Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli

Adm. dir. Håkon Haugli har fått pålegg om å effektivisere, og redusere driftsomkostningene i Innovasjon Norge med 100 millioner kroner.

Foto

Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, merker at «et stramt og ansvarlig budsjett også treffer Innovasjon Norge». Foto: Astrid Waller

Opp og ned for Innovasjon Norge i statsbudsjettet

Publisert: 7. oktober 2022 kl 10.18
Oppdatert: 7. oktober 2022 kl 10.27

− At dette er et stramt og ansvarlig budsjett, treffer oss også. Resultatet er vel litt «opp og ned» for oss, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge til Dagens Perspektiv.

− Regjeringen foreslår flere reduksjoner i Innovasjon Norges låne- og tilskuddsrammer. Innenfor stramme rammer prioriteres grønn omstilling, eksport og muligheter i bioøkonomien, utdyper han.

I forslaget til statsbudsjett foreslås utlånsbegrensningen for Innovasjonslån redusert med 100 millioner kroner. Innovasjonslån brukes både til kommersialisering av nye løsninger, styrking av arbeidskapitalen, omstilling, utvikling, vekst og internasjonalisering. 

Bevilgningene som blant annet dekker Innovasjon Norges avsetninger til tap reduseres med 148 millioner.  

− Dette reduserer Innovasjon Norges muligheter til å bidra gjennom tilskudd og lån, sier Haugli.

− Men støtten til gründere og oppstartsbedrifter skal ifølge statsbudsjettet opprettholdes på samme nivå som i fjor.

Totalt får Innovasjon Norge en liten påplussing, men det er ifølge Haugli knyttet til en større satsing på grønn innovasjon i landbruket.

Saken fortsetter under annonsen

Grønt og utadrettet

Statsbudsjettet for virkemiddelapparatet har en sterk føring på grønne prosjekter.

− Tydeligere grønn satsing, mer til eksport og mer til bioteknologi er positivt for oss, mener Håkon Haugli.  − Vi blir bedt om å være mer proaktive. Altså at vi skal gå mer ut å finne mulige bedrifter og miljøer å satse på. Det kan bli spennende.

− At regjeringen satser såpass sterkt på økt eksport, gjør også at vi i Innovasjon Norge får en rolle i flere av de eksportrettede nysatsingene.

Totalt foreslår regjeringen 357,5 millioner til Innovasjon Norges arbeid med eksport og internasjonalisering. Midlene finansierer Innovasjon Norges utekontorer, samt rådgivnings- og kompetansetjenester.  

Innovasjon Norge vil også få en sentral rolle i de strategiske eksportsatsingene som utvikles og foreslås av Nasjonalt Eksportråd, for eksempel innen havvind og grønn skipsfart.  

 

Saken fortsetter under annonsen

«Bionova er en helt ny satsing som legges inn under Innovasjon Norge i Innlandet»

 

Ny satsing på bioteknologi

Gjennom nyetableringen BioNova skal regjeringen satse mer på bioteknologi innen landbruk, skogbruk og havbruk. «Formålet til Bionova er blant annet å bidra til reduserte klimagassutslipp og økt karbonopptak samt overgang til en mer sirkulær bioøkonomi. Bionova skal bidra til å nå Norges lovfestede klimamål, samt regjeringens omstillingsmål», heter det i statsbudsjettet. Rundt 87 millioner kroner er satt av til etableringen av Bionova.

− Bionova er en helt ny satsing som legges inn under Innovasjon Norge i Innlandet, forteller Haugli.

− Men mobiliseringen av prosjekter og søknadsbehandlingen vil skje i hele Norge, legger han til. 

Kutt for miljøteknologi

− Hvor kommer kuttene?

Saken fortsetter under annonsen

− Miljøteknologiordningen, som finansierer grønn teknologiutvikling, foreslås å kuttes med rundt 100 til 400 millioner kroner.  Det er mye, sier Håkon Haugli.

− Klyngeprogrammet kuttes også. Med 6,4 millioner kroner. Det vil nok bety at det ikke blir noen nye klyngeprogrammer i 2023.

Totalt reduseres budsjettet for Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde med 6,1 prosent fra 2022 til 2023. Dette skyldes blant annet avvikling av ekstraordinære engangsbevilgninger i 2022 til midlertidige tiltak rettet mot foretak i forbindelse med koronapandemien, skriver regjeringen i statsbudsjettet.

Grønt hovedprinsipp

Hele virkemiddelapparatet blir i forslaget til statsbudsjett spisset mer inn mot «grønt skifte» og behovet for økt eksport.

«Regjeringen vil derfor innføre et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050», heter det i budsjettforslaget.

Formålet er å bidra til økt omstilling, eksport og industriutvikling i hele Norge, ifølge regjeringen. Blant annet foreslår regjeringen at: 

Saken fortsetter under annonsen
  • Det kommer en ny utlysning under Grønn plattform med en ramme på 600 millioner kroner i perioden 2023 til 2025.

  • Rammen for Innovasjon Norges Grønne vekstlån økes til 900 millioner kroner.

  • Det foreslås økt tilførsel av kapital til Nysnø Klimainvesteringer AS med 100 millioner, til 600 millioner kroner. Siva SF får blant annet 100 ferske millioner til grønne industri- og eiendomsprosjekter

  • Det foreslås også å styrke Innovasjon Norges arbeid med strategiske eksportfremmesatsinger.