Regjeringen fjerner øremerking til 100 organisasjoner: Store konsekvenser for frivilligheten

­For enkelte frivillige organisasjoner er konsekvensene av regjeringens grep med å stryke øremerkede midler til navngitte organisasjoner fra statsbudsjettet dramatiske.

Denne uken kunne for eksempel NRK melde at organisasjonen Norsk pasientforening legger ned etter 40 år. Årsak: Stryking fra statsbudsjettet.

Men det er flere som rammes av dette. I en kartlegging paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge har gjort blant 64 medlemsorganisasjoner innen helse- og omsorgssektoren, viser det seg at den såkalte «strykingen» kom som den berømte julekvelden på kjerringa.

• 27 av de 64 organisasjonene (42%) i kartleggingen svarte at deres midler er blitt strøket. Og det kanskje mest oppsiktsvekkende: Ingen av dem ante noe om dette på forhånd. Det skjedde altså helt uten et snev av forvarsel.

• Og konsekvensene har ikke latt vente på seg:

• 47 av de 64 organisasjonene har enten avlyst, satt på vent eller redusert planlagte aktiviteter og/eller prosjekter.

• 5 av 28 organisasjoner har stanset pågående rekrutteringsprosesser.

• 2 organisasjoner har allerede permittert ansatte.

Hvorfor skjedde dette?

Årsaken til at store deler av frivilligheten nå enten er i harnisk eller opplever stor usikkerhet, bunner i at regjeringen altså har strøket eller flyttet øremerkede midler til 100 navngitte frivillige organisasjoner fra statsbudsjettet.  

Bakgrunnen for regjeringens stryke-iver skal være en såkalt områdegjennomgang som Direktoratet for økonomi og forvaltning (DFØ) har gjennomført på oppdrag fra Finansdepartementet. I denne gjennomgangen fra april i år fant DFØ ut at det fantes nesten 900 ulike øremerkede tilskudd på statsbudsjettet, og rundt 140 søknadsbaserte ordninger. Helt konkret «fant» DFØ 891 ulike øremerkede tilskudd som til sammen ga en bevilgning på 12,8 milliarder kroner.

Ifølge DFØ er «mer konkurranse» hovedargumentet» mot øremerking: «Bruk av enkeltstående tilskudd åpner ikke for konkurranse om midlene. Da er det vanskelig å vite om vi som fellesskap får høyest mulig måloppnåelse igjen for pengene. Det innebærer potensielt også manglende likebehandling av eventuelt andre søkere», skriver DFØ i sin gjennomgang.

DFØ anbefaler dermed politikerne å bevilge færre enkelttilskudd, og istedenfor øke antall søknadsbaserte tilskuddsordninger.

Det politiske resultatet lot ikke vente på seg. I år er rundt 100 navngitte organisasjoner «tatt ut» av statsbudsjettet, og de aller fleste av dem er på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

De fleste av dem som er «tatt ut», bes om å søke på tilskuddspotter istedenfor.

− Noen organisasjoner synes dette er fint. Andre synes det er utfordrende. Forutsigbarhet er problemet. Å skulle søke i åpne tilskuddsordninger hvert eneste år er lite forutsigbart. Og de som ble strøket i år, visste ikke om at det ville skje og de vet heller ikke hvilke tilskuddsordninger de kan søke på. Det er ingen tvil om det blir mindre forutsigbart for dem som ikke blir øremerket lenger. Men det kan bli bedre for dem som nå kan bli med å konkurrere om pengene, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge.

«Dette er en prosess som er starta og som vi i frivilligheten ikke har vært involvert i det hele tatt»

Hva nå?

− Noen organisasjoner synes dette er fint. Andre synes det er utfordrende. Forutsigbarhet er problemet, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johansen i Frivillighet Norge.

Foto

Frivillighet Norge

Frivillige organisasjoner finansieres gjerne via det departementet de har tettest faglig tilhørighet til. De ulike departementene finansierer i så måte «sine» organisasjoner. Det er vel kun Finansdepartementet som ikke gir penger til en frivillig organisasjon.

