Oljefondssjefen ut mot lønnsspiral i næringslivet

– Vi ser mange selskaper med ganske middelmådige resultater har veldig store lønnspakker. Vi ser grådighet nærme seg et nivå vi ikke har sett før, noe som blir veldig kostbart for aksjonærene, sier Nicolai Tangen til Financial Times.

Oljefondet, som i snitt eier 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden, stemmer mot lederlønninger på Intels generalforsamling denne uken. Det samme gjorde de på Apples generalforsamling i mars, der lønnspakken til sjefen i 2021 var beregnet til mellom 91 millioner og 135 millioner dollar.

Eierskapsdirektør Carine Smith Ihenacho i oljefondet, sier de retter søkelyset mot USA fordi det er der de virkelige høytlønte lederne er, men legger til at de også vil se på lønninger i Europa og andre steder.

Medianlønnen til administrerende direktører i S&P 500-selskapene som har rapportert tall for 2021, har økt til 14,4 millioner dollar årlig, en økning fra 13,2 millioner dollar årlig i 2020, ifølge ISS Corporate Solutions.

Vil bare bli verre

Tangen mener problemet bare vil bli verre hvis investorene ikke tar tak.

– Hvis aksjonærene ikke blir strengere på hvordan de stemmer, vil dette bare fortsette. Vi føler til en viss grad at aksjonærene ikke har gjort jobben sin på dette området. Vi merker et stemningsskifte blant de store aksjonærene i verden mot mer gransking og mer krav til innretting, sier han.

– Men hovedansvaret ligger helt klart hos administrerende direktører og styrer, sier Tangen.

Likevel er ikke oljefondsledelsen motstander av alle store lønnspakker og peker på JPMorgan og Amazon der fondet har stemt for langsiktige avlønningspolitiker. I Amazon får sjefen aksjer som utleveres først etter opptil ti år. Målet er å sikre at sjefene har samme insentiver som aksjeeierne.

– Som langsiktig aksjonær foretrekker vi at sjefen har like insentiver som oss.

– Ikke i vår interesse

I en kronikk i Dagens Næringsliv fredag skriver Tangen og eierskapsdirektør Ihenacho at de vil ta et kritisk blikk på amerikanske lederlønninger under årets generalforsamlingssesong.

– Vi vil stramme inn på vår stemmegivning i USA i tilfeller der lønnspakkene er uvanlig store og ikke tilstrekkelig langsiktige, skriver de.

– Oljefondet har lenge stilt seg kritisk til at enkelte selskaper tilbyr altfor store lønnspakker til øverste leder. Som aksjonær er det ikke i vår interesse at selskaper betaler mer enn nødvendig for å motivere gode ledere. En lønnsspiral fører til ytterligere kostnader for oss som aksjonær i mer enn 9.000 selskaper, heter det videre.

– Det viktigste for oss er at ledelsen får samme interesse som aksjonærene, nemlig at selskapet utvikler seg godt på lang sikt og leverer god avkastning.