Tidenes yngste stortingspresident

− Jeg ble tidlig opptatt av samfunnet rundt meg. Det ble diskutert mye politikk hjemme, sier den ferske, og altså − etter norske forhold − veldig unge, stortingspresidenten Masud Gharahkhani.  

Men det var i samfunnskunnskapstimene med lærer Andreas på Kofstad videregående skole i Åmot i Buskerud atGharahkhani virkelig fikk øynene opp for politikken.  

− Det var gøy å debattere i timene. Andreas var flink til å sette ulike saker på agendaen. Det ga oss nye perspektiver.

Så, i 2003 melte Gharahkhani seg inn i AUF.

− Det var rett etter at fatter’n hadde kommet inn i bystyret. Han ble bedt om å stå på kommunestyrelista for Ap, og ble plassert langt ned, som «listefyll». Men jammen ble han ikke valgt inn.

Likestillingsutvalget

Masud Gharahkhani er født i Iran − et land med enorme oljeressurser. Men olje betyr ikke automatisk velstand for folk flest, understreker han.

Etter at han hadde stemt for første gang ved et valg i Norge, tok han kontakt med AUF i Buskerud og spurte om de «kunne bruke ham til noe». Han ble aktiv med i AUF. Etter fylkestingvalget i 2007 trengte de en leder for likestillingsutvalget i fylket, og dermed ble Gharahkhani den første mannlige lederen av dette likestillingsutvalget. Men han var absolutt ikke malplassert i rollen. Likestilling er en sak Gharahkhani alltid har brent for, forteller han.

− Grunnen til at jeg er Ap-mann handler om velferdsstaten, demokratiet og likestilling. Mange tror at det er oljen som er hovedårsaken til at Norge er et rikt velferdssamfunn. Ja, da, oljen har vært viktig, men det er vår aktive likestillingspolitikk som har betydd mest. At norske kvinner har vært i jobb og bidratt til verdiskapningen.

Fra tiden som likestillingsleder minnes Masud Gharahkhani en tur til en by som heter Obrenovac i Serbia. AUF-erne fra Buskerud skulle hjelpe serberne med å etablere et krisesenter i byen. At en mann ledet dette arbeidet fra nordmennenes side, kunne ikke serberne forstå.

− De trodde jeg var politisk død i Norge. At dette var en straff, smiler han.

− Jeg har vokst opp i en famille der det ikke er noen tvil om at damene er sjefen. Men dette var også min bestefar opptatt av. Han hadde bare døtre, og ville at de skulle ta utdanning og bli selvstendige.

Jeg er skrudd sånn sammen, at dersom du påtar deg en jobb, så går jeg inn i det 110 prosent. Jeg er nok ganske utålmodig. Ambisiøs? Ja, jeg er nok det

Lokalpolitikk

Etter kommunevalget i 2019 ble Drammen «endelig» en Arbeiderparti-kommune». Men før den tid hadde Gharahkhani gått gradene i lokalpolitikken og var gruppeleder for Ap i Drammen bystyre. Og to ganger satset han på å vippe Høyre ned fra ordførertronen i byen.

− Første gang jeg prøvde, i 2011, gikk det dårlig. Det gikk mye bedre andre gang. Ap gjorde et godt valg i 2015, og det var kun to mandater som avgjorde om man fikk til et skiftet ordfører, sier stortingspresidenten.

Da han kom inn på Stortinget for første gang i 2017, var det med 2000 stemmers margin. Ap gjorde et dårlig valg nasjonalt, men i Drammen gjorde de det veldig bra, får stortingspresidenten lurt inn i samtalen.

− I politikken er det både opp- og nedturer. Og du må tåle begge deler. Det gjelder å ikke gi opp. Ofte så får du ting til, men det tar bare litt lenger tid enn du kanskje hadde trodd.

− Er du ambisiøs?

− Jeg er skrudd sånn sammen, at dersom du påtar deg en jobb, så går jeg inn i det 110 prosent. Jeg er nok ganske utålmodig. Ambisiøs? Ja, jeg er nok det.

