Foreslår eget lobbyregister for kommunene

­I 2020 fikk Norge kritikk av Europarådet for manglende åpenhet rundt lobbyisme og politisk påvirkning. I Stortinget har Venstre flere ganger foreslått å innføre et åpenhets- eller lobbyregister i Norge, men er blitt stemt ned hver gang. Nå har et knippe skarpskodde advokater foreslått hvordan Kommune-Norge kan innføre sitt eget åpenhetsregister.

I mai i år fikk advokatfirmaet Lund & Co DA, med advokatene Silje Aga Rogan og Jon Wessel-Aas som prosjektledere, i oppdrag fra KS å utrede følgende problemstilling:

Hvordan kan kommuner/fylkeskommuner innenfor dagens lovverk etablere et register (omtalt som åpenhetsregister eller lobbyregister) med oversikt over hvem som er i kontakt med folkevalgte og ansatte i beslutningsprosesser?

Økt åpenhet

Foto

Silje Aga Rogan er en av advokatene fra Advokatfirmaet Lund & CO som står bak forslaget til et åpenhetsregister for kommunene. (Foto: Lund & CO)

Nå er arbeidet utført. Under KS’ etikk-konferanse i Oslo i formiddag la advokatene fra Lund & CO fram et forslag på hvordan et eget åpenhetsregister for kommunene kan se ut.

Først litt definering: «Et åpenhetsregister, eller lobbyregister, er et register som viser kontakt mellom beslutningstakere i kommunen og de som ønsker å påvirke beslutningstakerne. Formålet er økt åpenhet om kommunale beslutningsprosesser, og derigjennom å styrke demokratiet, rettssikkerheten, offentlig kontroll med og tillit til kommunene», skriver advokatene.

Foto

Advokat Jon Wessel-Aas fra Lund & CO er en av dem som har utarbeidet et forslag til hvordan et åpenhetsregister for kommunene kan se ut. (Foto: Terje Pedersen / NTB)

«Med beslutningstakere sikter vi til folkevalgte og ansatte i kommunene. De som ønsker å påvirke beslutningstakerne kan for eksempel være interesseorganisasjoner, næringslivet eller innbyggere i kommunen», heter det i forslaget.

Advokatene har vurdert om det er mulig for kommuner å innføre et åpenhetsregister innenfor dagens lovgivning.

Konklusjonen er at det er det. En ny lovhjemmel ville likevel gi kommunene «bedre muligheter for å innrette registeret på en hensiktsmessig måte».

Advokatene foreslår at følgene opplysninger skal inngå i registeret:

• Navn på juridisk person (selskap, forening, stiftelse)

• Type kontakt (telefon, møte, bedriftsbesøk)

• Dato

• Stikkord om hvilken sak (eks: «ny reguleringsplan», «nedleggelse av skole»)

• Navn på folkevalgt som kontakten er rettet mot og dens partitilhørighet.

Personvern

Det er viktig at man ikke har for mange personopplysninger med i et slikt register, mener juristene. Da kommer man på kant med personvernlovgivningen og GDPR. Derfor er det kun det «juridiske navnet» − altså navnet på selskapet, organisasjonen eller foreningen – som registreres.

Tidligere forsøk på å innføre et lignende register i både Trondheim og Oslo har strandet på grunn av personvernutfordringer.

Trondheim kommune vedtok et reglement for lobbyregister i 2018, men statsforvalteren opphevet bystyrets vedtak på grunn av mangelfull utredning av personvernspørsmål. Tilsvarende har forslag om lobbyregister i Oslo kommune blitt forkastet av bystyret under henvisning til prosessen i Trondheim kommune og Stortingets behandling av samme sak.

Det var bystyret i Oslo som påla byrådet å kontakte KS om et initiativ for å få utredet et felles opplegg for lobbyregistre i norske kommuner. Og det er altså mulig å få til.

