­Over en tredjedel av lederne sier de har lite makt og myndighet til å ta avgjørelser

36 prosent av lederne ved skoler og barnehager i Kristiansand kommune rapporterer at de har lite makt og myndighet til å ta avgjørelser, og at de heller ikke blir bedt om å rapportere på resultater.

Det kommer frem i en kartlegging gjort av Senter for anvendt kommunalforskning (SAKOM) ved Universitetet i Agder (UiA).

– Om to personer har lik stilling, men oppfatter at de har ulik beslutningsmyndighet, så fungerer ikke ting effektivt. Med dagens kommuneøkonomi er det ingen som har råd til å miste kapasitet blant personalet sitt på denne måten, sier forsker Linda Hye ved UiA i en pressemelding.

Hun leder forskningsprosjektet «En handlingskraftig oppvekstsektor». Det er et treårig samarbeid mellom Kristiansand kommune og SAKOM. OsloMet og Universitetet i Stavanger deltar også i prosjektet.

– Det er ganske oppsiktsvekkende at det er så mange ledere som bare sitter stille i båten og ser på mens ting går den ene og andre veien. Om du ikke har handlekraftige ledere som utnytter handlingsrommet sitt, får du ikke ut potensialet i organisasjonen, sier UiA-professor Morten Øgård som også deltar i prosjektet.

Forutsetninger for lederskap

Kristiansand kommune har lansert et rammeverk for kvalitet og mestring. Der heter det blant annet at alle barn og unge skal oppleve at de er inkludert i fellesskapet.

Som et ledd i å oppnå dette har kommunen inngått et samarbeid med SAKOM for å undersøke de organisatoriske forutsetningene for ledelse i barnehager og skoler.

Et av de viktigste funnene til forskerne så langt, er at det er store forskjeller på hvordan ledere i skoler og barnehager opplever ting som sin egen makt og myndighet, økonomisk handlingsrom, press for å prestere, og støtte fra organisasjonen.

Utfordringen, ifølge forskerne, er at det kan bli for mye oppmerksomhet på kompetansen til den enkelte lederen. Det er nemlig organisasjonen rundt som legger rammene for at de kan være gode ledere.

– Heller enn å snakke om hva som er god ledelse, må vi snakke om forutsetningene og vilkårene som må være på plass for at ledere kan lykkes. Det finnes nasjonale utdanninger for rektorer og barnehagestyrere, og det legges opp til mentorordninger og ledercoaching. Men om ikke lederne opplever at de har handlekraft i stillingen sin, nytter det ikke med slike tiltak, sier Hye.

Forskerne på SAKOM har tidligere gjort en større kartlegging av kommunale mellomledere i Norge – inkludert skoleledere. Der fant de blant annet at mellomledere i det offentlige lar seg motivere mer av utfordringer og mestring enn av lønn.

– Unik mulighet for Kristiansand

Hye og Øgård berømmer Kristiansand for at kommunen er åpne for å arbeide med vanskelige spørsmål.

– Det er ambisiøst av kommunen å vedta en slik målsetning som de har gjort, og det er et viktig arbeid for oss å være med på. Som et regionalt universitet så forplikter vi oss til å bidra i regionen, og det er en veldig fin anledning for kommunen og universitetet å spille på lag, sier Øgård.

Oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad i Kristiansand kommune sier at samarbeidet med SAKOM gir kommunen en unik mulighet for å jobbe systematisk med lederutvikling.

– Vi vet at om vi skal lykkes med å skape kvalitet i utdanningssystemet og øke barn og unges trivsel og læring, så må strategiene og tiltakene vi utvikler være kunnskapsbaserte. Vi vet også at klar styring og lederskap på alle nivå er avgjørende for å lykkes, sier hun.

En del av samarbeidet innebærer at ledere fra skolesektoren gjennomfører mastergradsstudier ved UiA der de forsker på sin egen praksis. Målet er at noen av dem også vil gå videre i programmet doktorgrad i offentlig sektor.

– At arbeidet involverer våre ledere både i kartlegging, analyse og utvikling av tiltak, tror vi vil bidra til å skape både eierskap, innovasjon og varig læring i organisasjonen. Gjennom dette samarbeidet ønsker også kommunen å bidra til at forskningen og lederutdanningen ved UiA blir enda bedre, sier Robstad.

Flere vil være med

UiA er i dialog med flere andre kommuner i regionen om lignende prosjekter. Forskerne legger vekt på at dette ikke er en modell der kommunen bestiller og universitetet gjennomfører.

– Ledere i skoler og barnehager kan ikke skape sitt eget handlingsrom. Dette er noe topplederne i kommunene må forplikte seg til å arbeide med, sier Hye.

Prosjektet har også vekket oppmerksomhet over landegrensene. Svensk kommune og regionforbund har åpnet opp for å gjøre tilsvarende kartlegginger i svenske kommuner som en del av sitt effektiviseringsprosjekt.