− Jeg har sagt til meg selv og familien at jeg er med i politikken så lenge det er givende og motiverende å gå på jobb. Og jeg er svært takknemlig for å få mulighet til å være med i det norske demokratiet. Gjør du jobben din skikkelig og så godt du kan, følger det ofte nye tillitsverv på den videre veien.

Masud Gharahkhanis politiske karriere viser tydelig at det lønner seg å ikke gi opp. Han ville bli ordfører, men klarte det ikke. Men ved neste korsvei kom han inn på Stortinget. Owg da «hans side» vant valget i 2021, var det flere som mente at han lå godt an til å bli statsråd. Det ble han ikke. Men så ble han altså stortingspresident istedenfor.

Mini-CV: Masud Gharahkhani

Foto

(Foto: Ole Berg-Rusten / NTB)

Født: 1982 i Teheran.

Kom til Norge som asylsøker med mor og far i 1987.

Oppvokst på Skotselv i Øvre Eiker.

Bor i dag i Drammen. Er gift, og har en sønn på 9 år.

Aktuell som: Valgt til ny stortingspresident 25. november 2021. 

Utdanning: Radiograf. Jobbet blant annet ved Kongsberg sykehus.

Politisk karriere:

• Leder AUF i Buskerud 2004–2007

• Formannskapet Øvre Eiker kommune 2007–2010

• Fylkestingsrepresentant i Buskerud 2007–2011

• Gruppeleder for bystyregruppa i Drammen Ap 2011-2017

• Stortingsrepresentant for Buskerud Ap fra 2017

• Leder av Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg i 2018

• Stortingspresident fra november 2021

«Ryddegutt»

Foto

Stortingspresident Masud Gharahkhani og Stortingets direktør Marianne Andreassen skal nå rydde opp i rotet rundt stortingsrepresentantenes økonomiske goder. (Terje Pedersen / NTB)

− Å være den øverste tillitsvalgte på Stortinget … Det er ikke mange som har fått mulighet til å bli stortingspresident før man er 40 år, sier han, tydelig stolt.

Og det er ikke så rart han er stolt. Han har mer enn rett. Ikke bare er Masud Gharahkhani den første med flyktningbakgrunn som blir Stortingspresident – Jo Benkow var jødisk, men født i Norge − Gharahkhani er også den yngste stortingspresidenten i historien. I alle fall klarer ikke Dagens Perspektiv å finne noen som var yngre da de tiltrådte i vervet som «nr. 2, etter Kongen».  

Men også Gharahkhani selv ble overrasket over at han endte opp på det øverste podiet i Stortinget. Han hadde selv funnet seg til rette i Næringskomiteen, da hans egen stortingsgruppe trakk ham opp av hatten som ny president.

Årsaken var at den opprinnelige presidenten etter valget, Eva Kristin Hansen, måtte trekke seg i november i år, etter kun en drøy måned i presidentstolen. Da var det kommet fram at hun i årene mellom 2014 og 2017 hadde hatt pendlerbolig i Oslo og vært folkeregistrert i Trondheim, mens hun samtidig hadde disponert en bolig i Ski. Det ble dermed stilt spørsmål om ikke også den ferske stortingspresidenten hadde brutt Stortingets regelverk – slik flere andre representanter sannsynligvis hadde gjort etter at disse sakene begynte å rulle da Aftenposten noen måneder i forveien kunne fortelle om at KrFs Kjell Ingolf Ropstad var folkeregistrert på «gutterommet» hjemme hos sin mor og far på Sørlandet, selv om han disponerte eget hus i Osloområdet. Og da saken rundt stortingsrepresentantene med pendlerbolig-problemer ble gjenstand for etterforskning, trakk Eva Kristin Hansen seg fra vervet som stortingspresident.

