Slik ser høsten ut: Mange bedrifter trenger flere ansatte, men har ikke råd til å ansette

­Dagens Perspektiv har tatt tempen på arbeidslivet ved å spørre et utvalg av våre lesere om hvilke forventninger de har for høsten.  75 prosent av de som har svart har en lederstilling.

Og for å ta det positive først: Det kunne vært verre. 60 prosent av de som jobber i virksomhetene svarer at de har solid eller meget god økonomi og at utsiktene for det kommende året «ser bra ut».

Motsatt mener 30 prosent at økonomien er anstrengt eller meget anstrengt og at høsten blir utfordrende, med reduserte kostnader og/eller nedbemanning.  

«Bedriften er solid, men det blir redusert aktivitet fremover på grunn av de høye kostnadene på råvarer, strøm og andre tjenester», skriver en leder i en privat virksomhet. Det er flere av svarene som sier omtrent det samme.

En annen svarer at «nå er råvareprisene så høye at hele virksomheten står i fare».

Altså: Usikkerheten råder.

Mange merker med andre ord de høye prisene på råvarer og tjenester.

Skrikende kompetansemangel

Men det er en utfordring som peker seg ut som den aller største: Kompetansemangel.

Selv de virksomhetene som må nedbemanne for å få hjulene til å gå rundt, trenger ny kompetanse.

«Vi har behov for endret kompetanse, vi både trenger folk og har for mange», sier en mellomleder.

En leder sier det slik: «Det går mot nedbemanning, selv om vi har behov for flere ansatte».

«Vi trenger flere medarbeidere, men har ikke budsjett til å øke bemanningen», konstaterer en annen.

59 prosent av de spurte sier at deres virksomhet trenger ny kompetanse. 33 prosent sier de har de ansatte «de trenger». 7 prosent sier «både og».

Utdanningssystemet er feil dimensjonert

Foto

− Norge er på god vei til å bli et land fullt av akademikere som er helt avhengige av å importere all praktisk rettet arbeidskraft, sier Jørund Rytman i SMB Norge.

Men hvorfor mangler norske virksomheter kompetanse? En årsak er at den utenlandske arbeidskraften er «reist hjem». Men det finnes jo ubrukt arbeidskraft i Norge også?

Jørund Rytman er administrerende direktør i SMB Norge, som er interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter. Han mener flere faktorer spiller inn som årsak til at norske virksomheter nå mangler kompetanse, men at det først og fremst dreier seg om at utdanningssystemet i alt for liten grad er rettet inn mot fag- og yrkesopplæring.

− For det første så utdannes det ikke nok fagfolk i videregående skole. Derfor har vi i mange år vært tydelige på at yrkesfagene trenger et skikkelig løft, sier Rytman, og fortsetter:

− Norge er på god vei til å bli et land fullt av akademikere som er helt avhengige av å importere all praktisk rettet arbeidskraft. Jeg mener at studietilbudet i større grad bør innrettes og dimensjoneres etter hva slags kompetanse næringslivet faktisk har bruk for.

− I tillegg opplever private virksomheter en massiv kompetanseflukt til offentlig sektor. Det har man erfart under og etter pandemien, der mange søker seg til relativt sett tryggere jobber i offentlig sektor, sier SMB Norge-sjefen.

Også arbeidslivsdirektør i NHO, Nina Melsom, mener utdanningssystemet må ta mye av skylda for kompetansemangelen:

− Myndighetene må sørge for at utdanningstilbudet er godt dimensjonert for arbeidslivets behov. Utdanningsinstitusjonene må i større grad måles på samarbeidet med arbeidslivet, sier Melsom til Dagens Perspektiv.

− Å få flere til å fullføre videregående er dessuten viktig for sysselsettingen, men også for å bygge opp konkurransedyktige bedrifter, fortsetter arbeidslivsdirektøren, som mener at man må sette inne en betydelig innsats i etter- og videreutdanning.

− Etter- og videreutdanningstilbudet må økes. Livslang læring innebærer i praksis å se helhetlig på den enkeltes utdanningsløp og yrkeskarriere.

Etter og videreutdanning bør ifølge Melsom skje i form av flere fleksible, digitale og modulbaserte tilbud.

− Skolene må ha moderne utstyrsparker med utstyr elevene møter i arbeidslivet og vi trenger en kraftig vekst i fagskolesektoren som er den utdanningssektoren NHO-bedriftene etterspør mest, sier Nina Melsom.

Utenfor sitter langt inne

Foto

− Myndighetene må sørge for at utdanningstilbudet er godt dimensjonert for arbeidslivets behov. Utdanningsinstitusjonene må i større grad måles på samarbeidet med arbeidslivet, sier Nina Melsom i NHO. Foto: NHO

Men selv om virksomhetene er i skikkelig beit for kompetanse, så sitter det langt inne for brorparten av virksomhetene å «hente» arbeidskraft fra den store gruppen i «utenforskapet».  43 prosent av respondentene sier at de trenger så pass spiss kompetanse og er avhengige av maksimal ytelse, slik at det anses som «lite aktuelt».

Dersom norske virksomheter skal kunne vurdere å ansette folk med helseplager, hull i CV-en eller manglende erfaring og/eller kompetanse, så trenger de en form for sikring.

27 prosent sier at de kunne tenkt i de baner dersom det fulgte med en type fikk lønnskompensasjon fra staten.

Mens 28 prosent sier at de kunne tenkt seg å ansette på midlertidig basis, for dermed å kunne «prøve ut» vedkommende.

