd med å forvitre som følge av identitetspolitikk, kanselleringskultur, intoleranse, moralisering og stempling av politiske motstandere. Krigen i Ukraina kan imidlertid ha lagt en demper på denne utviklingen, mener professor Matlary.
− Med en krig midt i Europa, så virker ikke de problemene like viktige lenger. Paradoksalt nok, kan krigen i Ukraina faktisk føre til mer samhold i andre land. I alle fall på kort sikt, sier hun.
− Putin samler jo Vesten om sine opprinnelige og sentrale verdier. Ukraina er et eksempel på at det fortsatt finnes nasjonalt samhold og patriotisme. Dette fellesskapet viser seg nå, når det er krise.
Krigen i Ukraina er likevel et eksempel på hvor sårbart demokratiet er, mener Matlary. − Demokratiet utvikler seg ikke av seg selv, slik vi trodde på 1990-tallet. Den gang trodde vi jo også at Kina ville bli demokratisk, bare de ble rike nok.
1990-tallet er egentlig en «historisk feil», på den måten at vi trodde at nå var faren for krig over, mener professoren. Med Sovjetunionens oppløsning kom også erkjennelsen om at «folk som handler sammen, kriger ikke».
− Vel, handel forhindrer ikke krig. Det ser vi tydelig i dag. Krig er ikke økonomisk rasjonelt, men det er andre drivere som gjelder i krig.
Demokratiet utvikler seg ikke av seg selv, slik vi trodde på 1990-tallet. Den gang trodde vi jo også at Kina ville bli demokratisk, bare de ble rike nok
Kan «kvitte seg» med Putin?
− Hvordan kan denne krigen ende?
− Krigen må slutte med en eller annen form for politisk løsning. Det håper jeg virkelig. Ellers får vi et regimeskifte med påfølgende okkupasjon og en langvarig geriljakrig.
− Jeg tror dette kan bli langvarig. Eskaleringsfaren er faktisk til stede. Det blir stadig flere fremmedkrigere i Ukraina. Og det kommer mye våpen inn over grensen. Vi kan fort få en beskytning over en grense. Eller det oppdages amerikanske «mentorer» eller private militære styrker inne i Ukraina som er finansiert av USA. Hva gjør russerne da?
Janne Haaland Matlary ser ikke bort i far at vestlige ledere tenker at «nå kan vi kanskje bli kvitt Putin for godt».
− Da kan det skje at man tar høy risiko. Ingen vil jo at dette skal eskalere. Men dette er et spill. Det kommer an på hvordan partene tenker om risiko. Begge parter prøver å finne ut hva som er grensen for den andre parten.
