Utenriksminister og partileder Birgitte Nyborg tar alle triks og midler i boka i bruk for å holde på egen makt, ære og posisjon i den nye Borgen-serien.
Mike Kollöffel / Netflix
Så vakkert og stygt kan ledelse være
Birgitte Nyborg i fri utfoldelse – å tale til folket er noe hun kan og behersker. (Foto: Mike Kollöffel / Netflix)
Utenriksminister Birgitte Nyborg skal holde pressekonferanse om en ny handelsavtale med Kina. Det blir stusslige greier. Det forventede «pressekorpset» uteblir. De har istedenfor vært hos statsminister Signe Kragh og overvært hennes pressekonferanse om regjeringens nye satsing på barnefamilier – som ble avholdt samtidig … «The Future is Female», som den ferske statsministeren twitrer…
Dermed er scenen satt for en ny omgang med den danske suksess-serien «Borgen». Hvis du er født før årtusenskiftet må du ha sett – og i alle fall hørt om – denne TV-seriesuksessen, der det politiske naturtalentet Birgitte Nyborg er den sentrale hovedpersonen. Gjennom tre sesonger mellom 2010 og 2013 fulgte vi Nyborgs vei til makten, først som partileder i det nye partiet ‘Nye Demokrater’, siden som folkevalgt og statsminister.
TV-serien ble en braksuksess, ikke bare i Danmark, men i hele Europa. Også i Norge satt vi som fjetret og ventet på neste episode av «Borgen».
Nå har det gått omtrent 10 år. Birgitte Nyborg er blitt eldre og mer erfaren. Når vi møter henne igjen, har hun blitt utenriksminister i en koalisjonsregjering. Regjeringspartner ‘Arbeiderpartiet’ er større enn Nyborgs ‘Nye demokrater’ og har dermed statsministeren. Og statsminister Signe Kragh er en svært moderne sådan – ung, krevende og maktbevisst – og med et særdeles godt grep om sosiale medier.
Ledelse
Selve plottet dreier seg om at man finner olje på Grønland. Og det store politiske spørsmålet er om hvem som egentlig eier den oljen – er det grønlenderne eller Danmark? Og skal den i det hele tatt utvinnes i en tid der resten av verden snakker om en fossilfri framtid?
Mer av handlingen skal ikke røpes her. Men det er en annen side ved «Borgen – Power and Glory» som står ut i større skrift enn i tidligere sesonger: Lederrollen. TV-serien handler i stor grad om «ledelse og lederskap». Her utøves politisk ledelse i all sin prakt og all sin gru, vi møter departementets toppleder og får oppleve hvordan han skjøtter sin jobb som lojal embedtsmann og toppsjef for et stort byråkrati, og vi følger den geniale journalisten som blir rekruttert som leder av Danmarks største nyhetsredaksjon i TV1 – tilsvarende NRK i Norge.
I «Borgen Power and Glory» møter vi menneskene bak flere lederskikkelser som utkrystalliserer og utmerker seg i all sin prakt og styggedom.
Utenriksminister Birgitte Nyborg
Birgitte Nyborgs forhold til sin sønn Magnus er både sårt og fint. (Foto: Mike Kollöffel / Netflix)
Hovedpersonen er Birgitte Nyborg, som vi er blitt godt kjent med gjennom seriens tidligere sesonger. Nå er det gått 10 år. Og den tidligere statsministeren er «i dag» blitt utenriksminister og er partileder for et parti i en koalisjonsregjering.
I den nye Borgen-serien ser vi en eldre og mer kynisk Nyborg. Hun spiller maktens spill, og hun kan det. Spørsmålet er om makten korrumperer. Hun endrer en dog eget partis politikk for å sikre sin egen posisjon. Hennes forhold til sin egen sjef, koalisjonspartner og statsminister er også et tema i serien. Samarbeidet mellom regjeringens to sterke kvinner, statsminister Signe Kragh og utenriksminister Birgitte Nyborg, utfordres både på det politiske og det personlige plan.
