Norske arbeidsgivere overvåker ansatte uten saklig begrunnelse

Deloitte Advokatfirma har gjennomført en undersøkelse om kontrolltiltak og overvåking i norske virksomheter. Den viser at det sannsynligvis skjer brudd på både arbeidsmiljøloven og personvernforordningen.

Elektronisk overvåkning dreier seg både om arbeidsrett og personvern. Dette gjør det komplisert for virksomheter, ettersom de må etterleve to ulike regelsett.

Deloitte skriver at det kort kan oppsummeres ved å si at arbeidsmiljøloven regulerer bruken av kontrolltiltak, mens personvernregelverket regulerer hva resultatene av kontrolltiltakene kan brukes til.

– Det er en rekke bekymringsverdige funn her. Regelverket kan oppleves lite tilgjengelig og vanskelig å forstå, men det er arbeidsgivers plikt å kjenne til det, sier Bjørn Ofstad, partner og advokat i Deloitte i en pressemelding.

Det finnes ingen tydelig legaldefinisjon av «kontrolltiltak». Mangelen på en klar definisjon i kombinasjon med nye teknologiske verktøy, kan være med på å skape en større usikkerhet enn det som allerede eksisterer.

– Det er særlig urovekkende at hele 34,6 prosent mente at tilfeldig rustesting/alkoholtest ikke var et kontrolltiltak. Dette er et av de mest inngripende kontrolltiltakene som arbeidsgiver kan gjennomføre, og er i de aller fleste tilfeller forbudt å gjennomføre, sier Bjørn Ofstad.

Overvåker telefonen din

Målet med undersøkelsen er å kartlegge om norske arbeidsgivere har tilstrekkelig kunnskap om bruken av kontrolltiltak og elektronisk overvåking.

Det at arbeidsgiveres overvåking av ansatte er et av områdene som fører til flest saker i Datatilsynet, viser at det er et relevant tema å se nærmere på.

I undersøkelsen kommer det frem at mange overvåker ansattes internett- og mobiltelefonbruk.

– Det er oppsiktsvekkende hvor mange virksomheter som overvåker ansattes telefonbruk og hvilke internettsider de besøker, sier Deloitte-advokat Ofstad og legger til:

– Arbeidsgiver må være bevisst på at skillet mellom jobb og fritid er glidende, og at både en mobiltelefon og en jobb-pc i mange sammenhenger vil brukes til private formål, sier Ofstad, som også understreker at det kan være legitime behov for å overvåke internett- og mobilbruk.

Mulig brudd på loven

Sett i lys av pandemiens påvirkning på arbeidslivet, har Deloitte også sett nærmere på kontrolltiltak på hjemmekontor.

Kun 6,6 prosent opplever en økt bruk av kontrolltiltak som følge av hjemmekontor.

– På den ene siden kan det tenkes at arbeidsgiver ikke er klar over at nylig iverksatte tiltak er å regne som kontrolltiltak. På den annen side må man huske at perioden med hjemmekontor også har vært uoversiktlig og tidkrevende, så det kan tenkes at mange arbeidsgivere ikke har hatt kapasitet til å innføre nye tiltak.

Det kan være gode grunner for å innføre kontrolltiltak og overvåking, og undersøkelsen viser også at enkelte opplever positive virkninger av slike tiltak.

Det synes imidlertid å være manglende kjennskap til retningslinjene for bruk av slike tiltak.

– Vi ser at 12 prosent oppgir å ha gjenbrukt opplysninger til et annet formål enn de opprinnelig ble innhentet for. Da er man plutselig på tynn is både sett i lys av arbeidsmiljøloven og personvernforordningen, sier Ofstad.

Dette er en betydelig økning fra 2019-undersøkelsen, hvor 6,4 prosent svarte ja på spørsmålet om de hadde benyttet opplysninger til annet formål enn de originalt ble innhentet for.

Det kan eksempelvis dreie seg om at en virksomheter har elektronisk adgangskontroll, og bruker informasjonen her fra til å registrere tid for den enkelte ansatte.