Flere registre i Europa

Av 41 land, som OECD har undersøkt, har 24 av dem en type lobbyregister. EU har sitt eget «Transparenscy Register», og i den tyske Forbundsdagen har man hatt et slik register i flere år. Finland har nylig vedtatt å opprette et slikt register, og her hjemme har faktisk Miljøpartiet de Grønne opprettet sitt eget åpenhetsregister.

Men å registrere hvem som besøker politikerne, sitter tydeligvis langt inne, her hjemme. Norge ble i 2020 kritisert av Europarådets anti-korrupsjonsorgan GRECO for å mangle en form for registrering av eksterne kontakter med de folkevalgte. GRECO mener det i Norge er særlig risiko for at nære bånd mellom folkevalgte og parter i saker og interessekonflikter kan påvirke utfallet av politiske saker. Stortinget stemte likevel ned et forslag fra Venstre om å utrede mulighetene for et lobbyregister så sent som i juni i år.

«På Stortinget synes hovedutfordringen å være manglende politisk vilje til å innføre et åpenhetsregister. Innføringen av et åpenhetsregister reiser grunnleggende rettslige spørsmål om ytringsfrihet, krav til åpenhet og retten til privatliv», skriver advokatene i sin rapport til KS.  

«Dersom kommunene ønsker å innføre et åpenhetsregister, er det likevel personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR) som i praksis setter de viktigste rettslige rammene», heter det videre.

Legitim kontakt

Med framveksten av profesjonelle PR-byråer og økningen i såkalt «myndighetskontakt» i organisasjons- og næringslivet, er det naturlig å anta at lobbyvirksomhet overfor folkevalgte øker i omfang.

Og, som advokatene påpeker: «I utgangspunktet er slik kontakt helt legitim og en del av et fungerende demokrati. Det kan likevel få uheldige konsekvenser dersom denne type påvirkning fører til mindre åpenhet, skjevt informasjonsgrunnlag eller at det tas utenforliggende eller usaklige hensyn. Allmennheten har dessuten en åpenbar interesse i å få informasjon om hvem som påvirker den politikken som utformes på Stortinget eller i landets kommunestyresaler».

Det er altså både fordeler og bakdeler ved et åpenhetsregister.

Slik vurderer forslagsstillerne fordelene:

• Et åpenhetsregister vil bidra til økt åpenhet om politiske prosesser i kommunen.

• Økt åpenhet er bra for lokaldemokratiet fordi det gir innbyggerne bedre mulighet til å følge med, å si sin mening og å engasjere seg politisk.

• Økt åpenhet gir bedre rettssikkerhet fordi det gjør det lettere for den enkelte å ivareta sine rettigheter. Det bidrar også til at pressen eller interesseorganisasjoner kan passe på at innbyggernes rettssikkerhet ivaretas.

• Økt åpenhet gjør det mulig for innbyggerne og lokalpressen å føre kontroll med kommunen. Muligheten for kontroll sikrer etterlevelse av regler og forhindrer usaklighet, maktmisbruk og korrupsjon.

• Åpenhet i kommunen øker tilliten til lokalpolitikere og til kommunen. Tillit gjør det lettere å sette vedtatt politikk ut i livet.

Og slik beskrives de utfordringene et åpenhetsregister medfører:

• Personvernet til de registrerte må ivaretas på en lovlig og god måte, og det må unngås at for eksempel taushetsbelagt informasjon publiseres.

• Registering av kontakt mellom politikere og innbyggere kan føre til at enkelte vegrer seg for å ta kontakt og kan føre til at nærheten mellom lokalpolitikere og innbyggere svekkes.

• Registeret kan ta ressurser fra andre viktige oppgaver i kommunen. Avveining av hensyn og utforming av registeret

«Ved utformingen av et åpenhetsregister er det viktig å ta hensyn til utfordringene ordningen kan medføre slik at fordelene ved ordningen blir større enn ulempene i sum», framhever advokatene hos Lund & CO.