Det er fort gjort å sammenligne med virkelighetens koalisjonspartnere, ikke bare i Danmark, men også i Norge. Hvordan er egentlig det personlige forholdet mellom Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum, for eksempel? Kniver de om offentlighetens oppmerksomhet, og spiller de hverandre ut innimellom? Er de gode venner og kolleger, eller mer «avmålte» og mistenksomme overfor hverandre? De samme spørsmålene kunne man undre seg over med den forrige regjeringen også.
Svarene er det jo få som har reell innsikt i, og dermed gir TV-serien seerne muligheten til spekulasjon og synsing – en skandinavisk favorittøvelse.
I den nye Borgen-serien ser vi en eldre og mer kynisk Nyborg
Departementssjef Rasmus Gren Lundbæk
Den administrative sjefen i utenriksdepartementet Rasmus Gren Lundbæk er lojal til det siste, men kjenner sin plass og ikke minst sin rolle til fingerspissene. (Foto: Mike Kollöffel / Netflix)
Det spesielle forholdet mellom statsråden og departementssjefen har man også funnet plass til i serien, og det er herlig fortalt. Som da utenriksminister Birgitte Nyborg står i fare for å miste tillit og kanskje må gå. Departementssjef Lundbæk forsikrer henne om at for ham er hun minister «helt til han blir fortalt noe annet». Men Nyborg kjenner sine pappenheimere.
«Har Rasmus bestilt jordbærkake eller sitronterte i tilfelle dere må ha avskjedskake med meg», spør Nyborg sin unge departementsansatte rådgiver Oliver på en av seriens mange kjøreturer i statsrådsbilen.
«Vi har ikke tenkt i de baner», beroliger Oliver først, før han etter en stund mumler fra baksetet i statsrådsbilen: «Jordbærkake».
Også Birgitte Nyborgs forhold til eget parti settes på spissen i denne sesongen. Nyborg tar avgjørelser helt på egenhånd, og partikollegene blir frustrerte. Men også dette spillet behersker ringreven Nyborg bedre enn de fleste.
Overgangsalder og ensomhet
Men hovedpersonene i en serie som «Borgen» må også ha noen personlige demoner å slite med. Det er jo det som er selve garnityret i en god TV-serie – at vi identifiserer oss og kjenner oss igjen i hovedpersonene. På det personlige plan plages Nyborg nå av overgangsalder, ensomhet og forholdet til sine barn. Hennes stadige svettetokter og humørsvingninger blir enkelte ganger et problem for hennes omgivelser. For når en så pass dreven og argumentssterk politiker og toppleder lar seg fyre opp mer enn sunt er, så går det en kule varmt. Bare spør den grønlandske forhandlingsdelegasjonen som besøker «Borgen»…
En mer sårbar minister møter vi når Birgitte Nyborg besøker sin eks-mann for å feire sønnens bursdag. Der er det «tradisjonell familielykke», men mamma Birgitte har bare tid til å være der en snau time. Hun skal i TV-debatt. Nok et eksempel på departemental oppmerksomhet får vi i bilen på vei til fødselsdagsselskapet. Nyborg hadde tidligere på dagen insistert på å kjøpe gave selv, men har (selvsagt) glemt det. Fra en pose trekker rådgiver Oliver opp et par splitter nye sneakers i veganlær – sønnen er nemlig klimaaktivist og vegetarianer. Gaven er en innertier, og slike små suksesser trenger Nyborg. Hennes svingende forhold til sønnen er et sårt punkt for henne. Men ikke mer enn at hun vet å utnytte sin sønn for egen politisk vinning når det kniper … Birgitte Nyborg er en mer kynisk leder og et mindre sympatisk, men kanskje mer sammensatt, menneske i den nye serien.
Borgen-fakta
Serieskaper og manusforfatter Adam Price er blitt ettertraktet langt utover Danmarks grenser etter sin suksess med «Borgen». (Foto: Scanpix/via REUTERS)
Borgen er en dansk TV-serie som gikk over tre sesonger mellom 2010 og 2013. i år kom en ny sesong, eller egentlig en ny serie, «Borgen – Power and Glory».
Serien er skapt av Adam Price, som etter suksessen med de første sesongene nå har etablert et eget produksjonsselskap sammen med et knippe andre suksessrike «film- og TV-dansker».