− Noen departementer har øremerkede enkelttilskudd til bestemte organisasjoner, mens andre har tilskuddspotter som frivilligheten innen en bestemt sektor eller fagområde søker på. Noen har begge deler, forteller Slåtterøy Johansen.

Men det store spørsmålet for alle som driver med frivillig arbeid i disse dager er: Hva nå?

− Dette er en prosess som er starta og som vi i frivilligheten ikke har vært involvert i det hele tatt, sier Stian Slotterøy Johnsen. − Det er stor usikkerhet i sektoren om når og hvordan de andre departementene vil følge opp, konstaterer han.

LES MER:

• Kirkens SOS: Mistet 28 millioner over natten

• Venstre: − Selvfølgelig handler det om politikk

• Konsekvensene: Redusert aktivitet, stans i rekruttering og premitteringer

• FFO: − Fryktelig dårlig håndverk

• Regjeringen konkluderer: Målet er mindre øremerking

Objektive kriterier?

Frivilligheten er opptatt at det er minst mulig skjønn, og mest mulig objektive kriterier, som ligger til grunn for støtte. Det vil en søknadsbasert ordning i prinsippet kunne bidra til i større grad. Men det kan være vanskelig å lage objektive kriterier for frivilligheten. For hvordan måler man egentlig kvalitet? I antall medlemmer? I hvor mange som får hjelp? Kan man måle «viktighet» i frivillig arbeid?

Alle mener Kreftforeningen gjør en god og viktig jobb. Og det er en stor organisasjon. Men Epilepsiforbundet gjør også en viktig jobb, selv om de er som miniputter å regne sammenlignet med Kreftforeningen.

− Man ender fort opp med å sjekke antall medlemmer, omsetning og antall prosjekter og samarbeidspartnere når man skal lage objektive kriterier i frivilligheten, sier Stian Slotterøy Johnsen.

Norsk Tipping-midler deles ut på bakgrunn av objektive kriterier. Støtte gis gjerne til de med høy aktivitet og dermed høye driftskostnader.

− Det er vanskelig å komme i «støtteposisjon» for nye organisasjoner på den måten. Du må være «oppe å gå» først, sier Stian Slotterøy Johnsen.

«Helsedirektoratet har helt klart fått mer makt gjennom denne omleggingen»

Mer prosjektmidler

Slik de søknadsbaserte ordningene fungerer i dag, søker man vanligvis i februar, får svar i mai omtrent og må bruke opp midlene i løpet av året.

Dermed blir det aktiviteter i rykk og napp mange steder. Man har i realiteten bare midler en del av året, ifølge Slotterøy Johnsen. − Derfor er søkepotter som varer i flere år, altså flerårige avtaler om tilskudd, en mulighet flere innen frivilligheten kan tenke seg.  

En del av diskusjonen om søknadsbaserte ordninger eller ikke, går på hva det kan søkes på. Hvis søknadsbaserte ordninger fører til at det blir satt av mer til prosjektmidler, kan det gi tilskudd med en mye tydeligere retning og et mer konkret mål, mener mange.

Men hvis mesteparten av aktiviteten dreier seg om kortsiktige prosjekter med kortsiktig finansiering fra regjeringen, risikerer man da at frivilligheten mer og mer blir «statens forlengede arm»?

Alt dette er det for tidlig å si så mye om, ifølge Stian Slotterøy Johnsen. Fra hans ståsted virker det som om premissene for omleggingen i årets statsbudsjett er lagt av DFØ. Det er med andre ord hovedsakelig finansielt-tekniske årsaker som driver endringene fram.

− Det kan virke som om det mangler en politisk tanke bak om hva regjeringen vil med frivillighetspolitikken og finansieringen av sektoren, mener Slotterøy Johnsen.

− Ved å ha flere tilskuddspotter som alle må søke på, så flytter man makt fra politikere til byråkrater. Det er vanskeligere å stille byråkratene til ansvar dersom man er uenig i en beslutning, sier han.

De 100 strykningene som kom i neste års statsbudsjett betyr at ansvaret for pengebevilgningene dette gjelder flyttes fra politikerne i Helsedepartementet til byråkratene i Helsedirektoratet.

− Helsedirektoratet har helt klart fått mer makt gjennom denne omleggingen, framhever Stian Slotterøy Johnsen.