Alt dette rotet har ført til at Masud Gharahkhani får en mye mer synlig rolle som stortingspresident enn det som har vært vanlig. Det blir nemlig hans jobb å «rydde opp» i alt rotet og i regelverket rundt de fordelene man får som stortingsrepresentant. Det er nok på tide. En fersk måling fra Norstat viser at tilliten til politikerne våre har falt med 9 prosentpoeng det siste halve året – fra 78 til 69 prosent. Og selv om det er regjeringer i mange andre land som ville ha jublet over et slikt tall, er det bekymringsfullt for oss i Norge, der tillit jo trekkes fram som et av våre viktigste fortrinn.

− Folk har fått med seg at jeg vil rydde opp. Og vi skal rydde opp. Ryddejobben er allerede i gang, sier Gharahkhani.

Blant annet har Gharahkhani og hans kolleger i Stortingets presidentskap satt ned et eksternt utvalg som skal gå igjennom absolutt alle ordningene som gjelder for stortingsrepresentantene.

− Målet er å at ordningene skal bli rettferdige, transparente og ikke til å misforstå, sier Gharahkhani.

I tillegg fikk også Riksrevisjonen et oppdrag i forrige uke, da Presidentskapet ba dem om å iverksette særlige undersøkelser av saker som gjelder stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger. Dette er en utvidelse av et oppdrag Riksrevisjonen allerede har fått, og også dette er et resultat av fjorårets avsløringer om pendlerboliger og etterlønn for stortingsrepresentanter.

− Vi vil snu alle steiner. Riksrevisjonen skal i tillegg sjekke oss tilbake i tid, sier Masud Gharahkhani. – Vi skal også få på plass en egen internrevisjon, legger han til.

− Når er ryddejobben ferdig, tror du?

− Vel, før sommeren skal mye være gjort, slik at vi alle kan konsentrere oss om den jobben vi er satt til å gjøre, nemlig å drive politikk.

Tverrpolitisk rolle

− Er det en tillitskrise mellom folket og politikerne nå?

− Ja, det er en tillitskrise. Og det er jo ikke overraskende sett i lys av alt rotet som har vært. Husk at tillit ikke er noe du får, men noe du gjør deg fortjent til, sier stortingspresidenten.

− Men la oss ikke glemme at Norge klarer seg bedre enn de fleste land både når det kommer til velferdstjenester og pandemihåndtering. En stor del av årsaken til det, handler om tillit, påpeker Gharahkhani.

Som stortingspresident har man ikke en partipolitisk rolle, man skal være leder for hele Stortinget. Gharahkhani er opptatt av å få fram at arbeidet med å «rydde opp» er tverrpolitisk. Og at det ikke er «gått partipolitikk» rundt sakene med pendlerboliger og etterlønn.

Nå kan man jo være fristet til å si at det ikke er så rart, da de involverte representantene er spredd bredt ut i en vakker politisk fargepalett, men vi lar den ligge. Gharahkhanis poeng er at norske politikere evner å jobbe sammen når det trengs.

− I mange andre land er polariseringen mellom partiene mye sterkere. Se bare på USA. Et år etter stormingen av Kongressen er polariseringen fortsatt like sterk.

− Det er økte forskjeller mellom folk over tid som er hovedårsaken til polariseringen. Og konsekvensen kan bli eksplosiv, mener Gharahkhani.

− Sosial misnøye, «Fake News» og mangel på kildekritikk i sosiale medier er en farlig cocktail.

− Apropos sosiale medier, du har opplevd din del av netthets?

− Ja, det kan du si. Dessverre har jo «sånne som meg» blitt vant til det etter hvert. Men i starten gikk det ganske sterkt inn på meg, det gjorde jo det.

Siste «runde» med omfattende hets, kom da Gharahkhani ble presentert som ny stortingspresident. Det falt mange sokkelleilighet-troll tungt for brystet, og den stygge hetsen satt løst. Det førte til at politiske motstandere, som for eksempel Frps Jon Helgheim, gikk offentlig ut og fordømte hetserne.

