­Normaliseres det å røyke hasj eller ta amfetamin før man går på jobbfesten?

Når en leder oppdager hasj eller amfetaminbruk hos en ansatt, blir gode råd dyre. Usikkerheten om hva de skal gjøre er stor.

I sommer kunne man lese nyhetsoppslag og høre debatter knyttet til hendelser i arbeidslivet og Forsvaret hvor det er brukt illegale rusmidler på fester.

– Vi registrerer at debatten i etterkant av hendelsene handler om urettferdig behandling og gammeldagse, fordomsfulle holdninger blant arbeidsgivere, som straffer de ansatte som har brukt narkotika i form av oppsigelser og dimitteringer, skriver Camilla Lynne Bakkeng, fag- og kommunikasjonsleder Akan kompetansesenter i en pressemelding.

Trenger ledere, ikke en kompis

Noen hevder også at narkotikabruk særlig blant yngre ansatte, er blitt normalt og at arbeidslivet må finne seg i dette. Samtidig leser man om elever ved videregående skoler som etterlyser voksne som tar ansvar når narkotikabruk oppdages på skolen, registrerer Akan. 

– Disse elevene er morgendagens arbeidstakere. Både de som bruker narkotika og de som etterlyser tydelige grenser. Når vi i Akan kompetansesenter møter unge arbeidstakere, sier de; «Jeg trenger en leder, ikke en kompis!». Det forteller oss at de setter pris på tydelighet, skriver Lynne Bakkeng.

Holdningene til bruk av narkotika, ikke bare cannabis, men også amfetamin og ecstasy, er ifølge Akan mer liberale enn før. De endres med generasjonen, men avhenger også av miljø. 

 Man kan finne høye tall med cannabisrøykere på én videregående skole, men lave tall på skolen i nabokommunen.

– Dette opplever vi også i arbeidslivet. Bedrifter som kontakter oss for veiledning, forteller ofte at det gjelder flere kolleger som bruker narkotika når det dukker opp saker. Det er viktig å understreke at selv om holdningene er liberale, betyr ikke det at det er normalt å røyke hasj eller ta amfetamin før man går på jobb eller på jobbfesten, skriver hun videre.

Bakkeng mener faren ved at arbeidsgivere omtaler det som normalt, er at de ikke tør å reagere eller sette grenser. Like viktig mener hun det er å ikke forveksle grensesetting med straff.

– Det er mye omsorg i å sette grenser og å reagere når grensene brytes. Hvorfor blir dette forvekslet med, og omtalt som straff i denne debatten? Det er som med oppdragelse av barna våre; Vi setter grenser og reagerer, og vi gjør det av kjærlighet.

Ansatte som røyker hasj

Akans erfaring er at arbeidsgivere har et stort ønske og vilje til å hjelpe ansatte med ulike utfordringer, også rusbruk. De strekker seg langt for å beholde sine ansatte. Men det kan aldri gå på bekostning av sikkerheten, arbeidsmiljøet og omdømmet til virksomheten.

– Vi forstår lederne for SFO og barnehagen som ringer oss for å få råd, når de har en ansatt som røyker hasj flere ganger i uken. Deres perspektiv er barnas sikkerhet og trygghet til de voksne.

– Vi forstår også fortvilelsen til direktøren som ringer oss etter sommerfesten hvor de fant hvitt pulver på toalettet. Ingen av de nevnte i disse eksemplene ønsket å si opp de det gjaldt. Tvert imot.

– Men som leder må du være trygg på at ansatte utfører jobben sin med både reaksjonsevne og konsentrasjon intakt. For til syvende og sist er det arbeidsgiver som står ansvarlig for eventuelle konsekvenser som kan komme.

Hun forklarer at det å møte hverandre fri for fordommer skaper rom for en tolerant, romslig og objektiv debatt rundt en utfordrende tematikk.

Slår ikke hånden av arbeidstaker

Narkotikabruk knyttet til jobb og jobbrelaterte sammenkomster, handler om mer enn juridiske perspektiver som hva som er lov og ikke lov.

– Narkotikabruk har også medisinske og sosiale perspektiver som kan medføre negative konsekvenser for personens jobbutførelse. Alle tre perspektivene må tas hensyn til i debatten rundt narkotikabruk i arbeidslivet, skriver Akan.

– Det går an å ha to tanker i hodet samtidig; Å reagere i form av en advarsel og politianmeldelse dersom regelverket brytes, står ikke i veien for samtidig å vise omsorg og tilby hjelp. Det er ingen motsetning i dette. En reaksjon betyr ikke at man slår hånden av, utestenger eller ekskluderer en ansatt. Det betyr at man setter grenser, og tydelig viser hva som er uakseptabelt.