En rekke av Danmarks A-lag innen film, TV og teater står på rollelisten. Her er noen av dem vi har omtalt i denne artikkelen:
-
Sidse Babett Knudsen: Birgitte Nyborg, utenriksminister og partileder.
-
Birgitte Hjort Sørensen: Katrine Fønsmark, fersk nyhetsredaktør.
-
Johanne Louise Schmidt: Signe Kragh, statsminister.
-
Magnus Millang: Rasmus Gren Lundbæk, departementsråd.
-
Svend Hardenberg: Hans Eliassen, grønlandsk «utenriksminister».
-
Simon Bennebjerg: Oliver Hjorth, Birgitte Nyborgs personlige assistent og rådgiver.
-
Søren Malling: Torben Friis, nyhetsleder og Fønsmarks nestkommanderende.
-
Lucas Lynggaard Tønnesen: Magnus Nyborg Christensen, Birgitte Nyborgs 21 år gamle sønn.
Kathrine Fønsmark – geniet som ble leder
Alvorsprat. Kathrine Fønsmark sliter i sin nye rolle som leder. Da er det godt å få noen gode råd av sin gamle mentor Torben Friis, som selv har vært der hun er nå. (Foto: Mike Kollöffel / Netflix)
Kathrine Fønsmark, det briljante fagmennesket som blir leder, er den andre hovedpersonen i Borgen. Og også hennes lederrolle dissekeres og gås dypt etter i sømmene. Den unge, geniale journalisten fra tidligere sesonger blir nyhetsredaktør i TV1 – Danmarks svar på NRK. Hun blir altså leder for en ganske så stor virksomhet, og veldig mye handler om hennes rolle og hennes utfordringer som fersk leder.
At hun er genial og kan faget er uomtvistelig. Som hennes nestleder, den gamle ringreven Torben Friis, sier til henne, «Ja, du har rett, men husk at du allerede har en nyhetssjef». Med andre ord, hun bør ikke blande seg for mye inn i den daglige produksjonen. Men Fønsmark er mer journalist enn administrator, og klarer ikke å la vær å blande seg. Hun vil skape entusiasme og gjøre TV1 til «de beste». Men hun er mye bedre «på nyheter» enn med mennesker. Og hun gjør en mengde små og store ledertabber − woke, svangerskapspermisjon, barnehagehenting, ansattes rettigheter, veldig tydelig feedback til ansatte, HR-avdelingen, hennes egen overordnede – Kathrine Fønsmark kommer på kant med det meste og de fleste. Og – etter hvert – så plager det henne. Hun skjønner ikke hva hun gjør feil. Hun er jo «sjef». Lederrollen får fram Fønsmarks personlige demoner.
Det er også et interessant og helt sikkert et kalkulert grep fra serieskapernes side, at det er en ung, moderne kvinne som begår alle leder-tabbene.
Fønsmark er mer journalist enn administrator, og klarer ikke å la vær å blande seg
De andre sjefene
Man lærer så lenge man lever. Når Birgitte Nyborg først knekker SoMe-koden, så vet hun å bruke sosiale medier for alt det er verdt. Her med statsminister og regjeringspartner Signe Kragh. (Foto: Mike Kollöffel / Netflix)
Andre lederskikkelser vi møter i serien er:
Signe Kragh – den «nye» statsministeren og leder for det største partiet i koalisjonen, er yngre og mer «moderne», men også mindre erfaren, enn Birgitte Nyborg. De to sliter som nevnt med forholdet seg imellom. Men selv om Kragh har mindre erfaring, vet hun å bruke den makten hun er tildelt.
Departementssjefen Rasmus Gren Lundbæk og hvordan han skjøtter sin rolle og sine «folk» vises tydelig fram i «Borgen». Her er det embetsverkets rolle, makt og posisjon som skal forsvares.
I tillegg har vi den grønlandske partilederen og «utenriksministeren» Hans Eliassen, fra de grønlandske selvstyremyndighetene som gjerne vil ble helt uavhengige og som har et mildt sagt ambivalent forhold til Danmark og «det danske». Også Eliassen er en spiller, og han vet å snurre de danske byråkratene rundt lillefingeren. Men i Birgitte Nyborg har han en mer formidabel motstander.
Hvis du er opptatt av ledelse, så bør du se «Borgen».