− Det var styr «tjuefire-sju» rundt presidentnominasjonen, så jeg ikke fikk med meg omfanget av hetsen. Det det var mye, ja. Folk ringte og spurte om hvordan jeg hadde det. Men hadde jeg vært kvinne i tillegg hadde det nok vært enda verre. Dessverre, konkluderer Gharahkhani tørt.

Selv om Masud Gharahkhani er opptatt av at hans rolle er tverrpolitisk og ikke partipolitisk, har det vært tilfeller der man kan mistenke enkelte stortingsrepresentanter for å benytte anledningen i et mer partipolitisk anliggende. Som da Gharahkhani dro på juleferie til Tyrkia for å møte familien. Å reise til Iran er uaktuelt så lenge Gharahkhani er stortingsrepresentant. Ferien var avtalt for mange måneder siden, og var veldig viktig, da Gharahkhani-slekta ikke hadde hatt anledning til å møtes på tre år på grunn av pandemien.

En av Frps stortingsrepresentanter mente at det ga en «utrolig dårlig signaleffekt» å dra på juleferie to dager før hele Stortinget tok julefri.

− Den ferien var bestilt og avtalt for lenge siden, er alt Gharahkhani vil si om den saken nå.     

Ærlig og lyttende

Foto

Han heter Masud, er født i Teheran, har vokst opp i felleskapssamfunnet Norge og er et resultat av sosialdemokratiet. – Jeg elsker landet mitt, Norge, påpeker Masud Gharahkhani så ofte han får anledning. (Peter Mydske, Stortinget)

− Nå som du skal være sjef for alle stortingsrepresentantene, hvordan er du som leder?

− Det vet jeg jo egentlig ikke … Jeg prøver å være ærlig og lyttende. Det er egenskaper jeg selv setter pris på. Jeg vil gjerne høre andres meninger om hvordan jeg fungerer.

− Det fikk du vel høre som gruppeleder i Drammen bystyre? Da var det noen som mente at du hadde en «autoritær lederstil»?

− Vel. Jeg kan kanskje virke utålmodig. Men jeg ønsker faktisk at folk skal fortelle meg om hvordan de oppfatter meg.

− Så tror jeg det er viktig å bygge et godt lag rundt seg. Et godt team. Men oppi alt dette, så gjelder det å være seg selv. I bunn så er jeg en enkel kar fra Skotselva, som er utdanna radiograf og som handler i nærbutikken og følger guttungen på fotballtrening. Så får man gjøre den jobben man har så godt man kan.

− Du er utdannet radiograf. Har du jobbet som det, eller «tok politikken deg» før du fikk en «vanlig jobb»?

− Jeg har jobbet som radiograf, ja. På Kongsberg sykehus, blant annet. Det var som radiograf jeg kom inn i politikken. Først som tillitsvalgt, forteller Gharahkhani.

Etter en stund som tillitsvalgt for radiografene på Kongsberg sykehus, fikk unge Masud Gharahkhani jobb som ungdomssekretær for LO i Buskerud. Etter et års tid der, fikk han en dag en telefon.

− Det var Martin Kolberg. Han spurte om jeg vill jobbe i partiet.

For de uinnvidde: Det finnes bare ett parti for unge LO-sekretærer …

− Så dermed ble jeg fylkessekretær for Ap i Buskerud, sier stortingspresidenten.

Siden ble det lokalpolitikk, og så, ja …

Innvandrings- og flyktningpolitikk er et delikat, sårbart og til tider polariserende saksfelt

«Jeg heter Masud»

Da Masud Gharahkhani ble «presentert» for hele Arbeiderpartiet under landsmøtet i 2011, holdt han en tale som ordførerkandidat og lokalpolitiker fra Drammen. I talen fortalte han om sin egen «reise», om at han ble født i Irans hovedstad Teheran i 1982, tre år etter ayatollah Khomeinis revolusjon og to år etter utbruddet av den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak. Lille Masud var fem år da familien kom som asylsøkere til Norge i 1987 med bare en dollar i lommene. Foreldrene fikk sine første jobber som jordbærplukkere. Den første tiden bodde de på asylmottak, senere i Skotselv i Øvre Eiker, der den lille familien raskt ble integrert i lokalsamfunnet. «Jeg ble Masud fra Kopperudsvingen, ikke Masud fra Teheran», pleier Gharahkhani å si. Moren hans har jobbet som lærer i mer enn 25 år, og hans far, som også har vært lokalpolitiker for Ap, jobber med integrering i kommunen.