«Kommunene har nesten bare stillinger der det kreves kompetanse på høgskolenivå og fagarbeidernivå, så det er vanskelig», skriver en leder i kommunal sektor.  

«Det er nå svært vanskelig for oss å ansette noen i det hele tatt, og særlig folk som ikke kan yte maksimalt», heter det fra en i privat sektor.

«Ja, men vi trenger lønnsmidler», skriver en annen.

Å finne tid til opplæring og oppfølging, er en utfordring flere ledere peker på:

«Høyt press på eksisterende arbeidsstyrke gjør dette vanskelig på grunn av intensivt opplæringsbehov, selv om vi har økonomi til å gjøre det».

Terskelen må senkes

Så hvordan skal man klare å utnytte denne ubrukte arbeidskraften? Jørund Rytman i SMB Norge mener terskelen for ansettelser må senkes:

− Først og fremst må terskelen senkes for å kunne gi folk en sjanse. Myndighetene kan gjøre det lettere å ta inn lærlinger gjennom å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger, slik at virksomhetene kan ta inn flere. Det vil etter hvert øke tilgangen til kompetent arbeidskraft, sier han.

Rytman er også krystallklar på at det må være lov å ansette folk på engasjementer og midlertidig basis for å teste ut om de fungerer.

− Hovedproblemet er rett og slett at terskelen for å gi noen en sjanse, er altfor høy. Det er ekstremt kostbart, spesielt for små og mellomstore bedrifter, å gjøre feilansettelser. Slik vi ser det er løsningen å gjøre det lettere å ansette noen midlertidig. Det vil føre til at flere får muligheten til å teste ut arbeidslivet, og at bedriftene får mulighet til å gi folk en sjanse uten at risikoen er så stor som i dag.

Jørun Rytman oppfordrer likevel flere bedrifter til å søke om offentlig støtte til bedriftsintern opplæring og kompetanseheving.

− Dersom bedriftene gir flere mennesker uten formell kompetanse en mulighet, er det viktig at det offentlige stiller opp med midler til kompetanseheving, kurs og etterutdanning, understreker SMB Norge-direktøren.

Nina Melsom, hos «storesøster NHO», er enig i at myndighetene må ta in del av ansvaret:

− Mange som nå står utenfor arbeidsmarkedet mangler den kompetansen som arbeidslivet etterspør, og mange har sammensatte utfordringer og behov for koordinert bistand fra det offentlige. Da må utdanningsmyndigheter, NAV og helsemyndigheter samarbeide tettere, sier Melsom.

Ingen Quick fix

Seniorforsker Øystein Spjelkavik ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet har jobbet i flere år med «utenforskap» og mangfold i arbeidslivet. Han mener virksomhetene må innse at det tar tid å utvikle «egen arbeidskraft».  

− Ta kontakt med NAV, og ikke krev å «få» jobbklar og topp motivert arbeidskraft med en gang. Men krev aktivt samarbeid om utvikling av den enkelte.  Det er også viktig at man tar aktive grep i bedriften for å utvikle sin egen inkluderingskompetanse, særlig egne mentorressurser, sier Spjelkavik.

– Det handler i stor grad om psykososial støtte, individuelt tilpasset opplæring og utvikling av en jobbmatch som passer for den enkelte og for bedriften, sier han, og legger til at det er viktig at myndighetene og NAV følger opp bedriftene.

− Myndighetene må legge til rette for at bedrifter som tar dette seriøst får et mer langsiktig tidsperspektiv. Det kan gå fort å utplassere og å ansette, men utvikling av tilstrekkelig kompetent arbeidskraft kan ta tid, påpeker Spjelkavik.

Digitalisering og omstilling

Men alt er ikke «bare trist» i norsk nærings- og arbeidsliv. Som nevnt ser 6 av 10 blant respondentene positivt på den nære framtiden. Og flere ser også nye muligheter ligge foran seg. 30 prosent mener nye produkter og tjenester, samt tilgang til nye markeder, gir grunnlag for optimisme. Dessuten har flere tro på at digitalisering vil skape et etterlengtet løft – 46 prosent ser for seg at «nye digitale løsninger» vil bidra til en positiv utvikling.   

I det åpne spørsmålet om «nye muligheter» er det ingen som direkte nevner «grønt skifte» eller overgang til grønn teknolog, som en «ny mulighet». Om det betyr at virksomhetene er mindre opptatt av dette enn mange kanskje tror, eller om de tenker på det som en del av «nye produkter/markeder», er usikkert. Det er kanskje en utfordring for små og mellomstore bedrifter å «henge med» når de store, grønne prosjektene planlegges og diskuteres.

«Det åpner seg nye muligheter når det endringer skjer, men det tar samtidig noe tid å snu seg rundt», skriver en bedriftsleder.

Det ligger nok mye sannhet i akkurat det.

Disse har svart:

• Snaut 600 har svart på undersøkelsen, og

• respondentene fordeler seg på følgende vis:

• 57 % jobber i privat sektor

• 32 % jobber i offentlig sektor

• 12 % jobber i organisasjonslivet/frivillig sektor.

• 42% av respondentene sier de er toppleder

• 32% mellomleder

• 26% medarbeider.

• 30% jobber i en virksomhet med mellom 1- 19 ansatte

• 27% har 20-99 ansatte

• 14%: 100-249 ansatte

• 29% har 250 ansatte eller flere.

• 33% av de som har svart er kvinne − 67% er menn.