To politiske ledere, to fullstendig ulike stiler: Volodymyr Zelenskyj og Vladimir Putin.
Ukrainian Presidential Press Office via AP - AP Photo/Pavel Golovkin
Zelenskyj vs Putin − to typer lederskap av vår tid
− En lærdom fra de siste dagers hendelser i og rundt Ukraina viser viktigheten av individets psykologiske lederstilling. Det viser hvor stor betydning ledelse faktisk har.
Det sier professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI, Jan Ketil Arnulf til Dagens Perspektiv. Arnulf, som også har en professorstilling ved Forsvarets høyskole, mener to ulike ledere har skrevet seg inn i verdenshistorien i løpet av de siste dagene.
− Det vi opplever nå er et historisk øyeblikk i ordets verste forstand, sier Arnulf.
På den ene siden ser du Vladimir Putin sitte i ved et skrivebord i en gedigen sal. 10 meter unna ham sitter rådgiverne hans i en hestesko på enkle stoler, og sier til sin store leder akkurat det han vil høre. Og for liksom å vise for all verden hvem som er sjefen, ydmyker han etterretningssjefen sin offentlig på grunn av en forsnakkelse.
På den andre siden: Volodymyr Zelenskyj går i Kyivs gater sammen med sine nærmeste medarbeidere og ber sitt folk stå opp mot fienden. «Vi er her, sammen med dere», er budskapet.
Volodymyr Oleksandrovych Zelenskyj
President Volodymyr Zelenskyy besøker en ukrainsk stilling før krigshandlingene for alvor tok til i Ukraina. Ukrainian Presidential Press Office via AP
Sivil: Født 25. jan 1978 i Kryvyj Rih i det sentrale Ukraina. Gift, to barn
Zelenskyj ble først kjent i hjemlandet som filmskaper og komiker. Han spilte rollen som landets president i TV-serien Folkets tjener på ukrainsk TV før han bestemte seg for å faktisk stille som landets presidentkandidat i det virkelige liv.
Han er opprinnelig utdannet jurist, men har ikke praktisert i yrket.
Har vært president i Ukraina siden 20. mai 2019, og grunnla partiet med samme navn som TV-serien som gjorde ham berømt, Folkets Tjener, i 2018. Som presidentkandidat fremsto han som et frisk pust for ukrainske velgere og lovte blant annet å ta tak i korrupsjonsproblemene og reformere rettsvesenet i landet. Han viste seg å være en svært populær kandidat, og fikk mer en 73 prosent av stemmene ved valget.
Zelenskyj har jødisk bakgrunn og har russisk morsmål, men har også lært seg ukrainsk.
Han støtter selv at landet skal bli medlem av både EU og Nato, og leverte mandag en formell EU-søknad, men ønsker i utgangspunktet at folket skal være med på å si sin mening om disse spørsmålene gjennom en folkeavstemning. Temaet har igjen blitt aktualisert som følge av den pågående russisk-ukrainske krigen.
Ukraina ble 24. februar invadert av Russland og det pågår nå krigshandlinger i landet med både invasjonsstyrker og luftangrep. Flere hundretusener ukrainere er nå på flukt fra krigen.
Voldomyr Zelenskyj har utmerket seg og fått stor oppmerksomhet under den pågående invasjonen av Ukraina ved å bli værende og forsvare landet side om side med sitt folk.
Allerede en legende
− Visjonen til Zelenskyj kommer til å stå igjen etterham til evig tid. Zelenskyj kan bli drept i dag, men kommer uansett til å bli minst like ikonisk som Che Guevara, sier Jan Ketil Arnulf.
Zelenskyj har i løpet av et par dager klart å mobilisere statsledere over hele verden via Twitter. Hans lederskap har ifølge professor Arnulf allerede framstått som vektigere for resten av verden enn alle andre av dagens statsledere har klart i løpet av samme tid.
− Ved sin framtoning har Zelenskyj klart legemliggjøre alle de gode verdiene de fleste legger i godt lederskap, ydmykhet, standhaftighet, tydelighet, troverdig og med visjoner som inkluderer langt utover hans nærmeste tilhengerskare.
Ifølge Arnulf har den ukrainske presidenten stilt mange av verdens ledere i skammekroken. Dermed ble de tvunget til å ta aktiv stilling og handle. Det er noe av årsaken til at vi i dag ser at land etter land bryter med årelange prinsipper om ikke å sende våpen til et land i krig.
− Zelenskyj har klart å vise fram en visjon som er mye, mye større enn ham selv. Han har på egenhånd faktisk «elektrifisert» resten av de politiske lederne i Europa og store deler av verden, sier Arnulf.
Zelenskyj kan bli drept i dag, men kommer uansett til å bli minst like ikonisk som Che Guevara
Dette bildet av Volodymyr Zelenskyy som holder tale til sitt folk mens han vandrer gatelangs i Kyiv etter at den russiske invasjonen har startet, er allerede blitt ikonisk. (Foto: Ukrainian Presidential Press Office via AP)
Klassisk narsissist
− Med Putin er det omvendt, fortsetter ledelsesprofessoren. − Nå stilles det spørsmål om hans mentale helse. Og det kan vel sies at hans opptreden de siste månedene verken har virket «normale» eller «beregnende», slik han er kjent for å være. Han er en klassisk narsissist, som tenker at verden er en scene der folk kan håndteres som brikker og kanonføde.