Talen på landsmøtet i 2011 gikk rett hjem i sjela til alle Ap-delegatene og den unge lokalpolitikeren fikk stående applaus etter at han avsluttet talen med å si:

«Jeg heter Masud, født i Teheran, vokst opp i felleskapssamfunnet Norge, et resultat av sosialdemokratiet, jeg elsker landet mitt Norge og jeg skal bli ordfører i Drammen».

Innvandringspolitisk talsperson

Foto

Stortingspresident Masud Gharahkhani følger nøye med når statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) redegjør for Stortinget om status og myndighetenes videre håndtering av covid-19. (Ole Berg-Rusten / NTB)

Men Gharahkhani ble aldri ordfører. Vel, han har ikke blitt det foreløpig i alle fall. Men Masud fra Kopperudsvingen skulle snart bli mer kontroversiell, også innad i eget parti.

I 2015 ga partileder Jonas Gahr Støre Gharahkhani i oppdrag å utvikle en ny og moderne innvandrings- og flyktningpolitikk for Arbeiderpartiet. Resultatet var en politikk som Ap selv liker å kalle «streng med rettferdig», men som en god del på venstresiden, også i Ap, mener er mye mer «streng» enn «rettferdig».

− Det var jo ulike meninger og stemninger om dette både i opinionen og også innad i partiet. Så her fikk jeg brukt for mine lederegenskaper, ja, forteller Masud Gharahkhani. Han sier han er spesialt stolt av at han fikk gjennomslag og forståelse for at den aller beste måten å ta imot folk på er gjennom flyktningekvoter.

− Men du og partiet har fått mye kritikk for å være «for strenge» i flyktningpolitikken?

− Ja. Innvandrings- og flyktningpolitikk er et delikat, sårbart og til tider polariserende saksfelt.

– Jeg tror egentlig det var andre forventninger til meg, nettopp fordi jeg har den bakgrunnen jeg har, sier Masud Gharahkhani.

Takknemlig

Det har ikke bare ført med seg fryd og gammen etter at Masud Gharahkhani stakk hodet fram i lokalsamfunnet. Da både far og sønn Gharahkhani var aktive i lokalpolitikken, ble det for mye for noen få sarte nynazist-sjeler, og familien mottok drapstrusler.

− Det var ganske tøffe tider. Men da kom både politiet, rådmannen og Høyre-ordføreren på døra. De sa at «vi står sammen med dere, vi passer på dere».

For dette er Masud Gharahkhani takknemlig. Ja, det er tydelig at han sjelden lar anledningen gå fra seg til å vise sin takknemmelighet for at han har fått de sjansene han har fått. Han «takker» Norge, demokratiet og lokalsamfunnet på Skotselv, i Drammen og Buskerud. Han er svært opptatt av å «skryte av demokratiet». Dette liker gjerne vi «etnisk norske» godt å høre, og er man kynisk nok, kan man tenke seg at takknemmeligheten er litt «kalkulert». Men sannsynligvis er den ikke det. Friheten til å stemme, til å klage på «øvrigheta», retten til helsehjelp og skolegang – den er faktisk ikke for alle. Det vet Masud Gharahkhani. Det har han og familien hans selv opplevd.

Familien ja. Gharahkhanis takksigelser retter seg like ofte mot familien. Mot moren og faren som «tok noen tøffe valg». Som kom til et fremmed land og som ble deltakere i lokalsamfunnet. I frivilligheten, på arbeidsplassen og i lokalpolitikken.

− De ville bli godt integrert. De ville gi meg en mulighet til å ta en utdanning og til å klare meg selv.