– I dette systemet vil det lønne seg for den enkelte og for arbeidsgiver å bruke gradert sykemelding. Da beholder man en fot på arbeidsplassen, mens man prøver å komme seg tilbake, sier Sveinung Rotevatn.
Gorm Kallestad / NTB
Sveinung Rotevatn: – Det er ikke sterke nok økonomiske insentiv for å få ned sykefraværet
Det norske sykefraværet er høyest i verden. Det mener nesteleder i Venstre, Sveinung Rotevatn, er et paradoks fordi Norge har «vedens beste folkehelse og helsevesen».
– Det virker underlig at nordmenn skal være så mye sykere enn svensker, sier han og peker på at hovedproblemet er sykelønnsordningen og måten det skaper varig utenforskap.
I sitt alternative statsbudsjett foreslår Venstre at arbeidsgiverperioden – der arbeidsgiver tar hele regningen for sykefraværet – kuttes fra 16 til sju dager. Til gjengjeld skal arbeidsgiver dekke 10 prosent av den første halvparten av sykepengene etter sju dager, og 25 prosent av den siste halvparten.
For langtidssykemeldte foreslås sykepengene kuttet til 80 prosent av lønna etter seks måneder. Dette vil spare staten for 5 milliarder kroner i trygdeutgifter, ifølge Venstre.
Arbeidsgivere kan redusere langtidsfraværet
– Utallige offentlige utvalg har dokumentert det vi nå foreslår. Det er ikke sterke nok økonomiske insentiv for å få ned sykefraværet i dagens system. Det handler om arbeidstakersiden, hvor man har full lønn i et år med sykemelding uansett hva man er sykmeldt for, og det handler om arbeidsgiversiden, der man har fullt økonomisk ansvar for korttidssykefraværet de første 16 dagene, men så tar staten over.
Dette mener Rotevatn er paradoksalt, fordi det er langtidssykefraværet arbeidsgivere ofte kan gjøre noe med.
– Det handler ofte om tilrettelegging og ta tak i utfordringer på arbeidsplassen. Om noen er hjemme med influensa en uke, er ikke det noe arbeidsgiver kan styre.
Venstres forslag er det samme som Sysselsettingsutvalget kom med i 2019. Det handler om å innføre en egenandel for arbeidsgiver etter 6 måneder, dersom man ikke bruker gradert sykemelding, og at arbeidsgiver slipper å finansiere hele sykefraværet de første ukene, men istedenfor får et finansieringsansvar gjennom hele perioden som samlet sett er lavere.
– I dette systemet vil det lønne seg for den enkelte og for arbeidsgiver å bruke gradert sykemelding. Da beholder man en fot på arbeidsplassen, mens man prøver å komme seg tilbake.
– Vi vet at hver dag man står utenfor jobb, minskes sjansene for å returnere til arbeidslivet. Ved å kutte prosentandelen lønn til 80 prosent etter seks måneder, håper vi at flere vil returnere til arbeidslivet. Særlig fordi man får muligheten til å motta 100 prosent lønn dersom man har gradert sykemelding.
Rotevatn har et håp om at forslaget vil gi en helt annen driv til å starte med gradert sykemelding og dermed gjøre det enklere å finne veien tilbake til arbeidslivet. Det er det viktigste målet her, mener han.
Uakseptabelt utenforskap
Rotevatn forklarer at forslaget handler om å løse en strukturell utfordring, og at det ikke handler om dagens situasjon.
– Det er ikke slik at sykefraværet eksploderer fra tid til annen. Det er konstant høyt og har vært det i altfor mange år. Dagens sykelønnsordning koster oss veldig mye og har skapt et utenforskap som er helt uakseptabelt.
– Tror du forslaget vil bli oppfattet som veldig radikalt av noen?
– Det vi foreslår nå blir nok oppfattet som veldig radikalt, men det burde ikke det. Det er ingen andre land i verden meg bekjent som har en slik sykelønnsordning som vi har i Norge, der staten tar hele regningen fra dag 17 og hvor man har 100 prosent lønn uansett i et helt år. Det burde ikke være radikalt å gjøre en justering slik vi foreslår.
Han mener utfordringen er at det ikke har vært lov å snakke om ordningen i norsk politikk – verken i de andre partiene eller arbeidslivsorganisasjonene.
– De som betaler prisen for dette, er de som blir dyttet ut i varig utenforskap. Nå har man forsøkt å få ned sykefraværet gjennom IA-avtalen i veldig mange år, og det har ikke gitt de resultatene man hadde håpet på. Da er det på tide å se på selve sykelønnsordningen.
Sveinung Rotevatn er tydelig på at de endringene som ble gjort i IA-avtalen nå i november overhodet ikke er nok for å få ned sykefraværet.
– Man driver rituelt og fornyer IA-avtalen kontinuerlig. Og alle enige om å gjøre mer, men så skjer det fint lite. Hele konseptet IA-avtalen kom på plass fordi man ikke ville diskutere sykefraværsordningen.
– Det var noen grep med IA-avtalen i starten som var lavthengende frukter, som for eksempel tettere oppfølging med lege, men det har langt fra gitt de resultatene man skulle ønske. Fortsett gjerne med IA-avtalen, men problemet er at sykelønnsordningen ikke blir diskutert. Det må vi kunne gjøre nå.
Fastlegene føler de ikke har noe valg
Da Venstre vedtok sykelønnsreformen på sitt forrige landsmøte, var det flere fastleger enn Venstre-folk som sto på scenen og argumenterte sterkt for at det måtte gjøres endringer i sykelønnsordningen, ifølge partiets nestleder.
– Fastlegene føler ofte at de ikke har noe annet valg enn å gi pasienter sykemelding. Hvis pasienten ønsker å forlenge sykemeldingen, blir det ofte resultatet. Vedkommende får samme utbetaling uansett, og arbeidsgiver har ingen kostnad. Jeg har prøvd å dytte ansvaret over på fastlegene i mange år, men det hjelper ikke.
Rotevatn tror det vil være til hjelp for legene, i samråd med pasientene, å forklare dem at det lønner seg med gradert sykemelding, samtidig som arbeidsgiver sparer penger på det.
– Det er mye sykefravær som kunne vært forebygget med bedre tilrettelegging på arbeidsplassen og at man er litt på jobb. Dersom man står utenfor jobb i måned etter måned, øker faren for at de svarte tankene begynner å kverne og selvtilliten synker. Da er dessverre veien mot varig uførhet kort. Vi har foreslått et system som kan gi fastleger bedre råd til pasientene sine og som vil unngå at folk havner utenfor arbeidslivet.