Vladimir Putin har på kort tid klart å underminere Europas tro på rasjonelle systemer, mener Arnulf. − Det finnes en psykologi oppi her som man må prøve å forstå. Det er en ganske klassisk historie, som er tegnet helt tilbake til de greske bystatene, der man både ønsket og fryktet at en tyrann skulle komme til makten.
− Mange nobelpriser har vært delt ut for å påvise at mennesket bare er begrenset rasjonelt. Rasjonalitet finnes i høyden som statistikk i store grupper av mennesker, som i markeder eller i velgergrupper. Det rasjonelle enkeltmennesket finnes egentlig ikke, foredrar professoren, og legger til:
− Den siste uka har vist at individer kan gjøre en forskjell, og at de på kort sikt er best egnet til å ødelegge. All makt korrumperer individer og absolutt makt korrumperer absolutt.
Absurd. Dette bildet av Vladimir Putin som holder møte med sitt eget sikkerhetsråd få dager før invasjonen i Ukraina er blitt stående som et bevis på presidentens stormannsgalskap. (Foto: Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP)
Verden er ikke rasjonell
− Europeiske ledere har hatt enn merkverdig tro på de store systemenes rasjonalitet. Troen på rasjonalitet har vært naiv i Europa. Og den har vært naiv i mange år. Vi ønsker oss jo en rasjonell verden, men den siste uken har vist oss at så ikke er tilfellet, sier Jan Ketil Arnulf.
− Jonas Gahr Støre, og mange andre politiske ledere med ham, har uttalt at det er mange solide systemer i Europa. Problemet er bare at en irrasjonell leder bare kan kjøre over dem. Det så vi også da Donald Trump ble valgt til president i USA. Da sa alle at «han roer seg nok, når han først begynner i jobben. Systemet sørger for at han holder seg i skinnet». Vel, det gjorde jo ikke det.
En av grunnen til at det ser ut til å gå dårlig for russerne både på bakken i Ukraina og med deres egen fortelling om årsaken til at de «måtte» gå til krig, er jo at ingen har turt å gi ham intern motstand, påpeker Arnulf.
− Putins nærmeste rådgivere består bare av en gjeng med nikkere. Dette er helt klassisk.
− Putin stenger verden ute. Han får ikke intern motstand eller motforestillinger. Dermed svikter realitetsorienteringen hans, samtidig som den stormannsgale neglisjeringen av vanlige menneskers lidelser tiltar. Det finnes en historie om Hitler under slaget ved Stalingrad, der en general fløy inn fra kampene og håpet føreren ville ta til fornuft fordi «det nå dør tusener av unge menn hver time». «Men det er jo nettopp det unge menn er til for», skal Hitler angivelig ha svart.
− Putin ser ut til å lide av den samme dystre narsissismen. Det er en vanlig forekommende psykologiske mentalitet som driver både diktatoriske krigsherrer og menn som står bak partnerdrap.
Putins nærmeste rådgivere består bare av en gjeng med nikkere. Dette er helt klassisk
Vladimir Vladimirovitsj Putin
Foto: Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP
Født: 7. oktober 1952 i Leningrad (nå St. Petersburg). Skilt, to voksne døtre
Putin har vært Russlands president siden 1999. Han var president i to perioder fra 2000 – 2008 og statsminister fra 2008 – 2012, før han igjen tok over som president i 2012, og er nå inne i sin fjerde periode som president.
Han er utdannet jurist ved Universitetet i Leningrad i 1975, med hovedfagsoppgave i folkerett. Rett etter studiene startet han en langvarig karriere i KGB, der han hadde en rekke ulike stillinger. I 1991 ble han St. Petersburgs «utenriksminister», og fikk ansvar for å promotere byen for utenlandske turister og investeringer. Siden ble han en del av staben til daværende president Boris Jetsin, før han i 1998 overtok sjefstolen i FSB(etterfølgeren etter KGB). I august 1999 ble Putin statsminister i Russland, og da Jeltsin trakk seg i desember samme år, ble han president for første gang.
Russland invaderte Ukraina 24. februar i år etter å ha annektert Krim og støttet utbryterepublikkene Luhansk og Donetsk i 2014. Russland har angrepet flere mål i Ukraina med krysserraketter og missiler den siste uken, og flere byer i landet er nå under angrep. Alle Nato-EU land og USA fordømmer angrepene og har innført tøffe sanksjoner mot Russland. Flere land har sendt våpen og annet forsvarsmateriell til Ukraina.
Et knepp nærmere atomkrig?
En årsak til at landene i Europa har endret sin sikkerhetspolitikk nærmest over natten er at de har forstått at faren for atomkrig er større enn man har forestilt seg, mener Jan Ketil Arnulf, som nylig har skrevet en bok om norsk atompolitikk, «Den norske atomlandsbyen».
− Atomopprustningens prinsipp har jo vært som i filmen «Dr. Strangelove», at jo mer atomvåpen begge sider har, jo mer umulig blir det for noen å «vinne» en atomkrig. Poenget med terrorbalansen under Den kalde krigen var at «atombomber vil avskaffe krig». Men så kommer det inn en leder som Putin, som ikke handler rasjonelt.
− Nå er alle redde. Kombinasjonen av atomvåpen og mulig irrasjonalitet endrer også betingelsene for andre beslutningstakere. Det er en stund siden politiske ledere har opplevd slike dilemmaer, mener Jan Ketil Arnulf.
